Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertSunniva Bråthen Endret for 7 år siden
1
Bilete som støtte til elevane si forklaring Energi frå havet
2
Fokusspørsmål 1: Bølgjene set ei vassøyle inne i egga i rørsle
3
Tidevassenergi Tidevatnet strøymer ut og inn eit sund, og ein turbin formar energien i tidevatnet om til elektrisk energi
4
Potensialet for bølgje- og tidevassenergi
5
Utnytting av saltkraft: Ferskvann som strøymer gjennom ein membran til saltvatn (osmose), og trykkskilnanden driv ein turbin.
6
Solenergi til elektrisk energi Speglane rettar seg mot eit punkt, og kan gje høg nok temperatur til å forme om solenergien til elektrisk energi. Vatn fordampar og driv ein dampturbin som igjen driv ein generator.
7
SolcellerSolceller: Cellen er ofte laga av silisium, som frigjer elektron når det vert utsett for sollys. Elektrona driv ein straumkrins.Elektrona driv ein straumkrins
8
Solvarmeanlegg
9
Bioenergi: CO2-nøytral energikjelde Tradisjonell bioenergi: Vedfyring Moderne bioenergi har eit stort potensiale i Noreg: Til dømes vassboren varme i bedrifter, fabrikker og institusjonar. No 6%, men kan dekkje opp til 20-25 % av energibehovet vårt, som i nabolanda våre. Elektrisk energi frå varmekraftverk, når det vert vassdamp som driv ein turbin og ein generator. Metangass frå avfall utan tilførsel av oksygen, kan brukast til både oppvarming og produksjon av elektrisk energi.
10
Geotermisk energi Geo: Jord Termisk: Temperatur Temperaturen stig med 30-35 Celcius for kvar kilometer nedover i jordskorpa. I dag blir det produsert straum frå jordvarme i rundt 20 land: USA, Filippinane, Mexico, Italia, New Zealand og Island.
11
Varmepumpe
12
Brencelceller
13
Kvifor er energiforbruket så ulikt?
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.