Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DEN FØRSTE VERDENSKRIG I BILDER Del 2. DET SERBISKE FELTTOGET.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DEN FØRSTE VERDENSKRIG I BILDER Del 2. DET SERBISKE FELTTOGET."— Utskrift av presentasjonen:

1 DEN FØRSTE VERDENSKRIG I BILDER Del 2

2 DET SERBISKE FELTTOGET

3 Siden en av hovedårsakene til krigen var fiendskapet mellom Serbia og Østerrike- Ungarn (som kulminerte med Skuddene i Sarajevo) var det naturlig at noe av krigens tidligste kamper skjedde mellom Serbia og dets mektige nabo i nord: Østerrike-Ungarn. Serbia holdt ut mot Østerrike-Ungarn i mer enn et år før det ble erobret i slutten av 1915.

4 Kartet over Romania

5 Diplomatiinnsats fra de allierte klarte så å bringe inn Romania på deres side i krigen i 1916, men dette ble etter hvert katastrofalt for rumenerne. Kort tid etter de hadde involvert seg i krigen, ble det satt i gang en felles Tysk, Østerriksk og Bulgarsk offensiv mot dem som hadde erobret 2/3 av landet i et hurtigfelttog som endte i desember 1916. Likevel klarte den rumenske og russiske hæren å stabilisere fronten og holde stand ved Moldavia.

6 Kart over Hellas.

7 Bulgaria

8 I 1917 ble Hellas med på alliert side, og i 1918 startet de allierte en offensiv med den multinasjonale hæren, kalt Orienthæren som hadde base i Nord-Hellas. Denne offensiven drev så Bulgaria til å søke fredssamtaler, re-erobret Serbia, og var kommet helt til grensen til kongedømmet Ungarn i november 1918, da krigen sluttet.

9 Østerrike angriper Serbia i 1914.

10 Serbiske soldater like før et slag..

11

12 Erobringen av Serbia i 1915.

13 Den serbiske hæren trekker seg tilbake mot Albania.

14 Serbisk artilleri i gang.

15 Østerrikske soldater skyter serbiske gisler.

16 Hengte serbiske soldater.

17 Restene av serbiske soldater massakrert av bulgarere.

18 VESTFRONTEN

19 Tyskernes Sclieffenplan.

20 General Moltke var tyskernes øverste militære leder.

21 ANGREPET PÅ LIEGE

22 Ifølge Schlieffenplanen skulle tyskernes sterke høyreflanke angripe Frankrike gjennom Belgia, for slik å omringe den franske arméen. Men de belgiske festningene i Liège og Namur, som voktet overgangen av elven Meuse (tysk: Maas), var to av de mest moderne forsvarsverkene i Europa og hadde under planleggingen av felttoget bekymret feltmarskalk Schlieffen.

23 General Otto von Emmich

24 Ifølge den tyske krigsplanen måtte Liège tas. En spesialstyrke under ledelse av general Otto von Emmich ble derfor skilt ut fra den 2. arméen for å ta seg av denne oppgaven. Emmichs tropper gikk over grensen og inn i Belgia den 4. august 1914. De belgiske troppene forsvarte seg godt de første dagene, men etter at tyskerne fikk frem Krupps nye 42 cm haubits ble fortet i Liège tvunget til å kapitulere den 16. august. 21. august hadde tyskerne fått flyttet haubitsene til Namur, og etter tre dagers beskytning kapitulerte også befestningen der.

25 Kart over fortene i Liegeområdet.

26 Fort Loncin i Belgia blir bombet av tyskerne i 4. august i 1914.

27 Franske soldater marsjerer mot fronten i august 1914.

28 SLAGET VED MARNE

29 Etter fiendtlighetens innledning den 3. august satte den tyske krigsmakten inn sitt hovedangrep i Belgia og nordre Frankrike i henhold til Schlieffenplanen gjennom Slaget om grensene. Etter å ha inntatt nøkkelposisjonen Liege forflyttet de tyske første, andre og tredje arméer seg gjennom Belgia inn i nordre Frankrike. Mot dem sto den belgiske arméen, som trakk seg tilbake til Antwerpen, det britiske ekspedisjonskorpset og den franske 5. armé. Franskmennene og britene ble beseiret i slagene ved Sambrai og Mons 21.-24. august og tvunget til å gjøre retrett.

30 Slaget ved Mons i 1914.

31 I mellomtiden hadde den franske offensiven øst i Elsass-Lothringen, som skulle følge Plan XVII mislyktes. Den franske øverstkommanderende, general Joseph Joffre, hadde innsett faren i nord og forsøkte å dra ut forband i strid i øst for å transportere dem vestover for å stoppe tyskernes offensiv. Joffre forsøkte å samle de retretterende troppene til et slag for å stoppe tyskerne, men den raske tyske fremmarsjen gjorde at han hele tiden måtte trekke linjen bakover. Samtidig samlet Paris' militærguvernør, general Joseph Gallieni sammen forband for byens forsvar.

32 General Joseph Joffre

33 I slaget ved St Quentin 29. august 1914 lyktes den franske 5. arméen i å stoppe den tyske 2. arméens offensiv. Den behøvde å hvile seg en dag for å organisere seg. Samtidig så den tyske 1. arméens øverstkommanderende, general von Kluck, muligheten til å angripe den franske 5. arméen i flanken. Det hadde også oppstått en luke til 2. armé. Denne luken ble kun dekket av kavaleri. Kursendringen innebar at Schlieffenplanens idé om å gå vest for Paris ble gitt opp.

34 Tyske soldater rykker fram ved San Quentin.

35 Slaget ved Marne.

36 Takket være flyspaning var luken mellom de tyske 1. og 2. arméer kjent av franskmennene. Joffre beordret den 6. armén til å angripe den tyske 1. armé i flanken og presse dem over Ourcq samtidig som BEF angrep i luken mellom arméene i retning mot Montmiral. Den britiske feltmarskalken John French var riktignok misfornøyd med å måtte sette inn sine tropper i kampene ettersom de var meget slitne, men han gikk med på å angripe.

37 General John French

38 BEF hadde likevel et godt stykke frem før de kunne angripe og i mellomtiden ble den franske 6. arméen hardt presset av Klucks 1. armé. I et kritisk øyeblikk ble de reddet av en artilleridivision under kommando av Nivelle og av Paris garnison som hadde blitt kjørt dit i drosjebiler. Nå virket det som om Schlieffenplanen fungerte og at Paris skulle falle. Men Klucks offensiv hade gjort luken mellom 1. og 2. arméen enda større og BEF kunne nesten uforstyrret marsjere mot Marne.

39 Den tyske general Erick van Falkenhayn

40 Tyskerne så ut til å ha overtaket i kampene da ordren om en retrett kom fra den tyske arméens hovedkvarter. De hadde tatt en bedømmelse og funnet at situasjonen var uholdbar og tyskerne trakk seg tilbake til Aisne og begynte å bygge befestninger. Shlieffenplanen hadde dermed mislyktes og øverstkommanderende von Moltke ble erstattet med Erich von Falkenhayn.

41 Fransk soldat i full mundur.

42 Mange franske soldater ble kjørt til fronten i taxi.

43 Tyske soldater i full aksjon på fronten i august 1914 i slaget ved Marne.

44 Franske soldater venter på at tyskerne skal angripe i slaget ved Marne.

45 Franske soldater i aksjon.

46 Engelsk artilleri i slaget ved Marne.

47 Tysk kanon under slaget ved Marne.

48 Franskmennene har tatt tyske soldater til fange etter slaget ved Marne.

49 Britiske soldater i slaget ved Mons 22. august 1914

50 Tysk infanteri under slaget ved Mons.

51 SLAGET VED YPRES

52 Slaget ved Ypres.

53 Det første slaget ved Ypres var det siste store slaget i det første krigsåret i første verdenskrig. Slaget ved Ypres markerte slutten på kappløpet mot havet, hvor de tyske styrkene prøvde å nå de franske kanalbyene Calais og Dunkerque, som var hovedforsyningshavner for den britiske ekspedisjonsstyrken. Bortsett fra en tysk offensiv ved Verdun i 1916 ble det ingen tyske offensiver før våroffensiven i 1918. Slaget varte fra 19. oktober til 22. november 1914 og mens tyskerne tapte 130 000 mann tapte britene 58 000 og franskmennene 50 000 mann.

54 Britiske sepoysoldater i aksjon ved Ypres i 1914.

55 Britiske soldater ved Ypres.

56 Langemark høsten 1914.

57 Her starter Vestfronten.


Laste ned ppt "DEN FØRSTE VERDENSKRIG I BILDER Del 2. DET SERBISKE FELTTOGET."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google