Utfordringer og prioriteringer for et nytt utdanningsforskningsprogram - 2009 – 2018 Hans Bonesrønning Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.

Presentasjon om: "Utfordringer og prioriteringer for et nytt utdanningsforskningsprogram - 2009 – 2018 Hans Bonesrønning Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer og prioriteringer for et nytt utdanningsforskningsprogram - 2009 – 2018 Hans Bonesrønning Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU

2 Grunnskolen er ikke ferdigforsket! Eksisterende norsk forskning på grunnskolen har flere svakheter: For lite fokus på styringssystemene For lite orientert mot elevprestasjoner For lite opptatt av å forstå de sosiale forskjellene For lite kvantitativt orientert For svak internasjonal orientering

3 Først og sist: Styringssystemer Mye tyder på at den gamle måten å styre skolen på er gått ut på dato Fordi det nå handler om kvalitet og ikke kvantitet Fordi insentiver er viktige: -masseutdanning i rike land -masseutdanning med lærerrekrutteringsproblemer

4 Utdanningsforskning i skjæring mellom fag og politikk Noen endringer i styringssystemene er gjennomført og kan evalueres Andre endringer er ikke gjennomført – og hva kan forskerne gjøre da?

5 Evaluering av gjennomførte endringer: Et par eksempler

6 Nasjonal styring og kommunalt eierskap Hva forklarer at Osloelevene presterer bedre enn norske elever for øvrig? Handler dette om: Bruk av nasjonale prøver/andre tester? Ansvarliggjøring av skoleledere? Kompetanseutvikling? …Eller at Osloelevene har bedre skolemotivasjon enn de andre?

7 Sosial ulikhet Betydning av tidlig intervensjon: barnehager, barnevern, de første skoleårene (kognitive og ikke-kognitive ferdigheter, universelle og målrettede tiltak) Styring for redusert sosial ulikhet: samspill mellom nasjonal styring og lokal tilpasning

8 Styringssystemer og lærerkvalitet Påvirkes lærerrekrutteringen av de implementerte styringssystemene? Påvirkes lærerkompetansen av de implementerte styringssystemene? (underliggende hypotese: Lærerkvalitet oppnås ved reformer nedstrøms mer enn ved reformer oppstrøms)

9 Styringselementer som mangler Noen eksempler: Statlige grep overfor skoleeiere Kommunale grep overfor skoleledere Insentiver til lærere og elever Dvs. behov for mer interaksjon mellom fag og politikk: Eksperimenter og evaluer!

10 Styringssystemer i norsk utdanningsforskning Norske utdanningsforskere kan lite om styringssystemer og enda mindre om insentiver Hva skjer dersom en lager forskningsprogram med fokus på styring og insentiver?

11 Økonomer kan insentiver, men ikke skole Skal styring virke må den evne å endre atferden til en eller flere aktører i skolen. Mer fokus på hvordan styringsinstrumenter endrer læreres, elevers og skolelederes atferd.

12 Metodeutfordringer ”Alt” bestemmes i samspill mellom aktørene i sektoren; vanskelig å avdekke årsakssammenhenger Trenger avanserte kvantitative metoder. Store mengder kvantitative data, og data ut over registerdata.