Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Organiseringen av staten 17. februar 2016 Dosent Ingun Sletnes.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Organiseringen av staten 17. februar 2016 Dosent Ingun Sletnes."— Utskrift av presentasjonen:

1 Organiseringen av staten 17. februar 2016 Dosent Ingun Sletnes

2 Utgangspunkter Utgangspunktet konstitusjonelt er at Kongen, dvs. regjeringen, leder statsforvaltningen, jf. Grl § 3 og Grl. §§ 27 flg. Stortingets rolle; har stor mulighet til å utøve innflytelse gjennom at Stortinget gir lover og har bevilgningsmyndigheten, men har også kontrollbeføyelser, se Grl. § 75. Stortinget kan også treffe anmodningsvedtak, disse er ikke rettslig bindende, men kan politisk være meget viktige Staten er stor og omfatter departementer, direktorater, fylkesmann, universiteter og høgskoler osv. Kommunene er ikke en del av statsforvaltningen De ulike statlige organene står i en rangordning under regjeringen og det enkelte departement Høyrere statsorganer har i utgangspunktet instruksjonsmyndighet over lavere statsorganer, men her har vi en god del unntak Det konstitusjonelle ansvaret for statlig forvaltning hviler på regjeringen og den enkelte statsråd, disse må gå av hvis Stortinget uttrykker mistillit, se Grl. § 15 2

3 Hvordan reguleres organiseringen av staten? I utgangspunktet bestemmer regjeringen organiseringen av staten Organiseringen av staten inngår i forvaltningspolitikken som gjennomføres blant annet gjennom regjerings-, departementsvedtak Organiseringen er til dels også lovregulert Eksempler på lover om organisering av statlig virksomhet er; - NAV-loven - Universitets- og høgskoleloven - Forskningsetikkloven Eksempler på lover som regulerer statlig organisering meget kortfattet; - barnevernloven, se § 2-2 – bufetat (Bufetat er styrt av bufdirektoratet) - helsetilsynsloven En del lover forutsetter at et organ fins, uten at lovgivningen gir regler om organiseringen av organet, se for eksempel forurensingsloven § 81 som forutsetter at Miljødirektoratet fins Prinsipper for organisering av statlig sektor ble senest drøftet på generell basis i St. meld. nr. 19 ( ), vedtatt i Stortinget i

4 Hvordan ser staten ut? Det er ulike måter å systematisere statlig virksomhet på Kan systematiseres etter hierarki etter tilknytningsform Som ordinære eller uavhengige forvaltningsorganer Eller på andre måter 4

5 Inndeling etter hierarki Regjeringen Sentralforvaltningen - Departementene - Direktoratene mm. pr i alt 61 Regionalforvaltning - Fylkesmannen - tolldistrikter, fylkesnemndene, Bufetat regionalt, NAV fylke, Lokalforvaltning - f.eks. statlig del av NAV kontorene 5

6 Nærmere om regjeringen og departementene Regjeringen – en del av forvaltningen? Regjeringens hovedoppgaver Regjeringskonferanser og vedtaksform Statsrådene og departementene – se Grl. § 12 Departementenes hovedoppgaver Utviklingstrekk 6

7 Nærmere om direktoratene Hva gjør direktoratene? Eksempler på direktorater Utviklingstrekk 7

8 Fylkesmannen 17 fylkesmenn Oppgaver; følger dels av lov og dels av instrukser og delegasjonsvedtak Kort om fylkesmannsinstruksen Kort om styring av fylkesmannen 8

9 Inndeling av offentlig sektor og statlige virksomheter etter tilknytningsform 9 Kilde: St.meld. nr. 19 ( ) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap s. 17.

10 Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter Innebærer en form for fristilling Har større økonomisk handlefrihet Eksempler; - Universiteter og høgskoler - Forskningsinstitutter 10

11 Forvaltningsbedrifter Slike har vi fire av i dag; - GIEK - Statsbygg - Statens kartverk - Statens pensjonskasse 11

12 Inndeling uavhengighet Uavhengige tilsyn Uavhengige klageorganer etc. Uavhengige konfliktløsningsorganer Uavhengige organer justisforvaltningen Annet Hvorfor uavhengighet? 12

13 Organisasjons- og instruksjonsmyndigheten Organisasjons- og instruksjonsmyndigheten bygger på en hierarkisk organisering Organisatoriske bestemmelser gir kompetanse, men kan også være pliktregler Instrukser skaper plikter Instrukser kan være generelle eller individuelle Grensen kan være uklar, navnet er ikke avgjørende se for eksempel Regjeringsinstruksen som gir organisatoriske bestemmelserRegjeringsinstruksen 13

14 Organisasjonsmyndigheten Grunnloven Regjeringens alminnelige kompetanse Regjeringens alminnelige organisasjonsmyndighet kan begrenses ved lov Grl. § 12 binder dog Stortinget mht departementsstrukturen, den bestemmer Regjeringen Stortinget kan opprette direktorater etc. Delt organisasjonskompetanse mellom regjeringen og Stortinget, lov går foran Stortingets bevilgningsmyndighet begrenser kompetansen Departementenes organisering, se bl. annet reglementet for departementenes organisasjon og saksbehandling reglementet for departementenes organisasjon og saksbehandling 14

15 Instruksjonsmyndigheten Regjeringens instruksjonsmyndighet - må utøves ved kgl. res, se for eksempel instruks til direktoratet for samfunnssikkerhet og instruksen for fylkesmannendirektoratet for samfunnssikkerhet Departementets instruksjonsmyndighet - ingen formkrav - utøves på ulike måter, tildelingsbrev er vanlig - økonomi-instrukser - rundskriv etc.ildelingsbrev Instrukser ved bruk av elektroniske skjemaer Uavhengige forvaltningsorganer som domstoler og egne rettssubjekter som kommuner kan i utgangspunktet ikke instrueres av staten Hva vil det si å være uavhengig? Må vurderes avhengig av sammenhengen Kan være sagt tydelig i lovs form, eksempler Typetilfeller Delt instruksjonsmyndighet, typisk delt mellom administrativ og faglig instruksjonsmyndighet, for eksempel fylkesmannen, - se instruksen § 1 Klageinstanser og instruksjonsrett Hva med situasjoner der skjønnsmessige kompetanse i lov er lagt til underordnede forvaltningsorganer? Brudd på instrukser 15


Laste ned ppt "Organiseringen av staten 17. februar 2016 Dosent Ingun Sletnes."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google