Likestilt lokalpolitikk? Eit innlegg om representasjon i lokalpolitikken Bjarte Folkestad Uni Research Rokkansenteret Rokkansenteret.

Presentasjon om: "Likestilt lokalpolitikk? Eit innlegg om representasjon i lokalpolitikken Bjarte Folkestad Uni Research Rokkansenteret Rokkansenteret."— Utskrift av presentasjonen:

1 Likestilt lokalpolitikk? Eit innlegg om representasjon i lokalpolitikken Bjarte Folkestad Uni Research Rokkansenteret Rokkansenteret

2 Nasjonalt oversiktsbilete 1945-2011 - Utviklinga i lokal kvinnerepresentasjon 2

3 Innleggets disposisjon Ein tanke bak representasjon Mekanismar som påverkar representasjon Folkevalte sin veg til kommunestyrerommet Det politiske systemet - valordninga Kommunar og kommuneparti Kandidatane – tilbod og etterspurnad Tvedestrand kommune Drøfting salen 3

4 Ein tanke bak representasjon 4 Kven representerer ein i kommunestyret -ved sida av sitt parti? Kjønn? Aldersgruppe? Geografisk tilhøyrsle? Sosioøkonomiske status?  Er dette politisk relevante kjenneteikn?

5 Mekanismar som påverkar representasjon 5

6 Det norske politiske systemet Verdiar, normer og kultur Samanheng med føresetnader for likestilling Det offentlege ordskiftet Valordninga Høvetalsval Stemmetillegg og listeoppsett Personrøyster Ingen kvoteringsreglar Anna lovgjeving og regulering 6

7 Kommunar og kommuneparti Lokalsamfunn Verdiar og normer Strukturelle kjenneteikn Kommunestyre og kommunal organisering Kommuneparti og lister Nominasjonsprosessen Kultur og ideologi Valkamp 7

8 Kandidatar og veljarar. - Tilbod og etterspurnad Partia sin etterspurnad Strategisk spel – kva som er mogleg og ynskjeleg Veljarane sin etterspurnad Kjønn er ikkje alltid det viktegaste kriterium Tilbodet av kandidatar 8

9 Tvedestrand Tal på kvinner i kommunestyret over tid, prosent 9

10 Tvedestrand Kvinnerepresentasjon etter valet i 2011, prosent 10

11 Oppsummering: lågterskeltiltak for styrkt kvinnerepresentasjon TEKNISK VED NOMINASJON Ekstra merksemd kring kjønnsbalanse blant representantar med røystetillegg Men hugs: Rekkjefølgje er reelt viktig også når den er formelt likegyldig VED PRINSIPP OM ALTERNERING MELLOM KJØNNA 1)Kan ein ta kvinne – mann i staden for mann – kvinne? 2)Ved mannleg toppkandidat – kan ein følgje opp med to kvinner før ein alternerer?

12 ANDRE FORHOLD VED NOMINASJON Ver merksam på (korriger for) forhold som reelt sett fremjar mannsrepresentasjon: 1)Menn 50+ dominerer komiteane; nominerer seg sjølv og legg mindre vekt på kjønnsrepresentasjon 2)Krav om erfaring er ofte eit reelt mannsargument 3)Kandidatsøket startar i grupperingar der menn oftast er i fleirtal: eksisterande og tidlegare partigruppe og lokallagsmedlemer

13 VERKSEMDA I KOMMUNESTYRET Kan møteavvikling, godgjersle, praktiske ordningar ved barnepass o.a. kome opp som tema (på ny)? Diskutér: Kan møtekultur, debattklima, eventuell bruk av hersketeknikkar o.l. vurderast kritisk?

14 ANNA OM POLITISK KULTUR Lat kvinnerepresentasjon vere eit tema som vert halde varmt Få fram kvinnelege rollemodellar som a) vert eksponerte i media før valet; b) fortel kva utbyte dei har av politisk virke Konsekvensane av personrøyster m.o.t. kjønn må formidlast effektivt til veljarar