Kunnskapsløftet – Fra ord til handling Prosjekt for skolene i Meldal kommune Delmål: Samarbeid heim skole.

Presentasjon om: "Kunnskapsløftet – Fra ord til handling Prosjekt for skolene i Meldal kommune Delmål: Samarbeid heim skole."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsløftet – Fra ord til handling Prosjekt for skolene i Meldal kommune Delmål: Samarbeid heim skole

2 SAMARBEID HEIM OG SKOLE Målsetting: Skape økt foreldremedvirkning  Dette oppnås ved å kommunisere om læringsmål og måloppnåelse, arbeidsmåter og læringsstrategier  Vi vil gjøre foreldrene bedre i stand til å følge opp den enkelte elevs læring.  Vi har laget oss et idealbilde, altså et ”glansbilde” som skal være retningsgivende for virksomheten og samarbeidet mellom heim og skole.

3 SAMARBEID HEIM OG SKOLE I vårt ”Glansbilde” skal det oppleves at:  Foresatte, elev og lærer møtes til dialog som likeverdige parter.  Foresatte opplever skole/ heim – samtalen som nyttig.  Foresatte er kjent med læringsmålene.  Foresatte vet hvor eleven står i forhold til læringsmålene og den sosiale utviklingen.  Foresatte vet noe om arbeidsmåter og læringsstrategier.  Foresatte har en reell mulighet og innflytelse på egne barns læringsarbeid, faglig og sosialt.  Skole og heim har lav terskel for å ta kontakt med hverandre.

4 SAMARBEID HEIM OG SKOLE Skolene i Meldal hadde høsten 2007 ekstern vurdering fra vurderere i Utdanningsdirektoratet. Vurdererne hadde som oppgave å finne kjennetegn på god praksis på områder som skolene jobber med. Her er et utdrag av hva de fant ut på Storås skole: Dialog og samarbeid   Foreldrene uttrykker at de opplever seg som likeverdige i møte med skolen.   De opplever skole/ heim – samtalen som nyttig og informativ.

5 SAMARBEID HEIM OG SKOLE Innsikt og innflytelse Foreldrene har god oversikt Over de ukentlige læringsmålene. Foreldrene synes læringsmålene er godt forklart på planen, slik at de kan sjekke om eleven har nådd målene.

6 SAMARBEID HEIM OG SKOLE Foreldrene har god kjennskap til skolens ulike arbeidsmåter. (Rulla, stasjonsarbeid, elevaktiv matematikk). Foreldrene føler at de blir tatt på alvor både i forhold til det faglige og sosiale. Foreldrene føler også at de har innflytelse i den grad de ønsker. F

7 SAMARBEID HEIM OG SKOLE Utsagn fra foreldrene   Skolen tar umiddelbart tak i ting.   Godt samspill mellom elever, lærere og foreldre.   Blir tatt på alvor, skolen respekterer oss.   Lærerne greier å fange opp elever som får problemer.   Enkelte ganger en fordel med små klasser, grupper.   Trygt.   Bra faglig kvalitet på det tilbudet barna får.   Godt skolekjøkken, elevbedrift.   Gjensidig respekt.

8 SAMARBEID HEIM OG SKOLE Praksis som kan bli bedre Bedre kjennskap til langsiktig kompetansemål for trinnet. Viktig å få informasjon om faglig og sosial utvikling i forhold til kompetansemål og egne forutsetninger. (Tilpasset opplæring). Foreldrene mener skolen bør gripe fatt i og arbeide mer med:   Forsterket inspeksjon i friminuttene.   Forsterket inspeksjon ved på/ avstigning skoleskyss.   Opplyse mer om individuelle mål.   Viktig med nok delingstimer i basisfagene.

9 SAMARBEID HEIM OG SKOLE Tiden etter ekstern vurdering og fram til i dag. Hva har vi videreutviklet og hva har vi oppnådd?  Familiematematikk  Lese – og skriveopplæring og lesevaker for mellomtrinnet.  Fast bibliotek/stillelesningstime for mellomtrinnet hver mandag  Kontrakt mellom skole og heim (leselogg).  STAS-dag/elevsamtale/læringssamtale( Elevene har egne, selvstendige arbeidsplaner, lærer har ene-samtaler med hver enkelt elev. Det føres logg). Tilbakemelding til foreldre vedr. STAS-dag blir ført på ukeplan.  Elevene er delaktige i planlegginga av læringsprosessen og å legge strategier.  Psykososialt miljø. (Dramatisering av: ”Tobben”). Bruk av trivselslogg på mellomtrinnet. §9a blir oppfulgt. Aktivt klasse/elevråd med sterke band til FAU.  Tilpasset opplæring/ samarbeid med heimen?  Tettere samarbeid med FAU. (Samarbeidsprosjekter, f.eks. hyggekvelder, julemesse, konserter, skolelunsj, samlingsstunder, dugnader).  Samarbeid mellom skolene. ( Sammenslåing aktivitetsdag, samarbeid skoleferier SFO).  Flexiordning med skriftlig tilbakemelding om måloppnåelse hver 14. dag.  Informasjon om lese, skrive og matematikkopplæring på 1 – 4 på foreldremøter.

10 SAMARBEID HEIM OG SKOLE MED LÆRINGSPLATTFORMEN IT`S LEARNING

11 SAMARBEID HEIM OG SKOLE IT`S LEARNING Oppstart og innføring for ansatte: FFFFelles kursdag for lærere, fagarbeidere og assistenter, høsten 2007. MMMMinikurs på egen enhet flere ganger ut over høsten, hvor det ble lagt vekt på temaer som var aktuelle. KKKKollegaveiledning. FFFFørste felles mål var å bli trygg på å legge ut ukeplaner, bruke oppslagstavle, sette inn pekere, utklipp og bilder.

12 Vi bruker it`s learning til:  Legge ut viktig informasjon til foreldre og elever på oppslagstavla til hvert trinn.  Legge ut individuelle arbeidsplaner.  Legge ut arbeidsoppgaver, bilder og forskjellige tester.  Legge ut pekere og lenker til aktuelle nettsteder, tilpasset forskjellige årstrinn. Elevene har god nytte av dette som tilleggsstoff i fagene.  Elevene lærer å levere besvarelser og får respons fra lærer.  Lærer og elev/ foreldre kan kommunisere via nettet.  Elevenes arbeid blir samlet i ei arbeidsmappe.  Foreldre har tilgang til samme informasjon som elevene.

13 SAMARBEID HEIM OG SKOLE IT`S LEARNING Positive virkninger og effekter etter innføring av it`s learning  Bedre samarbeid skolene imellom, (kursdag med utveksling av erfaringer, alle skolene presenterte løsninger de mente var gode).  Eksempler på praksisendring i personalet: Tryggere på IKT generelt Bruker IKT som arbeidsredskap daglig Ser mye mer nytte i å bruke data i undervisningssammenheng

14 SAMARBEID HEIM OG SKOLE IT`S LEARNING Utsagn fra foresatte:  Foresatte mener skolen er kommet langt i bruken av it`s learning.  Mange fine spill/oppgaver under pekere.  Det er også fint at ukeplanene ligger på hvert trinn ( fravær, sykdom).

15 SAMARBEID HEIM OG SKOLE IT`S LEARNING Videre framover:  Vi bør gi kurs og oppdatere foresatte/ foreldre i større grad enn i dag, motivere dem til å bruke it`s learning mer aktivt.  Slik kan heimene på en lettvint måte se helheten, både når det gjelder det faglige og oppslag i skole og SFO.  Opparbeiding av elevmapper, føring av fravær og vurderinger.  Viktig med gjennomgang av it`s learning til nye foreldre ved skolestart.  Viktig at beskjeder blir lagt ut på oppslagstavla.  Viktig med oppdatering og kursing for å få flere foreldre til å bli aktive brukere.