Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Seniorforsker Paal Krokene, Skog og landskap Fagsamling, fylkesskogmestrene, Selbusjøen, Sør-Trøndelag, 31. aug. 2011 Granbarkbillen – Biologi og mottiltak.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Seniorforsker Paal Krokene, Skog og landskap Fagsamling, fylkesskogmestrene, Selbusjøen, Sør-Trøndelag, 31. aug. 2011 Granbarkbillen – Biologi og mottiltak."— Utskrift av presentasjonen:

1 Seniorforsker Paal Krokene, Skog og landskap Fagsamling, fylkesskogmestrene, Selbusjøen, Sør-Trøndelag, 31. aug Granbarkbillen – Biologi og mottiltak Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum

2 Problem: Larveutvikling i levende grantrær Kan drepe trær over store områder Hele landet der gran vokser naturlig D. Adam, Office National des Forets Voksen (ca. 6 mm) Larve D. Adam, Office National des Forets Puppe Nyklekt imago L.M. Nageleisen, Office National des Forets Granbarkbillen – vår eneste stor- skala tredreper på gran

3 Enten/eller når granbarkbillen angriper et friskt tre: Enkeltbiller starter angrepet Produserer feromoner som tiltrekker seg flere biller (sekundær attraksjon) Treet forsvarer seg godt slik at angrepet mislykkes Treets forsvar overmannes av billenes masseangrep og treet dør

4 2-4 morganger i vedens lengderetning (~10 cm lange) 5-10 cm lange larveganger ut fra disse D. Lupastean, Univ. Suceava, Romania Gangsystem

5 Masseangrepet tre Masseangrep D. Lupastean, Univ. Suceava, Romania Boremel D. Lupastean, Univ. Suceava, Romania

6 Dreper ofte grupper av trær M. Zubrick, For. Res. Inst., Slovakia

7 DNOSAJJMAMFJ Egg Larve Puppe Voksen Granbarkbilla – flukt og utvikling

8 Livssyklus og dødelighet r = 0.5 r = 0.2? r = 20 r = 0.5 r = 0.7 Over- vintring Flukt/ vertstresøk Konsentrasjon/ Etablering/ Larveutvikling Flukt Over- vintring r ≈ 1.0

9 Granbarkbillen rører på seg Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum  Økende rapporter om billeangrep i  Særlig i Hedmark  Fellefangster ikke spesielt høye

10 Fellefangster

11 Enorm variasjon mellom lokaliteter – eksempel Hedmark maks. min.

12 Gudrun Svenskene bruker feller + reg. døde trær Fangst Døde trær + (Åke Lindelöv, SLU)

13 Antall døde trær per km Fangst i feromonfeller Fellefangst og billeaktivitet (Åke Lindelöv, SLU)

14 Varme og tørre somre sammenfaller ofte med barkbilleutbrudd Granbarkbilleutbrudd i Sverige 0 0,5 1 1, Mill. m 3 Åke Lindelöw, Sveriges lantbruksuniversitet

15 Stormfelling ikke nødvendigvis lik skogskader Gudrun Stormskader i Sverige Mill. m 3 Åke Lindelöw, Sveriges lantbruksuniversitet

16 se Avhengig av hvor mye barkbiller det er i skogen i utgangspunktet Trær drept av granbarkbillen Åke Lindelöw, Sveriges lantbruksuniversitet

17 Barkbillesituasjonen i Hedmark:  Urovekkende mange rapporter om billeangrep til FM  Hkl IV og V, stedvis III (tynningsbestand)  Midlere og høyere boniteter, få angrep > 450 moh  I hogstkanter og svekket skog med dårlig sunnhet  Ofte tømmerrike bestand  Store verdier på spill for enkelteiere fra friskt til tørt virke – fra sagtømmer til energivirke  Mange mindre klynger spredt over store arealer  Spredte drifter – høyere kostnader – mindre netto  Lite skog vil dø – store arealer uten angrep Men enkeltområder/eiendommer hardt råket - drifter på m 3 og 2 × m 3

18 Finne og ta ut angrepne trær Fordeler: - Foreldregenerasjonen fjernes - Alt avkom fjernes - Skånsomt mot naturlige fiender Problemer: - Vanskelig å finne - Kostbart (spredde trær) Søk-og-plukk

19 Massefangst av biller Fangsttrær Feromonfeller

20 Vindfall angripes først – så stående trær 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1, Volum (m 3 ) vindfall stående trær Åke Lindelöw, Sveriges lantbruksuniversitet Sverige etter Gudrun:

21 Angrepstetthet og produksjon Vindfall Mye større billeproduksjon fordi angrepstettheten er mye lavere Stående trær Høy angrepstetthet og lav produksjon Åke Lindelöw, Sveriges lantbruksuniversitet

22 Hva det betyr for bruk av fangstrær: Stående fangsttrær Mye høyere angrepstetthet = fanger mye flere biller enn liggende trær/tømmer Åke Lindelöw, Sveriges lantbruksuniversitet

23 Hvor mye dødt virke kan det være i skogen? For lite ynglevirke øker sjansen for angrep på levende skog For mye ynglevirke øker også sjansen for angrep på levende skog Sverige: 5 m 3 vindfall per ha

24 Dødt virke = buffer mot angrep på levende trær Mengde dødt virke bør matche billemengden (nok til å ”suge opp” overvintrende biller) Ikke mer enn hva som lar seg transportere ut i tide (innen 15. juli) Ips typographus Ips typographus

25 Litt om vår nyeste forskning: Hvordan påvirker trærnes forsvar granbarkbillens valg av vertstrær?

26 3 behandlinger: –Soppinokulering (Ceratocystis polonica) –Sprøyting med MJ –Kontroll (ingen beh.) 1 mnd. senere: –Feromoner ved trærne –Klisterfeller på trærne «Vaksinere» gran mot granbarkbillen ved bruk av sopp og metyl-jasmonat Tönnersjöheden, SV Sverige

27 Aktivitet i trærne Landing Innboringer Tunnellengde Det landet flere biller på de vaksinerte trærne...men antall innboringer var mye lavere …og de som boret seg inn lagde nesten ikke morganger KontrollSoppMJ Tunnellengde (mm) Antall A A B B B C Antall biller B AB A

28 Vaksinerte trær vs. kontrolltrær MJ: Mange biller lander på trærne, men få borer seg inn og gnager Kontroll: Færre biller lander, men mange borer seg inn og gnager mye Kontrolltrær: 38 x flere innboringer per bille som lander Kontrolltrær: 320 x mer tunnellengde per bille som lander Landing Innboringer Tunnellengde KontrollSoppMJ Tunnel length (mm) Entrance holes A A B B B C Beetle number B AB A (Krokene et al. unpublished)

29 Ingen reproduksjon i MJ-trær MJ-trær: Ingen egg, larver, pupper Dødelighet: 0% Kontrolltrær: Egg i ca. 60% av gangsystemene, pupper i 20% Dødelighet: 55%

30 Vaksinerte trær skaper problemer for billenes feromonproduksjon Zhao et al. Oecologia in press 2-Methyl-3-buten-2-ol Dager etter innboring Mengde feromon (µg hole -1 ) Kontroll Vaksinert

31 …fordi billene har mer enn nok med å slåss mot giftige stoffer i kvaen? Intakt bark Control logsMeJA logs Diterpener Såret bark 24 t etter såring Amount (mg g -1 dry wt) Zhao et al. Oecologia, in press

32 Skogskader på internett: rapportering, informasjon, oversikt

33

34 Rapportere skader Fordeler: –Alt er oppdatert og alle har innsyn samtidig (LMD, SLF, Fylket, S+L, osv) –All informasjon samlet og Skog og landskap har ansvaret (SLF/LMD) Hva bør rapporteres? Alt som er nytt / uvanlig Alt som er iøynefallende Alt som opptrer annerledes enn det bruker Alt som har stort omfang eller har store økonomiske konsekvenser Alle klimarelaterte situasjoner Kuriositeter

35 Hva er trusselbildet nå? Klimaendringer – beredskap i forhold til eksisterende (og nye) trusler Fremmede arter - beredskap i forhold til nye trusler

36 Heggspinnmøll - en spektakulær art med mye ”spontanrapportering”

37

38 Sök- och plock stående och liggande träd Sommar - efter huvudsvärmningen Vinter eftersom % av baggarna övervintrar under barken

39 Ta ut angripna träd Fördelar - Föräldrabaggar tas bort - Ingen avkomma produceras - Få fiender följer med Sök och plock sommar

40 Granbarkbilla – flukt og utvikling  Teste en enkel utviklingsmodell i felten  Prognose for fluktidspunkt og fullført utvikling?  Registrerte lufttemperatur og utviklingsstadium under barken  Kongsvinger, N-Odal, Åsnes, Ringsaker, Åmot kommune

41 Granbarkbilla – flukt og utvikling Eksempel: Ringsaker kommune  Nesten full klaff mellom observasjoner og modell KommuneTreff Kongsvinger - SKYGGE88 % Kongsvinger - SOL81 % Nord-Odal - SKYGGE38 % Nord-Odal - SOL91 % Ringsaker - SKYGGE80 % Ringsaker - SOL86 % KommuneTreff Åmot - SKYGGE33 % Åmot - SOL46 % Åsnes - SKYGGE32 % Åsnes - SOL83 %

42 Hvor forekommer angrepene?  I tilknytning til eldre granskog med stort volum  I grenser mot eldre skog – kant-effekt  Oftest i lisider, gjerne med nordlig og østlig eksposisjon  Lite angrep oppe i de høyeste åsene  Ofte på middels og høy bonitet

43 FM/kommuner: beredskap/tiltak 2011  Kommunene sender ut varselbrev til skogeiere med registreringer av betydning  Dialog opp mot driftssiden/tømmerkjøpere  Granhogst i risikoområder: Sette igjen stående fangsttrær med feromoner, tømmervelter  Hogge mest mulig ”billetømmer” i tidsvinduet fra sverming til 15.juli


Laste ned ppt "Seniorforsker Paal Krokene, Skog og landskap Fagsamling, fylkesskogmestrene, Selbusjøen, Sør-Trøndelag, 31. aug. 2011 Granbarkbillen – Biologi og mottiltak."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google