Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Foto: Ernst Furuhatt Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Greta Johansen 9. mars 2016.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Foto: Ernst Furuhatt Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Greta Johansen 9. mars 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Foto: Ernst Furuhatt Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Greta Johansen 9. mars 2016

2 Bakgrunn Den demografiske utviklingen. Det er ved inngangen til 2016 færre innbyggere i Nordland enn på slutten av 1960-tallet. Urbaniserende trend. Sentralisering av befolkning omkring de største byene. Samtidig vokser byene i Nordland forholdsvis mindre enn gjennomsnittet for byer i Norge. Det er derfor viktig å jobbe videre for å styrke attraktiviteten til byene i Nordland. Byene er sentrum for handel og tjenester. Kunnskapsintensive næringer etablerer seg i byene. Nordland har i liten grad denne type næringer. Ti byer: Narvik, Sortland, Leknes, Svolvær, Fauske, Bodø, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund.

3 Planprosessen Utgangspunkt i et av målene i Fylkesplan for Nordland ( ) - Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner, herunder en strategi om å styrke regionsentrene som funksjonelle sentra. Fylkestinget vedtok oppstart av Regional plan for by- og regionsentra i desember 2014 Planprogram vedtatt i november 2015 Deltatt på møter som har vært i forbindelse med utarbeidelse av ny regional transportplan – Transportplan Nordland Møter med de ti byene i februar / mars 2016 Høring og offentlig ettersyn juni til september 2016 Vedtas i fylkestinget i desember 2016

4 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Sektorovergripende perspektiv på utvikling av byene i Nordland. Geografien rammer for planleggingen. Siktemålet er at planen skal være et godt virkemiddel for å koordinere næringsliv, frivillig sektor, kompetanseinstitusjoner og offentlig sektor for å få et helhetlig utviklingsperspektiv på de geografiske stedene som har status som byer (regionsenter). Byene som arena for næringsutvikling, byene som bo- og besøkssted og byens funksjon for sitt omland

5 Plantema – vekstkraft, attraktivitet og regionforstørring By og omland et gjennomgående perspektiv innenfor alle de tre temaene. Vekstkraft knytter seg til det å skape utvikling i eksisterende næringsliv og nye arbeidsplasser. Konsentrasjonen av bedrifter og personer gir et utviklende miljø og derigjennom vekst. Byene har fortrinn fordi de gir tilgang til blant annet marked, kompetanse og infrastruktur. Bypolitikken skal styrke de enkelte byenes attraktivitet og tiltrekningskraft som besøkssted og sted å bo. I denne sammenhengen knyttes forståelsen av attraktivitet – eller attraksjonskraft – til bymessige kvaliteter og hvordan byene i Nordland best kan utvikle sitt potensiale gjennom byplanlegging og tilrettelegging for ønsket befolkningsutvikling. Regionforstørring: i relasjon til arbeidsmarkeder og næringslivet (BA-regioner) og i relasjon til rask og god kommunikasjon mellom omegnskommuner og regionsentre.

6 NIBRs rapport: Byene i Nordland som innovasjonssentra Mangler forskning om små og mellomstore byer Utgangspunktet er forståelsen av at byene skaper en dynamikk og en innovasjonskraft som er viktig for å styrke vekstkraften i byene Små og mellomstore byer har kjennetegn som er annerledes enn i storbyer. Disse kan være både en styrke og barriere. I tillegg fungerer byen som innovasjonssentra i et samspill med den omkringliggende regionen.

7 NIBRs rapport: Byene i Nordland som innovasjonssentra NIBR har identifisert fire viktige miljø, fora, møteplasser eller nettverk som fungerer som innovasjonsarenaer: –Nærings- og kunnskapsparker av ulike slag –Utdannings- og FoU-miljøer. Samlokalisere kunnskapsinstitusjoner i byen i ett bygg for enklere å samarbeide og dra nytte av hverandre. –Møteplasser og fellesarrangementer der næringsliv og offentlige aktører deltar –Ulike uformelle arenaer Kombinasjonen av de uformelle møteplassene og de mer formaliserte arbeidsmiljøer er uhyrlig viktig. I de mindre byene savnes noen innovasjonsarenaer, særlig arenaer innenfor kategoriene næringshager, investormiljøer, innovasjonssamlinger, FoU og miljø med søkerkompetanse.

8 Viktige aktører for å fremme innovasjonsarenaer Inkubator Helgeland (Mo i Rana, Sandnessjøen og Mosjøen) Sentrum næringshage (Sandnessjøen, Mosjøen og Trofors) Nord Universitet Kunnskapsparken Helgeland Campus Helgeland Regionale utviklingsselskap (som RU og MON) Klyngeprosjektene til IN (som Olje- og gassklynge Helgeland) Mo Industripark Næringsforeninger, bransjeforeninger, gründerkafeer osv. Kommunene Hvilke arenaer har dere, hvilke mangler dere – og hvordan fungere de egentlig?

9 Vekstkraft  Stimulere til økt samhandling mellom næringsliv, kunnskapsmiljø, offentlig sektor og frivillige aktører for å utvikle innovasjonskraften i næringslivet i byene i Nordland.  Stimulere til flere gründere og vekst i eksisterende bedrifter.  Tiltrekking av privat og offentlig virksomhet fra områder utenfor Nordland -Kompetanse og FoU og kobling mellom disse og andre aktører -God tilrettelegging og forutsigbarhet -Kunnskap om hva som er mulige å få til av lokalisering -Markedsføring -Smart, grønn og bærekraftig

10 Mo i Rana Det blir uttrykt at dersom initiativene og utviklingen av innovasjonsarenaene fortsetter, lover dette godt for Mos fremtid og innovasjonstakt. Utviklingen av samspillet mellom næringsliv, kommune og kunnskapsmiljø fremstår som svært positiv og lovende for å skape ytterligere vekst i kommunen. Den vanskelige øvelsen Mo står ovenfor i likhet med andre byer er å tiltrekke kompetanse og balansere alderssammensetningen. Her kreves det kanskje en vurdering av hva som skal til for å tilrettelegge for flere kompetansearbeidsplasser og KIFT- næringer.

11 Næringsutvikling og byutvikling må seesi sammenheng Et fortrinn i små og mellomstore byer er at mange kjenner hverandre «på kryss og tvers». Det bygges tillit i disse nettverkene, og tillit er et vesentlig element når nyskaping fordrer risikotaking og prøving og feiling. Må se næringsutvikling og byutvikling i sammenheng: Et godt næringsliv beriker bylivet og omvendt, et kreativt og pulserende byliv er direkte og indirekte viktig for store deler av næringslivet.

12 Attraktivitet Markedsføre byen Markedsføres fortrinn: oversiktelige og trygge, nærhet til nærturområder og muligheter for friluftsliv, gode tjeneste- og servicetilbud, næringsliv i verdensklasse osv. Skal styrke den enkelte bys tiltrekningskraft som bo- og besøkssted gjennom kunnskapsbasert byutvikling. Utvikling av bymessige kvaliteter handler også om å tilrettelegge for mangfold og inkludering. Bred medvirkning viktig. Kommunen et særlig ansvar i kraft av sin rolle som planmyndighet Regionalt nivå kan bidra til utvikling av kompetanse, etablere samhandlingsarenaer og bruk av egne virkemidler.

13 Stikkord knyttet til byutvikling - sosial bærekraft (helsefremmende by) -fysiske miljø, estetikk, kvalitet i bygg, omgivelseskvaliteter -psykiske miljø, møteplasser, nærmiljø -boligplanlegging -kompakt byutvikling -tilrettelegging for gående og syklende -medvirkning (innbyggerdeltakelse/mangfold, næringsliv, kultur, frivillighet) -gode tjeneste og servicetilbud kultur, idrett, … -regional arealpolitikk – bærekraftige knutepunkt

14 Regionforstørring Regionforstørring i relasjon til arbeidsmarkedet og næringslivet. (Bo- og arbeidsmarkedsregioner – BA-regioner) Regionforstørring i relasjon til omegnskommunenes behov for rask og god kommunikasjon inn til sitt regionsenter (kan være flere). (Utvider BA-regioner til også å omfatte servicefunksjonen; Bo-, arbeids- og serviceregioner – BAS-regioner) Regionforstørring kan skje særlig via tre hovedtiltak: Investeringer: Bedre og/eller kortere veiforbindelse Kollektivtilbud: Tilrettelegging for pendling via jernbane der dette er mulig Bedre tilrettelagte buss- og hurtigbåtforbindelser

15 Regionforstørring Formålet Større BA-regioner Større BAS-regioner Økt pendling Bedre næringslivets framkommelighet, redusere avstandskostnadene Bedre og raskere tilgang på offentlige og private tjenester Virkemidler: Investeringer - Vei – stat og fylke - - Jernbane – linje/stasjoner Viktig å oppruste/nye veier rundt sentra Fra senter til senter Fjerne flaskehalser Fra senter til senter Tilrettelegge for pendling med tog der dette er mulig Flere krysningsspor for å redusere reisetiden med tog Nye terminaler Bruk - Busstilbud - Togtilbud - Båt- og fergetilbud Styrke kollektivtilbudet Bedre kobling mellom kollektivtilbudet og servicetilbudet i sentraene. Helg- og kveldsavganger Analyser hvor det er mulig å skape bedre/nye pendlertilbud Jernbanen viktig for næringstransport. - Ofotbanen - Nordlandsbanen Hvordan gjør tilbudet bedre Bedre kobling mellom jernbanetilbudet og servicetilbudet i sentraene Helg- og kveldsavganger Begrenset pendlingsmulighet – viktig for intern arbeidspendling i kommune Fergekapasitet og pålitelighet Hurtigbåt viktig. Sammenhengen mellom formål og tilgjengelige virkemidler for regionforstørring

16 Planen vil rette seg inn mot Videreutvikle kompetanse og samhandling for vekstkraft Gjøre byene i Nordland attraktive som etableringssted for nye offentlige og private arbeidsplasser God plankompetanse og felles forståelse for by- og arealplanlegging som verktøy i byutvikling Forene byens krefter for en mangfoldig og bærekraftig byutvikling Byene i Nordland skal være gode å bo i og verd å besøke Utvikle og styrke bo- arbeidsmarkeds og serviceregionene: - Øke omfanget av klimavennlig dagpendling og redusere reisetiden mellom regionsentre og omlandet (omlandet kan også være et annet regionsenter)

17 Faglig råd for bypolitikk Nordland fylkeskommune har etablert et bredt sammensatt og politisk uavhengig «Faglig råd for bypolitikk» Etter inspirasjon fra det faglige rådet for statlig bypolitikk (rapport 2013) De skal i løpet av 2016 skal gi innspill til en fremtidsretta bypolitikk som er tilpasset den type byer og bystruktur som finnes i Nordland Bidra til en bypolitisk debatt (arkitekt, frivillig sektor, studentrepresentant, transportplan- legger, klimaforsker, næringslivsrepresentant, utbygger)


Laste ned ppt "Foto: Ernst Furuhatt Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Greta Johansen 9. mars 2016."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google