Tilknytningsteori og demens i parforhold Per Erik Solem Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Foredrag for Aldring & helse.

Presentasjon om: "Tilknytningsteori og demens i parforhold Per Erik Solem Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Foredrag for Aldring & helse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilknytningsteori og demens i parforhold Per Erik Solem Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Foredrag for Aldring & helse 26. oktober 2010

2 Formål Å utforske: A. Tilknytningsperspektiver på aldring B. Mulig bidrag fra tilknytningsteori for å forstå utfordringer for ektefeller som har omsorg for en demensrammet partner C. Hvordan omsorgspersonell kan bistå i parforhold med demens ved å ta tilknytingen mellom ektefellene i betraktning

3 Bakgrunn 1. Tilknytningsteori i tradisjonen fra Bowlby (1969, 1986), Miesen (1992) og Crittenden (2000) 2. Tilknytning er et grunnleggende behov som tjener individets og artens overlevelse 3. Tilknytningsatferd er all atferd som søker å oppnå eller bevare en ønsket nærhet til en annen person 4. Ingebretsen & Solem 2002 bruker begrepet relasjonskontrakt, som uttrykk for tilknytningen i et parforhold 5. En relasjonskontrakt er et sett av gjensidige forventninger og eksplisitte og implisitte overenskomster som regulerer parforholdet

4 Metoder 1. Gjennomgang av litteraturen om tilknytrning i eldre år 2. Empiriske data fra gjentatte kvalitative intervjuer over fem år med 28 ektefeller med omsorg for sin demensrammete partner 3. Til sammen 93 intervjuer som hvert varte i 2- 3 timer

5 Vi startet ut med ett sett av skalaer for å måle endringer over tid, (f.eks. i omsorgsbyrd og mestrinsstrategier) Men ga raskt opp å få eksakte målinger fordi: “…det er bedre at noen hører på hvordan jeg har det enn disse idiotiske sakene med å sette kryss her og der”

6 A. Aldring og tilknytning En minkende ”konvoi” (Antonucci et al. 2004) Sosio-emosjonell selektivitet(Carstensen 1991) Aldringen innebærer flere tap, – også tap av trygghet? Bevissthet om dødelighet (Mortality Salience MS) Eldre er mindre påvirket av MS (Maxfield et al. 2007), Selvbildet bevares tross i tap (Collins & Smyer 2005) Tap av trygg tilknytning ved demens: Foreldrefiksering som tilknytningsatferd (Miessen 1992)

7 B. Relasjonskontrakter - Avhengighet (trygghet og støtte) - Avstand (egne interesser, ikke alltid sammen) - Fellesskap (hører sammen ‘til døden skiller oss’) - Dialog (gjensidig åpen dialog, utveksle tanker) Viktig å respektere kontrakten i parforholdet og ikke presse på tvers av kontrakten, f.eks. når ektefellen er mye på besøk ved avlastning (Ingebretsen & Solem 2002, Solem & Ingebretsen 2009)

8 Demens utfordrer kontrakten Avhengighet: utfordrende for den avhengige partneren å bli den som må gi omsorg. ”Det er forsmedelig at han ikke kan klare å gjøre ting – ikke en gang henge opp et bilde”. Mulighet for vekst. ”Det er ikke mulig med to hjelpesløse i samme ektepar” Avstand: Demens kan gi påtrengende nærhet, klenging. ”Får ikke lenger fred til å lese avisen eller til å gå på do alene”. ”Hele tiden må jeg hjelpe henne å lete etter vesken”

9 Fellesskap: Vil bevare vi-følelsen. Er sårbar for avvisning og ikke å bli kjent igjen. Kan ha vanskelig for å akseptere avlastning. Er på besøk mange timer hver dag. ”Hun er er roligere når jeg er hos henne” Dialog: Sørger over tap av samtale og adekvate svar fra partneren. Er sensitive for partnerens behov, men ”jeg blir desperat og sinna når han ikke forstår hva jeg sier”

10 C. Omsorg for omsorgsgiverne Bra om hjelpeapparatet respekterer relasjonskontraktene mellom ektefellene og tilpasser seg parets tradisjoner For eksempel: For at omsorgsgiveren skal akseptere et avlastningsopphold for partneren kreves det ulike tilnærminger ved en avstandskontrakt sammenliknet med en fellesskapskontrakt

11 Konklusjoner A. Tilknytingsperspektiver kan bidra til bedre forståelse av aldring og demens B. Ulike tilknytningsmønstre (relasjonskontrakter) skaper ulike utfordringer i omsorgen for en partner med demens. C. Pleie- og omsorgspersonell kan støtte den omsorgsgivende ektefellen bedre om de tar hensyn til relasjonskontrakten mellom ektefellene.

12 Referenser Antonucci, T., Akiyama, H., Takahashi, K. (2004). Attachment and close relationships across the life span. Attachment & Human Development, 6(4), 353-370. Bowlby, J. (1969). Attachment. Vol I of Attachment and Loss. London: The Hogarth Press. Bowlby, J. (1986). Attachment, life-span and old-age. Deventer: Van Loghum Slaterus. Browne, C. J., Schlosberg, E. (2006). Attachment theory, ageing and dementia: A review of the literature. Ageing & Mental Health, 10(2), 134-142. Carstensen, L. (1991). Socioemotional selectivity theory: Social activity in life-span context. Annual Review of Gerontology and Geriatrics, 11, 195-217. Collins, A.M., Smyer, M.A. (2005). The resilience of self-esteem in late adulthood. Journal of Aging and Health, 17(4), 471-489. Crittenden, P. M. (2000). A dynamic-maturational approach to continuity and change in pattern of attachment. In P. M. Crittenden, Claussen, A.H. (Ed.), The organization of attachment relationships: Maturation, culture and context (pp. 343-357). New York: Cambridge University Press.

13 Referanser (forts.) Ingebretsen, R., Solem, P.E. (1997). Caring for a dementing spouse. Attachment, loss and relationship-focused coping. In B. M. L. Miesen, Jones, G.M.M.A. (Ed.), Care- giving in dementia (Vol. II, pp. 191-209). London: Tavistock/Rutledge. Ingebretsen, R., Solem, P.E. (1998). Spouses of persons with dementia. Attachment, loss and coping. Norwegian Journal of Epidemiology, 8(2), 149-156. Ingebretsen, R., Solem, P.E. (2002). Aldersdemens i parforhold. NOVA rapport 20/02. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Maxfield, M., Pyszczynski, T., Kluck, B., Cox, C.R., Greenberg, J., Solomon, S., Weise, D. (2007) Age-related differences in responses to thoughts of one’s own death: Mortality salience and judgements of moral transgressions. Psychology and Ageing, 22(2): 341-353. Miesen, B. M. L. (1992). Attachment theory and dementia. In B. M. L. Miesen, Jones, G.M.M.A. (Ed.), Care-giving in dementia (pp. 38-56). London: Routledge. Shaver, P. R., Mikulincer, M. (2004). Attachment in later years: A commentary. Attachment & Human Development, 6(4), 451-464. Solem, P.E., Ingebretsen, R. (2009). Tilknytning ved aldersdemens. Impuls tidsskrift for psykologi, 63(2), 100-108. Solomon, S., Greenberg, J., Pyszczynski, T. (2004). The cultural animal. Twenty years of terror management theory and research. In J. Greenberg, Koole, S. L., Pyszczynski, T. (Ed.), Handbook of Experimental Existential Psychology (pp. 13-34). New York: Guilford.