Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rettspsykiatri Introduksjon Karl Heinrik Melle. Disposisjon Forståelse og avgrensing Retten og rollen som sakkyndig Mentalundersøkelsens formelle grunnlag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rettspsykiatri Introduksjon Karl Heinrik Melle. Disposisjon Forståelse og avgrensing Retten og rollen som sakkyndig Mentalundersøkelsens formelle grunnlag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettspsykiatri Introduksjon Karl Heinrik Melle

2 Disposisjon Forståelse og avgrensing Retten og rollen som sakkyndig Mentalundersøkelsens formelle grunnlag Undersøkelsen Vurderingskriterier Særreaksjoner

3 Er spørsmål om tilregnelighet viktig? Kvaliteten av et samfunn kjennetegnes ved måten de behandler sine avvikere på Adekvate utilregnelighetsregler kjennetegner et humant samfunn –Alder –Sykdommer –Hjerneskader –Akutte forbigående forgiftningsreaksjoner Nødrett Nødverge

4 Utgangspunkt Du skal ikke utsette andre for en behandling du selv ikke kunne tenkt deg i tilsvarende situasjon Pragmatisme på andres vegne er en farlig vei å gå

5 Tre tema samtidig - holdes de adskilt? Utilregnelighetsregler Særreaksjoner Den mistenkte lovbryterens behandlings- og ivaretakelsesbehov

6 Utilregnelighet Et juridisk begrep Foreligger det en tilstand forenlig med manglende evne til å vurdere hva som er riktig eller galt, lovlig eller ulovlig?

7 Hvem kan kan straffes? Actus reus – ulovlig handling –det ”objektive” straffevilkår Mens rea – skyldig intensjon –det ” subjektive” straffevilkår

8 Straffeloven av 2005

9 § 20 Tilregnelighet For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er a) under 15 år, b) psykotisk, c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse. Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.

10 Alder som utilregnelighetsgrunn De nordiske land er 15 år straffbarhetsgrensen dvs samme kriminelle lavalder India - 7 år Skottland - 8 år England/Wales - 10 år

11 § 80 Fastsetting av straff under minstestraffen eller til en mildere straffart Straffen kan settes under minstestraffen i straffebudet eller til en mildere straffart når lovbryteren: (…) f)på handlingstidspunktet har en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen, men ikke er psykotisk, g)på handlingstidspunktet er psykisk utviklingshemmet i lettere grad, h)på handlingstidspunktet har en noe mindre sterk bevissthetsforstyrrelse enn den som fritar for straff etter § 20 bokstav d. Er bevissthetsforstyrrelsen en følge av selvforskyldt rus, gjelder dette likevel bare når særdeles formildende omstendigheter tilsier det, (…)

12 § 78 Formildende omstendigheter Ved straffutmålingen skal det i formildende retning især tas i betraktning at: (…) d) lovbryteren på handlingstidspunktet har redusert evne til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen på grunn av psykisk lidelse, psykisk utviklingshemming, bevissthetsforstyrrelse som ikke er en følge av selvforskyldt rus, eller en sterk sinnsbevegelse, (…) Den rettsmedisinske kommisjon har tatt det standpunkt at dette bør være en bevismessig vurdering retten gjør og som ikke skal utredes av sakkyndige. Dette går på ren straffeutmåling.

13 Den juridiske arena

14 Sakens faktum Jus er det eneste fagfelt der kartet alltid er riktig Det retten har funnet bevist er sant

15 Terminologi Sakens faktum Tiden for de påklagede handlinger –presist, eksakt Antagelser om årsakssammenhenger –“Med stor sannsynlighet”, antar, anser, er Vitenskapens kår i forhold “common sense”

16 Retten som teater Et ritual regulert av tradisjon og strenge regler med formål å sikre: –sakens framdrift –belysning av sakens faktum Samtidig “en happening” som følge av –den muntlige tradisjonen –den eneveldige rollen rettens formann har for gjennomføringen –legfolk avgjør utfallet

17 Sakkyndighet

18 I juridisk forstand –en person som oppnevnes av retten for å avgi en sakkyndig uttalelse om et forhold i en sak som rettens medlemmer forøvrig ikke kan forventes å ha tilstrekkelige kunnskaper om Rettspsykiatrisk sakkyndighet har to formål: –Unngå at utilregnelige dømmes – etisk ukomplisert –Utrede grunnlaget for en særreaksjon – etisk problematisk Wikepedia

19 Den sakkyndige og retten Den sakkyndige er rettens rådgiver og veileder Den sakkyndige er underlagt vitneplikt i.e. sakkyndig vitne Uttalelser fra de sakkyndige er aldri bindende for retten I norsk tradisjon er den sakkyndige partsuavhengig

20 Behandlerrollen i retten Behandlerrollen mangler nøytralitet Som behandler kan en uttale seg som sakkyndig vitne Behandler som sakkyndig vitne er ikke upartisk, men har likevel vitneansvar! Troverdighetserklæringer har et uholdbart utgangspunkt –finnes det empiri? –løgndetektor?

21 Sakens faktum og den sakkyndige Faktum i saken er irrelevant Den sakkyndige skal ikke –uttale seg om skyld –om motiv –om rus er selvpåført eller ikke Tolkning er uetisk –selv om helt O.K. i behandling

22 Mentalundersøkelsen

23 Mentalobservasjonens betydning Tilstander som betinger straffrihet, om tilregnelig eller ikke, i.e. omhandler skyldspørsmålet –jf. straffeloven § 20 Tilstander som betinger endret straffereaksjon, i.e. omhandler straffeutmålingen –jf. straffeloven §§ 80 og 78 Tilstander som medfører fare for gjentagelse av straffbare handlinger, i.e. omhandler spørsmålet om særreaksjon –jf. straffeloven §§ 62 (tvungent psykisk helsevern, 63 (tvungen omsorg) og 70 (forvaring)

24 Observasjon Den som observeres er ikke nødt til å samarbeide, det samme gjelder pårørende

25 Primærpsykiatrisk undersøkelse –ingen krav til den sakkyndige ved foreløpig undersøkelse –en sakkyndig Resultat: Primærpsykiatrisk erklæring –ikke beregnet som bevis under hovedforhandling –skal ikke sendes den rettsmedisinske kommisjon, med unntak om den legges fram i retten Straffeprosessloven § 165, 4.ledd

26 Judisiell observasjon Ved judisiell observasjon –krav om to sakkyndige, derav en må være psykiater straffeprosesslovens § 140 – hvem kan være sakkyndig ved judisiell observasjon straffeprosesslovens § 139,1.ledd – hvor mange sakkyndige ved judisiell observasjon Resultat: Rettspsykiatrisk erklæring Straffeprosessloven - §§ 166 og 167 –§ ledd - fremstilling ved politiet –§ 167 regulerer innleggelse i sykehus

27 Den Rettsmedisinske Kommisjon Intensjon - kvalitetssikre skriftlige sakkyndige erklæringer for retten –Straffeprosessloven § 147 og Forskrift for Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) Ved avvikende muntlig forklaring skal skriftlig referat sendes DRK

28 Forsøk på begrepsavklaring

29 Hva skal barnet hete? Alvorlig sinnslidelse er ikke synonymt med psykose Alvorlig sinnslidelse er ikke synonymt med sinnssykdom Alvorlig sinnslidelse er ikke synonymt med psykotisk Psykotisk er ikke synonymt med psykose Psykotisk er ikke synonymt med psykotisk

30 Undersøkelsen

31 Hvordan tilnærme seg den som skal undersøkes? Dette er ikke behandling! Heller ikke det motsatte Vær høflig, nøytral Start alltid med informasjon: –Vis oppnevning –Forklar utdannelsen din –Forklar sakkyndiges rollen – partsuavhengig –Forklar at du IKKE! har taushetsplikt på vanlig måte ved hjelp av eksempler

32 Intervjuet Har den undersøkte brev og besøksforbud? Har den undersøkte forklart seg om tiden for de påklagede handlinger til politiet? Legg det opp som et godt klinisk intervju –La observanden forklare seg i egne ord –Spør åpent, unngå ledende spørsmål –bruk til slutt en strukturert mal for å dekke alt Snakker observanden deg etter munnen? Svarer observanden strategisk? Virker observanden instruert?

33 Psykotisk En alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen, men ikke er psykotisk Straffeloven § 20 bokstav b

34 Catch 22 De som prøver å fremstå psykotisk er det ikke De som prøver å fremstå upsykotisk kan være det

35 Psykotisk Er observanden gjennomført? Prøver observanden å skjule noe? Forklarer observanden sin egen tilstand? Er observanden argumenterende for egne symptom?

36 Alvorlig psykisk lidelse … Tett opptil psykotisk Typisk schizofreni som behandles med antipsykotisk medikasjon Alvorlig hypomani m.m

37 Psykisk utviklingshemmet i høy grad Lettere psykisk utviklingshemmet Straffeloven § 20 c Straffeloven § 80 g

38 Psykisk utviklingshemming Tegn på psykisk utviklingshemming? –Alltid evnemåling som f. eks WAIS og en adaptiv funksjonsvurdering –Av og til nevropsykologisk utredning Det er funksjonsnivået som avgjør - ikke IQ-målet Ikke samsvar mellom strafferett og ICD10 (hemmet vs. hemming) IQ under ca ”Psykisk utviklingshemmet i høy grad” –Straffeloven § 20 ledd – utilregnelig, går straffri –Tilsvarer F71 - Moderat psykisk utviklingshemming, men også nedre del av F70 - Mild psykisk utviklingshemming etter ICD10 IQ mellom ca 55 og 75 - ”Lettere psykisk utviklingshemmet” –Straffeloven § 80 - tilregnelig, men endret eller nedsatt straff –Tilsvarer øvre del av F70 - Mild psykisk utviklingshemming etter ICD10

39 Sterk bevissthetsforstyrrelse En noe mindre sterk bevissthetsforstyrrelse enn den som fritar for straff etter § 20 bokstav d Straffeloven § 20 d Straffeloven § 56 c

40 Bevissthetsforstyrrelser Nye betegnelser på de samme begrepene fom. 1. oktober 2015 ”Bevisstløs” erstattes med ”sterk bevissthetsforstyrrelse” ”Sterk bevissthetsforstyrrelse” erstattes med ”en noe mindre sterk bevissthetsforstyrrelse enn den som fritar for straff etter § 20 bokstav d” Glidende overganger, ingen klare grenser Psykogene Organiske På tiden for de påklagede handlinger

41 Bevissthetsforstyrrelse eller ikke? Døråpneren: –Amnesi, helt eller delvis er døråpner Nøkkelbegrep: –Manglende evne til innprenting Hjelpemiddel: –Tegn til manglende erindring –Tegn til manglende resonnering –Tegn til manglende samhandling med andre Er det holdepunkt for resonnering, kompliserte eller sekvensielle handlinger erindring i ettertid osv? Ingen er bevisstløs i rettspsykiatrisk forstand om de har vist evne til innprenting, gjenkalling eller andre tegn på resonnering på tiden for de påklagede handlinger

42 Særreaksjon Straffeloven §§ 62-65, 40-47

43 Alvorlig forbrytelse: - alvorlig voldsforbrytelse - seksualforbrytelse - frihetsberøvelse - ildspåsettelse - annen alvorlig forbrytelse som krenker liv, helse, frihet ELLER Nærliggende fare for gjentakelse av en alvorlig forbrytelse Mindre alvorlig forbrytelse: - voldsforbrytelse - seksualforbrytelse - frihetsberøvelse - ildspåsettelse - annen forbrytelse som krenker liv, helse, frihet Tidligere har begått alvorlig forbrytelse: - alvorlig voldsforbrytelse - seksualforbrytelse - frihetsberøvelse - ildspåsettelse - annen alvorlig forbrytelse som krenker liv, helse, frihet Nær sammenheng mellom den mindre alvorlig forbrytelse og den tidligere alvorlig forbrytelse Særlig nærliggende fare for gjentakelse av en alvorlig forbrytelse SÆRREAKSJON FORVARING TILREGNELIG SÆRREAKSJON TVUNGEN PSYKISK HELSEVERN PSYKOTISK eller BEVISSTLØS SÆRREAKSJON TVUNGEN OMSORG PSYKISK UTVIKLINGSHEMMET I HØY GRAD Ila fengsel Trondheim fengsel Bredtveit fengsel De Regionale Helseforetak (forskjellige praksis i regionene) Sentral Fagenhet for tvungen omsorg UTILREGNELIG Anses nødvendig for å verne samfunnet utarbeidet 9/2003 av: Emmanuel Revis, Sentral fagenhet for tvungen omsorg Inger-Lise Hognerud, kompetansesenter Bergen SENTRAL FAGENHET FOR TVUNGEN OMSORG

44 Forvaring Samfunnet kan ikke sikres tilstrekkelig med vanlig tidsbestemt straff

45 Dom til tvungent psykisk helsevern Personer som er fritatt for straff etter § 20 bokstav b –kan dømmes til særreaksjonen ”tvungent psykisk helsevern” (kapittel 5 i PHL) –”ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen sammenholdt særlig med lovbryterens atferd, sykdomsutvikling og psykisk funksjonsevne” Helseforetakene må stille opp med et adekvat psykiatrisk behandlingstilbud for den dømte Varigheten av det tvungne psykiske helsevern skal være så lenge som premissene for dommen er oppfylt – det vil si alt fra tre uker til livsvarig innleggelse

46 Dom til tvungen omsorg Personer som er fritatt for straff etter § 20 bokstav c –kan dømmes til særreaksjonen ”tvungen omsorg” –”ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen sammenholdt særlig med lovbryterens atferd, sykdomsutvikling og psykisk funksjonsevne” Dømt til omsorg –Fagenhet ved regional sikkerhetsavdeling Brøset –Skal i all hovedsak skje i hjemkommunen Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 regulerer sivilrettslig tvang i forhold til PU

47


Laste ned ppt "Rettspsykiatri Introduksjon Karl Heinrik Melle. Disposisjon Forståelse og avgrensing Retten og rollen som sakkyndig Mentalundersøkelsens formelle grunnlag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google