Ikke-medikamentell behandling ved lett demens Anne Brækhus Geriatrisk avdeling Ullevål sykehus.

Presentasjon om: "Ikke-medikamentell behandling ved lett demens Anne Brækhus Geriatrisk avdeling Ullevål sykehus."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Ikke-medikamentell behandling ved lett demens Anne Brækhus Geriatrisk avdeling Ullevål sykehus

3 Definisjon Behandling: terapi, pleie Lett demens: svikt i hukommelsesfunksjon og i intellektuelle evner er omfattende nok til å gå ut over dagliglivets aktiviteter, men ikke så alvorlig at det er uforenlig med å bo alene

4 Målsetting med behandling kompensere for egenomsorgssvikt oppnå funksjon på et høyest mulig nivå

5 Dagliglivets aktiviteter - pasienter med lett demens (MMS  18, N=265) klarer med klarer ikke mye hjelp Ta hånd om egen økonomi 22% 41% Holde orden på egne medisiner 12% 24% Matstell 22% -

6 Terapi rettet mot pasienten Informasjon om demenssykdommen Identifisering og optimal behandling av annen somatisk sykdom Medikamentseponering Praktiske hjelpemidler Hukommelsestrening Psykoterapeutisk intervensjon Atferdsbehandling ved depresjon Støttegrupper

7 Terapi rettet mot pasienten Informasjon om demenssykdommen Identifisering og optimal behandling av annen somatisk sykdom Medikamentseponering Praktiske hjelpemidler Hukommelsestrening Psykoterapeutisk intervensjon Atferdsbehandling ved depresjon Støttegrupper

8 Somatisk sykdom Personer med demens har ofte andre sykdommer som kan forsterke den kognitive svikten Demens medfører ofte problemer vedrørende diagnostikk, behandling og oppfølging av andre sykdommer Økt risiko for: ….lårhalsbrudd ….delir (akutt forvirring)

9 Terapi rettet mot pasienten Informasjon om demenssykdommen Identifisering og optimal behandling av annen somatisk sykdom Medikamentseponering Praktiske hjelpemidler Hukommelsestrening Psykoterapeutisk intervensjon Atferdsbehandling ved depresjon Støttegrupper

10 Medikamentbehandling OBS! Mange legemidler har kognitiv svikt som bivirkning Ikke medisindosett Alle legemidler skal ha en klar indikasjon All medisinering må vurderes jevnlig

11 Terapi rettet mot pasienten Informasjon om demenssykdommen Identifisering og optimal behandling av annen somatisk sykdom Medikamentseponering Praktiske hjelpemidler Hukommelsestrening Psykoterapeutisk intervensjon Atferdsbehandling ved depresjon Støttegrupper

12 Terapi rettet mot pasienten Informasjon om demenssykdommen Identifisering og optimal behandling av annen somatisk sykdom Medikamentseponering Praktiske hjelpemidler Hukommelsestrening Psykoterapeutisk intervensjon Atferdsbehandling ved depresjon Støttegrupper

13 Hukommelsestrening Zanetti O, et al. Procedural memory stimulation in Alzheimer’s disease: impact of a training programme. Acta Neurol Scand 1997. N=10 friske eldre N=10 pasienter med demens av Alzheimers type Metode: Trening i ADL-aktiviter i tre uker Resultater: Signifikant bedring både i trenede og ikke-trenede aktiviteter

14 Terapi rettet mot pasienten Informasjon om demenssykdommen Identifisering og optimal behandling av annen somatisk sykdom Medikamentseponering Praktiske hjelpemidler Hukommelsestrening Psykoterapeutisk intervensjon Atferdsbehandling ved depresjon Støttegrupper

15 Psykoterapeutisk intervensjon Haupt M. Psychoterapeutic intervention in dementia. Dementia 1996. Modell: Mediator-sentrert interaktiv terapi 1.Continuity of life 2.Competence 3.Congruence 4. Communication

16 Terapi rettet mot pasienten Informasjon om demenssykdommen Identifisering og optimal behandling av annen somatisk sykdom Medikamentseponering Praktiske hjelpemidler Hukommelsestrening Psykoterapeutisk intervensjon Atferdsbehandling ved depresjon Støttegrupper

17 Atferdsbehandling ved depresjon Teri L, et al. Behavioural treatment of depression in dementia patients: a controlled clinical trial. J Gerontol 1997. Materiale: –72 pasienter og pårørende Metode: 1) pårørende problemløsende 2) pasienthyggelige aktiviteter Resultater: bedring av depressive symptomer

18 Terapi rettet mot pasienten Informasjon om demenssykdommen Identifisering og optimal behandling av annen somatisk sykdom Medikamentseponering Praktiske hjelpemidler Hukommelsestrening Psykoterapeutisk intervensjon Atferdsbehandling ved depresjon Støttegrupper

19 LaBarge E & Trtanj F. A support group for people in the early stage of dementia of the Alzheimer type. J Appl Gerontol 1995. Inklusjonskriterier: –mild demens –sykdomsinnsikt –evne til å delta i gruppe Metode: –kvalitativ, prosessorientert

20 Støttegrupper Terapeutisk effekt: …..dele erfaringer med likesinnede emosjonell støtte sosial isolasjon ønske om å ”utdanne” familien …..oppklare misforståelser …..avlive myter …..diskusjon om praktiske hjelpemidler …..råd om mestring av sykdommen …..humor som mestringsstrategi

21 Pårørende ”The hidden victims of the disease”

22 Pårørendes ønske om diagnose »Å få en demensdiagnose …. Veldig/ekstremt viktig gjør at jeg vet hva som er galt med min ektefelle88%  gjør at jeg kan utelukke andre grunner til hukommelses- og atferdsproblemer82%  gjør at jeg kan få informasjon om sykdommen80% Connell CM & Gallant MP. J Am Geriatr Soc 1996;44:1003-1009.

23 Endring i atferd - pasienter med lett demens (MMS  18) Rastløs, urolig Trist, lei seg og deprimert Starter aldri en meningsfull samtale Aktiviserer seg ikke selv med meningsfulle gjøremål

24 Pårørendebelastning N= 92 ektefeller, MMS  18 ofte/alltid Er det vanskelig å dra på ferie? 36% Hvor mye går omsorgen ut over ditt sosiale liv? 27% Er søvnen blitt forstyrret? 25% Blir du noen gang deprimert over situasjonen du befinner deg i? 25%

25 Pårørende Informasjon Praktiske råd Mestringsstrategier Kommunikasjon

26 Effekt av tidlig intervensjon Brodaty H, et al. Time until institutionalization and death in patients with dementia. Arch Neurol 1993. Materiale: –N=91 Intervensjonsgruppe –Kontrollgruppe Metode: –10 dagers intervensjon –Oppfølging hvert år i inntil 5 år Resultater: –signifikant færre innleggelser i sykehjem i intervensjonsgruppen

27 Pårørende Informasjon Praktiske råd Mestringsstrategier Kommunikasjon

28 Praktiske råd Holde orden, fast plass kan hjelpe Godt lys, eventuelt nattlys Hjelpe pasienten til å bruke dagbok, daglig timeplan, lett synlige kalendere og klokker Tillempe pasientens omgivelser for å optimalisere vedkommendes funksjon Fjerne kilder som forvirrer Sjekklister, skriftlige beskjeder om enkle sikkerhetsforanstaltninger Merkelapper der mye brukte gjenstander lagres, skriftlige retningslinjer, kjente møbler og bilder Regelmessighet, faste rutiner, kjente omgivelser Notatblokk ved telefonen

29 Pårørende Informasjon Praktiske råd Mestringsstrategier Kommunikasjon

30 Pårørende Informasjon Praktiske råd Mestringsstrategier Kommunikasjon

31 Kommunikasjon - vanskeligheter Årsak: –Nedsatt korttidshukommelse –Nedsatt innlæringsevne –Nedsatt oppmerksomhet –Nedsatt konsentrasjon –Nedsatt tidsorientering –Ordfinningsproblemer Metode: –Snakk langsomt –Korte ord –Enkle, korte setninger –Bruk substantiv, ikke pronomen –Ett spørsmål om gangen –Ikke bruk ”husker du…..” –Hjelp til med ord, ikke ta over samtalen –Færre valgmuligheter –Del opp ”kommandoer”

32 Konklusjon Demenssykdom innebærer tap av mange, men langt nær alle funksjoner Enkle strategier / tiltak kan ha effekt

33 Vaskulær demens - prevalens Skoog I, et al. A population study of dementia in 85 years old. N Eng J Med 1993. –Vaskulær demens: 46.9% –Demens av Alzheimers type: 43.5% Evans DA, et al. Prevalence of Alzheimer’s disease in a community population of older persons. Higher than previously reported. JAMA 1989. –Demens av Alzheimers type: ”nesten alle”

34 Multiinfarkt demens MID - ikke eneste form for VaD Esiri MM, Wilcock GK. Neuropathological assessment of the lesions of significance in vascular dementia. J Neurol Neurosurg Psychiatry 1997. Synergistisk eller additiv effekt? Størrelse av lesjoner?

35 Leukoaraiose Synonymer: white matter changes, ischemisk nekrose, senil lekoencephalopaty CT funn: nedsatt tetthet periventrikulært Forekomst: –70-80% av DAT-pasienter –70-80% av VaD-pasienter –25% av eldre uten kognitiv svikt