Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Elevvurdering og tilpasset opplæring Berit Bratholm:15.4.08.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Elevvurdering og tilpasset opplæring Berit Bratholm:15.4.08."— Utskrift av presentasjonen:

1 Elevvurdering og tilpasset opplæring Berit Bratholm:

2 7 forhold ved differensiering og tilpasning: Elevenes læreforutset. og evner (læringspotensial) Læreplanmål og arbeidsplaner Nivå og tempo Organisering av skoledagen Læringsarena og læremidler (NB:læringsstil og læringstrategi) Arbeidsmåter og arbeidsmetode Vurdering (Dale,Erling Lars og Jarl Inge Wærness)

3 Hva er tilpasset opplæring? (Bjørnsrud og Nilsen 2008) 1.Formål: i skolelovens formålsparagraf 2.Prinsipp: som lærer arbeider etter; overordnet prinsipp (L97),gjennomgående prinsipp (St.meld. Nr ) 3.Virkemiddel for et viktig mål: for elevers læring 1. Lærerens valg av muligheter for å tilrettelegge den enkelte elevs læring og fellesskapets læring 2. Fokus på variasjon av lærestoff, arbeidsmåter og organisering. 3. Krever en lærerrolle som ser mulighetene for læring og utvikling i elevenes ulike forutsetninger, gruppesammensetning og læringsmiljø 4. Komplisert og utfordrende å oppfylle i skolens hverdag

4 Læringsplakaten -utdrag stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking (Oppl.l. § 1-2 og den generelle delen av læreplanverket) leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid (Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og den generelle delen av læreplanverket) fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og den generelle delen av læreplanverket) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a)

5 Minoritetselever får større interesse for naturfag når lærerne holder høyt faglig trykk. Ensidig vektlegging av indre motivasjon som positivt og ytre motivasjon som negativt, skaper ikke de beste læringsforhold for minoritetselever. Forskning om elever med minoritetsbakgrunn i flere land viser at denne gruppen har gjennomgående svakere faglige resultater enn majoritetselever. I artikkelen "Strategibruk, motivasjon og interesse for naturfag" undersøker forskerne det er forskjeller mellom minoritetselever og majoritetselever når det gjelder motivasjon og bruk av læringsstrategier. Ettersom elevenes motivasjon og preferanser gjerne er knyttet til fag, begrenser undersøkelsen seg til naturfag. Datagrunnlaget bygger på en undersøkelse gjennomført ved fem videregående skoler i Oslo. 532 elever på VG1 (studiespesialisering) svarte på spørreskjemaet. De fem skolene rekrutterer fra middels faglig sterke elever, hva angår opptakspoeng. Skolene har flere virkemidler for å fremme elevenes læring. Ett er å bevisstgjøre elevene om hvordan de kan arbeide med lærestoffet på effektive måter og hjelpe elevene til å utvikle gode læringsstrategier. Et annet virkemiddel er å sørge for mer ”trykk” i opplæringen og sette opp høye faglige ambisjoner for elevene. Et tredje virkemiddel handler om å fremme interessen for faget det undervises i. Forskning har vist at minoritetselever bruker mer tid på skolearbeid enn majoritetselever, og at de stort sett har en positiv innstilling til skolen. Høye ambisjoner fra foreldre og elevene selv kan tenkes å virke læringsfremmende. Samtidig avhenger faglig framgang også av hvordan elevene jobber med fagene og hvordan lærerne stimulerer til interesse og arbeid. For å forstå ulikhetene i læringsutbytte mellom minoritet og majoritet er det viktig å få mer kunnskap om minoritetsungdoms bruk av læringsstrategier, og om hvorvidt innretningen av undervisningen har ulik effekt for minoritets- og majoritetselever. Minoritetselever har klart lavere gjennomsnittlig sosial bakgrunn både i denne undersøkelsen og generelt. Det er som kjent en sterk sammenheng mellom sosial bakgrunn og læringsresultater. I denne undersøkelsen fremstår forskjellene mellom minoritetselever og majoritetselever som relativt små. Det kan derfor se ut til at minoritetselevene presterer bedre enn det man skulle forvente ut fra deres sosiale bakgrunn. Resultatene av undersøkelsen viser flere interessante forskjeller mellom majoritets- og minoritetselever. For begge grupper er det en positiv sammenheng mellom læreres vektlegging av forståelse og interesse i naturfagundervisningen og elevenes interesse for faget. Mer oppsiktsvekkende er det at undersøkelsen avdekker en positiv sammenheng mellom lærernes krav og trykk i opplæringen og elevenes interesse for faget. Denne sammenhengen finner vi bare hos minoritetselevene. Minoritetselever er også mer positivt innstilt når lærerne motiverer gjennom å fremheve fagets nytteverdi. Utdanningsforskere har lenge vært negative til betydningen av ytre motivasjon og prestasjonsmål. Idealet har vært at elevens indre motivasjon og eget ønske om å lære skulle være drivkraften i læringsprosessen. Dette bilde er i ferd med å endres. Skillet mellom ytre og indre motivasjon trenger ikke være så skarpt. forskerne mener pedagoger bør gå vekk fra forestillingen om at indrestyrt læring er positivt mens ytrestyrt læring er negativt. Dette kan se ut til å være spesielt viktig for minoritetselever. Eyvind Elstad og Are Turmo (2007): Strategibruk, motivasjon og interesse for realfag: forskjeller mellom minoritets- og majoritetselever, Tidsskrift for Ungdomsforskning, nr. 2,

6 Ulike former for vurdering Elever i grunnskolen skal ha underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurderingen skal gis løpende som en rettledning til elevene om hvor de står. Sluttvurderingen skal gi informasjon om nivået til elevene ved avslutningen av opplæringen og skal gis med karakter. Sluttvurderingen kan gis i form av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer.

7 Underveisvurderingen Underveisvurderingen skal gis løpende som en rettledning til elevene om hvordan de står i forhold til opplæringsmålene med sikte på at de på beste måte kan nå disse målene. Underveisvurderingen skal: fremme læring, utvikle kompetansen til elevene og gi grunnlag for en tilpasset opplæring. Underveisvurderingen på barnetrinnet (1. – 7. årstrinn) skal gis kun som vurdering uten karakter. På ungdomstrinnet skal underveisvurderingen gis både med og uten karakter.

8 Sluttvurderingen Sluttvurderingen: skal gi informasjon om nivået til elevene ved avslutningen av opplæringen og skal gis med karakter. Sluttvurderingen: kan gis i form av standpunktkarakterer og i form av eksamenskarakterer. I grunnskolen gis det sluttvurdering ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Hovedbestemmelsene om elevvurdering står i forskrift til opplæringsloven, kapitel 3 for vurdering i grunnskolen

9 Ulik sluttvurdering Eksamen Eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanen i det enkelte faget fastsetter om det skal være eksamen i faget, om eksamen er obligatorisk eller skal trekkes, om eksamensformen skal være skriftlig eller muntlig og om eksamen skal være lokal eller sentral. Departementet fastsetter hvor mange eksamenar det skal være på 10. årstrinnet.

10 Andre vurderingsformer-politisk intensjon Nasjonale prøver og kartleggingsprøver Målet med de nasjonale prøvene er å vurdere om skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Prøvene som gjennomføres skal ha høy faglig kvalitet, og resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. September 2007 ble det gjennomført nasjonale prøver i lesing på norsk og engelsk og regning på 5. og 8. trinn. Prøveresultatene vil kartlegge om elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for grunnleggende ferdigheter etter 4. og 7. trinn. Resultatene skal være tilgjengelige for dem som skal arbeide med kvalitetsutvikling i skolen, men det skal ikke legges til rette for rangering av skoler. Våren 2008 skal det holdes nye obligatoriske kartleggingsprøver i regning/tallforståelse (uke 16) og i lesing (uke 19) på 2. trinn i grunnskolen. Kartleggingsprøvene skal være et verktøy for lærere og skolen i arbeidet med å avdekke individuelle behov hos elevene og tilrettelegge opplæringen på individ, gruppenivå og skolenivå.

11 Om læringsstrategier! Ax72U

12 KILDER Dale,Erling Lars og Jarl Inge Wærness (2006): Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen.(Kap 9 s ) Cappelen


Laste ned ppt "Elevvurdering og tilpasset opplæring Berit Bratholm:15.4.08."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google