Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Energi- og klimautfordringer – politiske råd og rammer - hvordan er dette tilpasset industrien v/Stein Lier-Hansen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Energi- og klimautfordringer – politiske råd og rammer - hvordan er dette tilpasset industrien v/Stein Lier-Hansen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Energi- og klimautfordringer – politiske råd og rammer - hvordan er dette tilpasset industrien v/Stein Lier-Hansen

2 2 Regjeringens reduksjonsmål for hjemlige utslippsreduksjoner (i mill tonn CO2-ekv.) og forslag til nye sektorvise tiltak Sektorer Reduksjons -mål Forslag til nye tiltak Petroleum og energi Kvotehandel for offshore og energianlegg>20MW. Forbud mot oljekjeler. Havvindmøller. Øke grunnfondet. Avgiftsendringer. Transport2,5 - 4 Tvungen biodrivstoffandel. Øke miljøvennlig transport, Transnova. Øke bompenger/veiprising. (Kvotehandel) Industri2 - 4 Kvotehandel og/eller frivillige avtaler. Incentiver til CCS-tiltak Primær- næringer og avfall 1 – 1,5 Deponeringsforbud. Økt gjenvinning av metan. Klimaprogram for jordbruket. Økt skogsproduksjon. SUM (Inkl.Skogopptak) 8,5 – 14,5 (11,5-17,5)

3 3 Lavutslippsutvalgets tiltakspakke Sektorer Utvalgets forslag til tiltakspakke Norsk Industris vurdering av tiltakspakken Petroleum og energi Elektrifisering av sokkelen,CCS- tiltak, enøk i bygg, CO2-nøytral oppvarming (bio, varmepumper) Enig, men forutsetter at tiltak i kvotepliktig sektor baseres på positive incentiver og frivillighet. Transport CO2-nøytralt drivstoff (bio, hydrogen). Overgang til lavutslippsfartøy. Mer kollektiv- transport. Enig. Industri CCS-tiltak. Prosessforbedringer. Enig, men forutsetter at tiltak i kvotepliktig sektor baseres på positive incentiver og frivillighet. Primærnæringer og avfall Metangassinnsamling Enig. I tillegg deponiforbud og positive incentiver til energigjenvinning av avfall

4 4 Best egnede virkemidler i de enkelte sektorer Sektorer Utslipp 2013 Est. Andel i Kvotehandel 2013 % Best egnet virke- middel Petroleum og energi 20, Kvotehandel 2. Lov- givning og incentiver som fremmer CCS og grønn energi. 3. Avgifter Transport18, Lovgivning og incentiver som fremmer grønn energi. 2. Avgifter 3. Økt kollektiv- transport 4. kvotehandel Industri15, Avtaler og kvotehandel 2. Incentiver som fremmer CCS og grønn energi Primær- næringer og avfall 6,00 1. Deponiforbud 2. Metan- innsamling 3. Positive incentiver til energi- gjenvinning av avfall. SUM59,050

5 5 Fastlandsindustriens klimagassutslipp i 2013 fordelt på bransjer. Estimat (BAU) utarbeidet av Norsk Industri. BransjeUtslipp 2013, 1000 tonn CO2e Aluminium3 000 Ferro, karbon og karbid3 500 Sement, lettklinker og kalk1 900 Mineralgjødsel2 000 Oljeraffinerier2 100 Petrokjemi1 000 Treforedling 750 Annen Fastlandsindustri 750 Sum Fastlandsindustri Ilandføringsterminaler2 800 Gasskraftverk1 750

6 6 Bakgrunn St.meld nr 34 om norsk klimapolitikk Regjeringen uttaler at prosessindustrien har over- oppfylt sine forpliktelser i de frivillige klimaavtalene som er inngått med myndighetene og sier videre: ” Så lenge det totale utslippsmålet settes riktig, kan frivillige avtaler være kostnadseffektive ved at industrien selv velger de rimeligste og mest effektive tiltakene ” Regjeringen antyder en reduksjon på 2 – 4 mill tonn CO2e i 2020 forhold til referansebanen (15,4 mill tonn CO2e), dvs. at klimagassutslippet i fastlandsindustrien skal ned til rundt 12,5 mill tonn CO2e i 2020.

7 7 Aluminiumavtalen – utvikling i spesifikke utslipp - kg CO 2 -ekv/kg aluminium

8 8 Den to-delte klimagassavtalen fra høsten 2003

9 9 Skisse til ny klimaavtale I Forpliktende mål: Minst 30% reduksjon i 2020 i forhold til fastlandsindustriens utslipp i 1990 Dvs. samlet utslipp på maks 11,760 mill tonn fra avgiftsfri fastlandsindustri (70% av 16,8 mill tonn CO2e). I tillegg kommer utslipp fra avgiftbelagt fastlandsindustri (treforedling og noen andre på til sammen 0,5 - 1,0 mill tonn. Byrdefordeling mellom handelsbedrifter og poolbedrifter stort sett som i gjeldende klimaforståelse.

10 10 Ny klimaavtale II Utslippsreduksjoner oppnås ved: Strukturendringer. Forutsetter symmetrisk avtale ved at produksjonsøkninger skjerper industriens forpliktelser mens reduksjoner letter forpliktelsen Interne reduksjonstiltak finansiert ved spleiselag innad i poolen Kjøp av kvoter i markedet ● Delmål og evaluering av avtalen for eksempel i 2012 og 2016 ● Mekanismer som gjør det enkelt å flytte bedrifter fra pool til handel i takt med endringer i kvotehandelsdirektivet.

11 11 Industrien øker produksjonen uten å øke kraftforbruket. Økt kraftforbruk går til servicenæringer og husholdninger. Netto kraftforbruk

12 12 En stor utfordring de kommende år vil være elektrifisering av sokkelen Prosessen må ikke ende med at fastlands-Norge blir drenert for kraft

13 13 Sammenhengen mellom CO 2 -kvotepris og påslag på norske kraftpriser Påslag på norsk kraftpris (øre/Kwh) Kvotepris Euro

14 var et spesielt vått år Økt forbruk Hydro Sunndalsøra Kraftbalanse i Midt-Norge – Stort importbehov Kilde: Statnett

15 15 Vindkraft og småkraftverk uten magasin  uforutsigbar produksjon, mange kraftverksenheter Gasskraft  stabil produksjon (høy brukstid) som passer godt med relativt stabilt forbruk pga. dominans av kraftintensiv industri med høy brukstid, kun 1-2 kraftverk (Kilde: Istad Kraft) Prognoser kraftbalanse, energi


Laste ned ppt "Energi- og klimautfordringer – politiske råd og rammer - hvordan er dette tilpasset industrien v/Stein Lier-Hansen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google