1 Alkohol i folkehelseperspektiv- frå ståstaden til almeinpraktikarane.

Presentasjon om: "1 Alkohol i folkehelseperspektiv- frå ståstaden til almeinpraktikarane."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Alkohol i folkehelseperspektiv- frå ståstaden til almeinpraktikarane

2 2 Alkohol i folkehelseperspektiv- kvifor bry seg? Rus er ein intervenerbar risikofaktor for psykisk helse Alkohol dominerer biletet i Noreg og Vest-Europa Aukande forbruk i ungdomspopulasjon (jenter!) Debutalderen senka Sikkert samband mellom tidleg debut og skadar Intoksikasjonar/blackouts - teikn på skade i uferdig hjerne?

3 3 Alkoholbruk hos ungdom 15-20 år, målt i liter rein alkohol. (Sirus 2006)

4 4 Situasjonen i Norge (Sirus) Bruk av andre rusmiddel i ungdomspopulasjon, prosent. Auka alkoholbruk hos ungdom (15-20) 1997-2000 –Frå 3 til 5 l rein alkohol i året. –Jentene aukar jamt også etter 2003 Auka bruk av narkotika, særleg hasj 1995-2000 –Frå 8 til 18% av ungdomane. –Oslo 2007: 48% har prøvd 28 år gamle

5 5 Drikkemønster i Noreg og Vest-Europa Tidleg debut (gj.snitt 13.6 i NT) - Jenter før eller samtidig med gutar Helgefyll - å bli intoksikert er målet (eng: ”bingedrinking”) Jenter like ofte fulle, drikk tilnærma same volum som gutane –Jenter har biologisk nedbrytingskapasitet ca 75% av gutane Jenter gjev ofte andre grunnar for å drikka enn gutar Jenter har anna risikoprofil enn gutar Dei same jentene debuterer seksuelt tidleg, tidleg gravide?

6 6 Tidleg alkoholdebut – store helseproblem Tidleg alkoholdebut disponerer for seinare problem og skadar: Brot, blautvevskade, ansikttraume Angstlidingar Depresjon med suicid/eigenskade Kriminalitet, både som offer og overgripar Ruslidingar, både narkomani og alkoholisme Sosiale problem – utdanning/arbeid Akutte og kroniske medisinske lidingar

7 7 Tidlege intoksikasjonar – særleg risiko Hjernen dramatisk endra frå pubertet – 25 år: ”omkabling” Gjentekne alkoholforgiftingar/blackouts kan gje permanente endringar i CNS –Redusert minne og spatiale evner i dyreforsøk (White and Swartzwelder, 2005) Tidlege intoksikasjonar disponerer for seinare avhengigheit og helseproblem –Epidemilogi (White et al 2001) Ungdom i Norvest-Europa har eit drikkemønster med slik ”bingedrinking”

8 8 Tidlege intoksikasjonar – særleg risiko Ungdom – kritisk fase for rusproblem? (Crew et al 2007) Hippocampus volum/asymmetri (Medina 2007) Inflammatorisk hjerneskade? (Pascual 2007) Plastisitet i utvikling av NMDA- reseptor vert påverka av alkohol (Carpenter-Hyland 2007)

9 9 EPIDEMIOLOGI : ung-HUNT – ungdomshelseundersøkinga i NT. 8983 ungdomar i 1995-97 90% av totalpopulasjon Etterundersøking 2000-2001 2427 ungdomar, som deltok i 1995-97. Ny innsamlingsrunde Ung- HUNT 3 haust 2006.

10 10 Samanheng mellom opplevd helse og alkoholbruk i Ung-HUNT1995-97. Dårleg eller ikkje så god helse, samanhalde med ”vore full meir enn10 gong”. 13-15 år16-19 år gutar jentergutarjenter Odds ratio 4.04.61.5

11 11 Kva for helseproblem aukar odds for fyll?

12 12 Psykiske helse i Ung-HUNT PROBLEM MED MERKSEMD OG URO (attention problems) –Konsentrasjonsvanskar –Uro på skolen ATFERDSPROBLEM (conduct problems) –Krangel med lærar –Sloss –Får skjenn av læraren (om skolen) ANGST OG DEPRESSIVE SYMPTOM (anxiety/depressive symp.) –Redd og engsteleg –Spent eller uroleg –Håpløyse for framtida –Nedfor og trist –Overbekymra (SCL-5)

13 13 Alkohol og psykisk helse Prosent som har vore full meir enn 10 gong, delt etter ulike psykiske helseproblem.

14 14 Sambandet mellom full >10 gong og psykisk helse. Delt i aldersgrupper og etter kjøn. ORCIp Gutar12-15 Attention3.02.1-4.40.000 Conduct3.52.3 -5.30.000 Anxiety/depr.0.90.5-1.50.617 16-20 Attention1.71.3-2.10.000 Conduct2.11.7-2.60.000 Anxiety/depr.1.00.8-1.20.8

15 15 Sambandet mellom full >10 gong og psykisk helse. Delt i aldersgrupper og etter kjøn. ORCIp jenter 12-15 Attention2.71.8-4.0<0.001 Conduct2.41.6-3.6<0.001 Anxiety/depr.1.71.1-2.50.015 16-20 Attention2.11.7-2.0<0.001 Conduct1.91.5-2.4<0.001 Anxiety/depr.1.41.1-1.70.001

16 16

17 17 Helsefaktorar i Ung-HUNT SPENNINGSSYMPTOM (tension symptoms) –Hovudpine –Nakke/skuldersmerter –Ledd/muskelsmerte –Hjertebank AUTONOME SYMPTOM (autonomic symptoms) –Magesmerte –Kvalme –Obstipasjon/diare LUFTVEGSINFEKSJONAR (history of infections) –Bronkitt/lungeinfeksjon –Øyreinfeksjon –Biholeinfeksjon

18 18 Alkohol og fysisk helse Prosent som har vore full meir enn 10 gong, delt etter somatiske plager. Populasjonen er delt etter high/low symptomscore. N=8949 Arve Strandheim, stipendiat

19 19 Sambandet mellom full>10 gong og fysiske helse. Ungdomsgruppa oppdelt etter kjøn og alder. SymptomOR95%CIp-value Gutar 13-15 Tension 2.6 1.6-4.2<0.001 Autonomic 1.7 1.0-2.90.05 Respiratory infection 1.0 0.6-1.70.99 16-19 Tension 1,2 0.9-1.70.24 Autonomic 0.9 0.6-1.30.57 Respiratory infection 1.6 1.2-2.20,004

20 20 Sambandet mellom full>10 gong og fysiske helse. Ungdomsgruppa oppdelt etter kjøn og alder. Jenter: aldersymptomOR%CIp-verdi 13-15Tension1.61.1-2.50,019 Autonomic1.71.1-2.50,016 Respiratory infection1.71.1-2.70.018 16-19 Tension1.41.1-1.70,007 Autonomic1.31.1-1.70,012 Respiratory infection1.00.8-1.40.75

21 21 RISIKOFAKTORAR FOR RUSPROBLEM – årsak - verknad Ung-HUNT: klår samanheng - helseproblem og alkoholbruk. Klinisk også klårt samband, kjent frå BUP og pediatri Bekrefta i litteratur frå resten av verden siste 20 år. Ulike teoriar om årsakstilhøve, lite empiri

22 22

23 23 Konsekvensar for forsking, førebygging og behandling i ungdomspopulasjon. Sterkt samband mellom helse, rus og sosiale tilhøve. Heilskap i helse; somatikk, psykiatri og rusproblem Barnefaga møter rusungdom – bør også behandle rusen Førebygging for heile populasjon Ulikt tilnærming for jenter og gutar.

24 24

25 25 CAGE – 4 enkle spørsmål (1) Har du nokon gong drukke alkohol om morgenen, enten for å roe nervane eller for å bli kvitt bakrus. (2) Har du nokon gong blitt irritert fordi nokon har kritisert alkoholforbruket ditt? (3) Har du nokon gong vore misnøgd med deg sjølv eller hatt skuldkjennelse på grunn av alkoholforbruket ditt? (4) Har du nokon gong følt at du burde kutte ned på alkoholforbruket ditt? –(Hunsgård 2001)

26 26

27 27 AUDIT – 10 spørsmål Alkohol-AUDIT –Alcohol Use Disorder Identification Test 1. Hvor ofte drikker du alkohol? –0: Aldri –1: Månedlig eller sjeldnere –2: To til fire ganger i måneden –3: To til tre ganger i uken –4: Fire ganger i uken eller mer

28 28 AUDIT – 10 spørsmål 2. Hvor mange alkoholenheter tar du på en "typisk " drikkedag? –0:1-2 –1: 3-4 –2: 5-6 –3: 7-9 –4: 10 eller flere

29 29 AUDIT – 10 spørsmål 3. Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer? –0: Aldri –1: Sjelden –2: Noen ganger i måneden –3: Noen ganger i uken –4: Nesten daglig

30 30 AUDIT – 10 spørsmål 4. Hvor ofte i løpet av siste året var du ikke i stand til å stoppe å drikke etter at du hadde begynt? –0:Aldri –1: Sjelden –2: Noen ganger i måneden –3: Noen ganger i uken –4: Nesten daglig

31 31 AUDIT – 10 spørsmål 5. Hvor ofte i løpet av siste året unnlot du å gjøre ting du skulle ha gjort pga. drikking? –0: Aldri –1: Sjelden –2: Noen ganger i måneden –3: Noen ganger i uken –4: Nesten daglig

32 32 AUDIT – 10 spørsmål 6. Hvor ofte starter du dagen din med alkohol? –0: Aldri –1: Sjelden –2: Noen ganger i måneden –3: Noen ganger i uken –4: Nesten daglig

33 33 AUDIT – 10 spørsmål 7. Hvor ofte i løpet av det siste året har du hatt skyldfølelse pga. drikking? –0: Aldri –1: Sjelden –2: Noen ganger i måneden –3: Noen ganger i uken –4: Nesten daglig

34 34 AUDIT – 10 spørsmål 8. Hvor ofte i løpet av det siste året har det vært umulig å huske hva som hendte kvelden før pga drikking? –0: Aldri –1: Sjelden –2: Noen ganger i måneden –3: Noen ganger i uken –4: Nesten daglig

35 35 AUDIT – 10 spørsmål 9. Har du eller andre blitt skadet som følge av at du har drukket? –0: Nei –1: Ja, men ikke i løpet av siste år –2: Ja, i løpet av siste år

36 36 AUDIT – 10 spørsmål 10. Har en slektning, venn eller lege bekymret seg over drikkingen din, eller antydet at du bør redusere? –0: Nei –1: Ja, men ikke i løpet av siste år –2: Ja, i løpet av siste år Total skår AUDIT: Ved verdi > = 8 er det grunn til å vurdere tiltak for redusert alkoholforbruk. Opprettet: 31. desember 2001 Sist endret: 18. oktober 2006

37 37

38 38 Biomarkørar for alkoholbruk Direkte måling av alkholkonsentrasjon i blod (eller som promille) –Osmolaritet kan vera eit grovmål om du ikkje har anna Påvisning av storforbruk: MCV - Uspesifikt og seint GGT - Uspesifikt og lite sensitivt CDT(karbohydratfattig transferin) –Litt meir alkoholspesifikt, raskt. Stor individuell variasjon FAEE(feittsyreetylestere) –Alkoholspesifikt, kan målast i serum eller hår –Held seg lenge, relativt spesifikt

39 39 BEHANDLING AV ALKOHOLPROBLEM Psykososiale tiltak, rådgjeving og psykologisk behandling har best dokumentasjon Særleg god dokumentasjon for tidleg intervensjon med enkle råd (Kaner 2007)– NB kunnskapsbasert helserådgjeving ikkje moralsk fordømming. Almeinpraksis er arenaen for slike intervensjonar, der finst pasientane.

40 40 BEHANDLING AV ALKOHOLPROBLEM MEDIKAMENTELLE TILTAK MED DOKUMENTASJON: –BENZODIAZEPINER I AVRUSING(I KLINIKK) –NTX (naltrexone) –opoidantagonist kan vera nytte i korttidsbehandling rett etter abstinens (Shisurapanont 2004) –SSRI nyttig ved komorbide lidingar, som består etter abstinens –Disulfiram (antabus): Mykje brukt, lite kunnskap om effekt. –Nevroleptica/antiepileptica: behandling av komorbide lidingar