Hva bør være bestemmende? Systemutvikling: Hva bør være bestemmende? (og hvem bør bestemme?) Dag Wiese Schartum Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter.

Presentasjon om: "Hva bør være bestemmende? Systemutvikling: Hva bør være bestemmende? (og hvem bør bestemme?) Dag Wiese Schartum Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva bør være bestemmende? Systemutvikling: Hva bør være bestemmende? (og hvem bør bestemme?) Dag Wiese Schartum Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter for rettsinformatikk, UiO

2 Perspektiver på forvaltningens informasjonssystemer Informasjonssystemer er bærende for alle forvaltningsprosesser; derfor systemutvikling en av de viktigste arenaene for påvirkning og bestemmelse av hvorledes fremtidens forvaltning skal bli; alle med interesse for morgendagens forvaltning, bør søke å påvirke anskaffelse, tilpasning, vedlikehold og nyutvikling av forvaltningens informasjonssystemer

3 Teknologisk Organisatorisk Økonomisk Juridisk Arbeidsmiljø

4 Hvordan kan systemutviklingsprosessen påvirkes? Systemutvikling i tre hovedfaser 1.Forutgående prosess, frem til mandat – Økonomiske og tids rammer – Kontekst og avhengigheter – Særlig prioriterte mål og krav – Organisering, kompetanse og metode 2.Selve systemutviklingsarbeidet – Fastlegge implikasjonene av mål og krav; valg av virkemidler; prioriteringer; endringshåndtering mv 3.Godkjenning av utviklet løsning – Reell utøvelse av myndighet (ikke kun formaliteter og sandpåstrøing) Antagelser om sammenhenger mellom fasene  Mandatet kan og bør være et sentralt styringsredskap som sikrer politisk styring av systemutviklingsarbeidet  Sluttgodkjenningen den minst viktige: veien blir til mens man går og blir stort sett liggende der den er lagt

5 Nærmere om krav og mål Mange krav/mål blir stilt til morgendagens informasjonssystemer: Effektive, brukervennlige, samordnede og sikre systemer, ivareta personvern (mv) Mange ytterligere krav/mål kan stilles: Rettsriktige, transparente, etterprøvbare og kompetanseutviklende systemer (mv) To avgjørende problemer: – Mange krav/mål er så vage at de gir liten retning – I møte med mothensyn blir vage mål uten særlig styringseffekt Forutsetninger for mulig gjennomslag: – For mange krav/mål blir uhåndterlig – Krav/mål må angis med klare referanser som gir retning og innhold – Hver gruppe krav/mål må gis en egen prosess i utviklingsarbeidet – Krav/mål uten egen prosess, og støtte av særlig kompetanse og metoder i utviklingsarbeidet, vil lett få liten innflytelse

6 Eksempel: Mål og krav begrunnet i arbeidsliv Lov- og avtalerammen må angis mest mulig konkret i mandatet Mål/krav må angis på konkret nivå med klar retning – ”Alt godt” er lite brukelig: Systemet skal sikre et godt arbeidsmiljø – Mer konkret nivå og retning: Systemet skal: ˗Gi saksbehandlere bedre støtte for saksbehandlingen og gi grunnlag for økt kompetanse gjennom bruk ˗Gi saksbehandlere mest mulig direkte og fullstendig tilgang til opplysninger i systemet om egen person ˗For å få særlig effekt må arbeidsmiljøspørsmål ˗inngå i mandatet ˗identifiseres som egen prosess med egne beslutninger, ˗knyttes til særskilte kompetanse- og metodekrav ˗være eget beslutningspunkt ved godkjenning av ferdig system

7 Konklusjon Systemutvikling er den viktigste beslutningsarenaen når morgendagens forvaltning skal formes Stor vekt bør legges på å gi spesifikke rammer og føringer i mandat for arbeidet og bruke mandatet aktivt gjennom hele arbeidet Nærliggende for fagbevegelsen å kreve at arbeidsmiljøspørsmål behandles innen en egen beslutningsprosess med konkrete krav og mål, egne metoder, og særlige kompetansekrav mv