Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Introduksjon til kognisjonsvitenskaper 5. forelesning

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Introduksjon til kognisjonsvitenskaper 5. forelesning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjon til kognisjonsvitenskaper 5. forelesning

2 Språk Situasjonsuavhengig Situasjonsuavhengig Tilfeldig forhold mellom form og betydning Tilfeldig forhold mellom form og betydning Rekursivt Rekursivt Unikt for mennesket Unikt for mennesket

3 Koko

4

5 Rekursjon i språk Dorothea druknet henne i en bøtte vann. Dorothea druknet henne i en bøtte vann. Dorothea, som møtte den slemme heksa på vestfronten, druknet henne i en bøtte vann. Dorothea, som møtte den slemme heksa på vestfronten, druknet henne i en bøtte vann. Dorothea, som møtte den slemme heksa på vestfronten der hennes søster ble drept, druknet henne i en bøtte vann. Dorothea, som møtte den slemme heksa på vestfronten der hennes søster ble drept, druknet henne i en bøtte vann. …

6 Innkorporering fra venstre Kanarifuglen liker frø. Kanarifuglen liker frø. [Sjefen]s kanarifugl] liker frø. [Sjefen]s kanarifugl] liker frø. [[Søsterens sjef] s kanarifugl ] liker frø. [[Søsterens sjef] s kanarifugl ] liker frø. [[[ Petters søster]s sjef]s kanarifugl] liker frø [[[ Petters søster]s sjef]s kanarifugl] liker frø

7 Innkorporering fra høyre Magnus sa at han hadde løyet. Magnus sa at han hadde løyet. Magnus sa [at Anne trodde [at han hadde løyet]]. Magnus sa [at Anne trodde [at han hadde løyet]]. Magnus sa [at Anne trodde [at Nina mente [at han hadde løyet]]] Magnus sa [at Anne trodde [at Nina mente [at han hadde løyet]]]

8 Innkorporering fra midten Musa unnslapp. Musa unnslapp. Musa [som katten jaget] unnslapp. Musa [som katten jaget] unnslapp. Musa [som katten [som hunden bet] jaget] unnslapp. Musa [som katten [som hunden bet] jaget] unnslapp. Setter stort press på arbeidsminnet! Setter stort press på arbeidsminnet!

9 Et uendelig antall setninger produseres med endelige ressurser  evidens for rekursjon og språkregler Et uendelig antall setninger produseres med endelige ressurser  evidens for rekursjon og språkregler

10 Språkregler Normative regler Normative regler Deskriptive regler Deskriptive regler

11 Mentale regler *Har spist opp ikke alle pølsene Arne. *Har spist opp ikke alle pølsene Arne. Arne har ikke spist opp alle pølsene. Arne har ikke spist opp alle pølsene. *Han kanskje kommer i morgen. *Han kanskje kommer i morgen. Han kommer kanskje i morgen. Han kommer kanskje i morgen.

12 Lingvistisk kompetanse Eksempler: Eksempler: V2-fenomenet: finitt verbal står alltid på andre plass i utsagnssetninger i alle germanske språk bortsett fra engelsk. V2-fenomenet: finitt verbal står alltid på andre plass i utsagnssetninger i alle germanske språk bortsett fra engelsk. Fonologiske regler: ingen norske ord kan begynne med lydene /  / eller /  /. Fonologiske regler: ingen norske ord kan begynne med lydene /  / eller /  /.

13 Lingvistiske disipliner Fonetikk og fonologi Fonetikk og fonologi Morfologi kjerne- Morfologi kjerne- Syntaks disipliner Syntaks disipliner Semantikk Semantikk Diakron lingvistikk Diakron lingvistikk Sosiolingvistikk Sosiolingvistikk Psykolingvistikk Psykolingvistikk

14 Teoretiske tilnærminger til lingvistikk Før 1900: historisk-komparativt paradigme Før 1900: historisk-komparativt paradigme Etter 1900: fokus på språkenes interne struktur og prinsippene som styrer denne. Saussures distinksjon mellom langue og parole (kompetanse og utførelse) Etter 1900: fokus på språkenes interne struktur og prinsippene som styrer denne. Saussures distinksjon mellom langue og parole (kompetanse og utførelse)

15 Noam Chomsky (1928 -) Syntactic structures (1957) Syntactic structures (1957) Aspects of the theory of syntax (1965) Aspects of the theory of syntax (1965) Fokus tilbake på mentale regler, lingvistisk kompetanse Fokus tilbake på mentale regler, lingvistisk kompetanse Fra frasestrukturgrammatikk til mer kompliserte grammatikker med flere ulike ”lag” Fra frasestrukturgrammatikk til mer kompliserte grammatikker med flere ulike ”lag”

16 Fraser Frase: en syntaktisk enhet som må opptre samlet i setningen. Frase: en syntaktisk enhet som må opptre samlet i setningen. De åtte speiderne ble borte. De åtte speiderne ble borte. Borte ble de åtte speiderne. Borte ble de åtte speiderne. *De åtte borte ble speiderne. *De åtte borte ble speiderne.

17 En frasestrukturgrammatikk Speiderne bygde en hytte. Speiderne bygde en hytte. S  N V (Art) N. S  N V (Art) N. De gamle speiderne bygde en hytte. De gamle speiderne bygde en hytte. S  (Art) (Adj) N V (Art) N. S  (Art) (Adj) N V (Art) N. De målbevisste gamle speiderne bygde en hytte. De målbevisste gamle speiderne bygde en hytte. S  (Art) (Adj*) N V (Art) (Adj) N. S  (Art) (Adj*) N V (Art) (Adj) N.

18 Oppdeling i fraser gir en mer økonomisk og fleksibel fremstilling. Oppdeling i fraser gir en mer økonomisk og fleksibel fremstilling. S  NP VP. S  NP VP. NP  (Art) (Adj*) N. NP  (Art) (Adj*) N. VP  V. VP  V. VP  V NP. VP  V NP.

19 Leksikalske regler N  [speiderne, musene, bil, hette] N  [speiderne, musene, bil, hette] Art  [de, en] Art  [de, en] Adj  [gamle, gammel, målbevisste, målbevisst] Adj  [gamle, gammel, målbevisste, målbevisst] V  [bygde, spiste, sovnet] V  [bygde, spiste, sovnet]

20 Output fra grammatikken En mus sovnet. En mus sovnet. En gammel målbevisst hette spiste. En gammel målbevisst hette spiste. Musene bygde en bil. Musene bygde en bil. *De målbevisst mus bygde. *De målbevisst mus bygde.

21 Mange ulike grammatikker kan gi opphav til samme språklige output. I siste instans må derfor empirisk etterprøving til for å finne frem til den mentale grammatikken. Mange ulike grammatikker kan gi opphav til samme språklige output. I siste instans må derfor empirisk etterprøving til for å finne frem til den mentale grammatikken.

22 I hvilken grad er vi spesialisert for språklæring fra fødselen? I hvilken grad er vi spesialisert for språklæring fra fødselen? Hvor uavhengig er språkevnen av andre kognitive evner? Hvor uavhengig er språkevnen av andre kognitive evner?


Laste ned ppt "Introduksjon til kognisjonsvitenskaper 5. forelesning"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google