Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Arbeidsmiljø og helse i renholdsbransjen Sen.forsker, Dr.med M. Gamperiene Konferansen for renholdere og vaskeriansatte Rica Hell Hotel 21-22 april, 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Arbeidsmiljø og helse i renholdsbransjen Sen.forsker, Dr.med M. Gamperiene Konferansen for renholdere og vaskeriansatte Rica Hell Hotel 21-22 april, 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidsmiljø og helse i renholdsbransjen Sen.forsker, Dr.med M. Gamperiene Konferansen for renholdere og vaskeriansatte Rica Hell Hotel april, 2009 Arbeidsmiljø og helse i renholdsbransjen Sen.forsker, Dr.med M. Gamperiene Konferansen for renholdere og vaskeriansatte Rica Hell Hotel april, 2009

2 DisposisjonDisposisjon  Ufaglært arbeid  Kvinner i ufaglært arbeid Prosjektet – Ansettelsestid og helse – Psykososialt / organisatorisk arbeidsmiljø og mental helse – Seleksjons effekter, helse og IA perspektivet Oppsummering/konklusjon

3 Definisjon ”Ufaglært arbeid” Lite enighet: Ordbok for Yrkestitler i USA - opplæring ikke mer enn 1 måned Norsk Riksmålsordbok og Bokmålsordboka - den som er ikke opplært i et visst fag, den uten yrkesutdanning Prosjekter - arbeidstakere med lav grunnutdanning UDI og LO - motsatte av faglært

4 Ufaglært vs. faglært arbeid Faktorene på arbeidsplassen påvirker helse (O`Campo, 2004) Helseproblemer forekommer oftere blant ufaglærte enn blant faglærte Ufaglært arbeid innebærer oftere gjentatte og ensformige arbeidsoppgaver enn faglært arbeid Ufaglært arbeid er påvirket av større stressbelastning (Lundberg, 1999)

5 Kvinner og ufaglært arbeid Arbeidsmarkedet er kjønnsdelt (Steven, 2000) Arbeidsmarkedet begrenser både autonomi og belønning for kvinner (Denmark, 1996) ”Pink-collar” jobber er typiske kvinne jobber – pleie, kontorsekretær, rengjøring, matlaging Tradisjonelt hadde slike jobber lav status med begrensede fordeler eller muligheter for utvikling

6 Ulf Lundkvist

7 Hypoteser 1. Renholdere har en høyere risiko for å søke uførepensjon enn ansatte i andre ufaglærte yrker 2. Ansettelseslengde i renhold påvirker sannsynlighet for å bli uførepensjonert

8 I kohort kvinner (renholder, hjelpepleier, kjøkkenassistent, syerske, butikkassistent) II kohort kvinner (lang erfaring, kort erfaring og ukjent tid) I kohort kvinner (renholder, hjelpepleier, kjøkkenassistent, syerske, butikkassistent) II kohort kvinner (lang erfaring, kort erfaring og ukjent tid)

9 Overgang til uførepensjon var hyppigere hos kvinner i renholdsyrket enn i andre ufaglærte yrker Risikoen for å få uførepensjon økte ikke med lengden av ansettelsestid i renholdsyrket Seleksjonseffekt?

10 Mål Å undersøke sammenheng mellom psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og mental helse blant kvinner i renholdsyrket

11 7 NHO renholdsbedrifter i Norge 661 spørreskjemaer 423 personer (49 menn og 374 kvinner) Selvvurdert arbeidsmiljø og mental helse: - sosio-demografi - arbeidsvilkår - organisatorisk arbeidsmiljø - psykososialt arbeidsmiljø (Faktor analyse) - mental helse (angst/depresjon) (HSCL-25 sjekkliste)

12 17, 5 % hadde psykiske problemer (vs 8,4 % blant yrkesaktive kvinner i Norge) Vesentlige faktorer i det psykososiale arbeidsmiljø: - lederskap, forhold til kollegaer, tidspress, kontroll og informasjon/kunnskap Dårlig lederskap, dårlig forhold til arbeidskollegaer og å ikke være etnisk norsk har et sterkt sammenheng med psykiske problemer i renholdsyrket

13 Hovedfokus - ledelse Renholdsbransjen organiserer fjernarbeidere Arbeidsplasser er utenfor bedriftens egne lokaler Mangel på daglig samvær Arbeidsmiljø preges av forhold til kundene og den opplevde tilhørighet til egen bedrift

14 Hovedfokus – ledelse (forts.) Rammebetingelser og arbeidsmiljømessige utfordringer ”Inne og ute” – personalet Arbeidsgiversiden skal sikre et kvalitetsmessig godt arbeid:opplæring, gode systemer for oppfølging av utført arbeid, etc. Prosesser som virker integrerende er av større betydning enn det er i de bedrifter der ansatte arbeider sammen i felles lokaler Leder representerer bindeleddet mellom servisearbeideren og bedriten som helheten

15 Hovedfokus – ledelse (forts.) Kvalitetsstandard Vesentlig i de fleste arbeidsorganisasjoner, gjelder også i renholdsbransjen – godt renhold er en miljømessig plussfaktor Felles målforståelse i hele staben kan være utslagsgivende i forhold til å få utarbeidet og gjennomført gode kvalitetssikringssystemer Integrerende prosesser sørger for felleskap, identitet, yrkesstolthet og trivsel

16 Hovedfokus – ledelse (forts.) Den sentrale bedriftsledelsens mange funksjoner PØKKA P: Personalansvar (overordnet) Ø: Økonomi (overordnet) K: Kunder (kontraktsinngåelse) K: Kvalitet (overordnede kvalitetssikringssystemer) A: Administrasjon Krav fra PØKKA angående arbeidsledelse Krav fra PØKKA angående personalledelse Krav og informasjon fra PØKKA til servisearbeiderne Krav/ønsker fra servisearbeiderne ril deres operative ledelse Krav/ønsker fra servisearbeiderne til PØKKA Krav/ønsker fra bindeleddet til PØKKA

17 Hovedfokus – ledelse (forts.) Hvordan innsikt i konkrete erfaringer kan tydeliggjøre Mange kommunikasjonsmetoder gir liten informasjon - ”Gule lapper”, SMS, skjemaer osv gir ikke rom for problemdrøftinger. En dialog med utgangspunkt i erfaringer gir konkretisering. Det unike i renholdsarbeidet, som i annet relasjonelt arbeid, kommer fram gjennom det relasjonelle samspillet mellom renholder og kunde. Renholdsleder må ha arbeidsbetingelser som gjør at en både kan være arbeidsleder og personalleder.

18 Hovedfokus – ledelse (forts.) Renholdsleder er sentral i utviklingsarbeidet. Sentrale spørsmål i den sammenheng: 1.Hvor mange renholdere kan hver renholdsleder ivareta? 2.Hvordan er rutinene for kvalitetssikring lagt opp? 3.Hvilke andre arbeidsoppgaver kan en renholdsleder ha uten at det går utover personalledelse, arbeidsledelse og opplæring?

19 Seleksjonseffekter Arbeidstakere som blir rekruttert inn i et nytt yrke, kan ”ta med seg yrkeseksponeringer” fra sine tidligere yrker. Yrker med lave inngangskrav kan ha høyere forekomst av sykdom enn forventet. Unhealthy Worker Effect: ”Yrker med generelt lave krav viser høye sykelighetsrater delvis pga. seleksjon (rekruttering) av ikke friske personer inn i yrket”.

20 KonklusjonerKonklusjoner Helseproblemer kan skyldes: psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet, i tillegg til det fysiske og ergonomiske miljøet Nedsatt jobbtilfredshet og psykiske helseproblemer oppstår dersom nivået og kvaliteten på samarbeid og ledelse er dårlig. Fremmedspråklig bakgrunn forsterker resultatene Noen ufaglærte yrker er påvirket av ”Unhealthy Worker Effekt”

21 KonklusjonerKonklusjoner Modernisering av arbeidslivet tilbyr mindre fleksible muligheter enn tidligere Uønsket utvikling for ”den marginale arbeidskraften” fordi arbeidsplasser for lavt utdannet arbeidskraft kan forsvinne Motsetning mellom å inkludere og den økende trenden til å heve kravene for å komme inn på arbeidsmarkedet, selv i yrker for ufaglærte Hvem som tar regningen – bedriften eller samfunnet?

22 KonklusjonerKonklusjoner Resultatene er paradoksale: dårlig helse, misfornøyde og skulle gjerne velge et annet yrke VS. mange tilfredse, verdsatt av kunder, kolleger og ledelse og har opplevd forbedringer senere år. Helhetsperspektivet – utgangspunkt i den enkeltes helsesituasjon, potensielle språkbarrierer og tidligere yrkeserfaring når man iverksetter tiltak og tilrettelegger arbeidet.

23 Ulf Lundkvist Takk for oppmerksomhet Rapporten kan lastes på Takk for oppmerksomhet Rapporten kan lastes på


Laste ned ppt "Arbeidsmiljø og helse i renholdsbransjen Sen.forsker, Dr.med M. Gamperiene Konferansen for renholdere og vaskeriansatte Rica Hell Hotel 21-22 april, 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google