Kognitiv svikt etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Lege/stipendiat Avdeling for geriatri, slag og rehabilitering Sykehuset Asker og Bærum HF 23.september.

Presentasjon om: "Kognitiv svikt etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Lege/stipendiat Avdeling for geriatri, slag og rehabilitering Sykehuset Asker og Bærum HF 23.september."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kognitiv svikt etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Lege/stipendiat Avdeling for geriatri, slag og rehabilitering Sykehuset Asker og Bærum HF 23.september 2008

2 2 Hjerneslag, forekomst  Ca 15 000 tilfeller årlig i Norge – 11.000 førstegangsslag  Pr i dag lever ca 55.000 med gjennomgått hjerneslag Ellekjær, Tidsskr Nor Legeforen 2007

3 3 Hjerneslag i 2020

4 4 Hjerneslag, bakgrunn  Definisjon – Fokale bortfall av hjernefunksjoner – Plutselig – Symptomer >24t – Sirkulasjonsforstyrrelser eller blødning  Etiologisk inndeling – Hjerneinfarkt 80-85% – Hjerneblødning 10-15% – SAH 5%

5 5 Hjerneslag, skadeomfang Tapte nerveceller Tapte synapser Tapte myeliniserte axoner Pr slag1.2 milliarder8.3 trillioner7140 km Pr time120 millioner830 milliarder714 km Pr minutt1.9 millioner14 milliarder12 km Saver JL Time Is Brain-Quantified Stroke 2006

6 6 Hjerneslag  Symptomer – Motoriske forstyrrelser – Språkforstyrrelser – Sensoriske forstyrrelser – Synsforstyrrelser – Vestibulære symptomer – Kognitive forstyrrelser – Emosjonelle symptomer

7 7 Minne

8 8 Topografisk diagnose Kortikalt/lakunært slagsyndrom KORTIKAL PÅVIRKNING :  Skaden er lokalisert i hjernens grå substans (cortex cerebri)  Større skade i hvit substans med påvirkning av forbindelsen til grå substans LAKUNÆR PÅVIRKNING:  Skaden er lokalisert i et lite område i hvit substans – kapsula interna, thalamus

9 9 Snitt gjennom hjernen med viktige kjerner

10 10 Kognitive utfalletter hjerneslag  I akuttfasen av et slag: 70%  Forekomst senere rundt 30-50% – Avhengig av populasjon, kriterier og tidsintervall for vurderingen  Demens etter hjerneslag – ”Poststroke dementia” – Vaskulær/primærdegenerativ/blandingsdemens  Synlige/ usynlige utfall Engstad, Tidsskriftet 2007 Serrano, Stroke 2007

11 11 Demens  ICD 10 – Svekket hukommelse – Minst en annen kognitiv funksjon – Dømmekraft/ planlegging/ tenking/ abstraksjon – Klar bevissthet – Svikt av emosjonell kontroll, minst 1 av – Emosjonell labilitet, irritabilitet, apati, unyansert sosial adferd – Tilstanden må ha vart i 6 mnd

12 12 Synlige utfall Affeksjon av hjernebarken  Venstre side – AFASI – Problemer med å finne ord og sette dem sammen til meningsfulle setninger – APRAXI – Svikt i viljestyrt målrettet handling – Persevering  Høyre side – Neglekt/inattensjon – Halvsidig redusert oppmerksomhet – Rom/ retningsvansker – Innsikt

13 13 Høyresidig kortikalt infarkt

14 14 Venstresidig kortikalt infarkt

15 15 Occipitalt infarkt

16 16 Hippocampusinfarkt

17 17 Frontal skade venstre side

18 18 Frontal skade  Frontallappene samordner kognitive funksjoner og følelser  Skade i frontallappen kan gi endret personlighet – Nedsatt dømmekraft – Nedsatt selvkritikk – Likegyldighet – Motivasjonssvikt

19 19 Usynlige utfall  Nedsatt hukommelse  Konsentrasjonsvansker  Simultankapasitet  Tempo  Eksekutive funksjoner – Planlegging, organisering, vurdering og kontroll av handlinger

20 20 Lakunære infarkter  Lakunært slagsyndrom – Rene motoriske eller sensoriske eller kombinerte utfall – Hjernestammelakuner – Aldri kortikale utfall eller synsfeltsutfall  I akuttfasen hadde 57,7% kognitive utfall  Gjentatte lakunære infarkter er assosiert med kognitiv svikt Fure, Acta Neurol Scand 2006

21 21 Lakunært infarkt høyre side

22 22 Utredning av utfall etter hjerneslag  Motoriske utfall – NIHSS  Synlige kognitive utfall – MMS – 10 ords-test – Afasi-test  Usynlige utfall – AMPS – TMT-A og TMT-B – Psykomotorisk tempo og oppmerksomhet

23 23 Kognitive utfall etter hjerneslag  Kumulativ effekt av vaskulære og degenerative forandringer Henon, Cerebrovasc Dis 2006

24 24 Emosjonelle endringer  Adferdsregulering – Emosjonell labilitet – Initiativløshet – Endret innsikt – Nedsatt stresstoleranse  Fatigue og apati – Ca 30% 2 år etter slaget ( Glader, Stroke 2002)  Angst og depresjon

25 25 Forekomst depresjon/angst  Depresjon: 20 - 40 %  Angst: 20 - 30 %  Utredningsverktøy – HADS – Hospital Anxiety and Depression Scale I uselekterte slagpopulasjoner: forekomst ukjent Fure, Tidsskr Nor Lægeforen 2007

26 26 Hvorfor identifisere emosjonelle symptomer? Depresjon og angst påvirker livskvaliteten: – Pasientens personlige ubehag og lidelse – Pårørendes stress Depresjon påvirker prognosen: – Økt nevrologisk handikap (Pohjasvaara 1998, Wade 1987) – Økt kognitiv svikt (Kauhanen 1999, Spalletta 2002) – Økt dødelighet (Morris 1993) – Somatisk sykelighet – Suicid

27 27 Hypotese for prosjekt ”mentale symptomer etter hjerneslag”  Vil vaskulær risikofaktor intervensjon hemme utvikling av kognitiv og emosjonell svikt etter hjerneslag?

28 28 Sekundærprofylakse- multifaktoriell tilnærming  Ønsker å nå behandlingsmål – Hypertensjon – Lipider – Diabetes – Røykekutt – Homocystein – Fysisk aktivitet – Overvekt – Alkohol – Kost

29 29 Kognitiv svikt etter hjerneslag Oppsummering  Prevalens ikke kjent  Demensutvikling – Vaskulær – Degenerasjon som ved Alzheimer – Økt risiko for forsinket demensutvikling  Karforebyggende behandling