Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den kroppslige dimensjon i læring Gunvor Løkken (2005). ”Småbarnspedagogikk” og Mia Herskind, Thomas Moser (2005). ”Guldguiden”

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den kroppslige dimensjon i læring Gunvor Løkken (2005). ”Småbarnspedagogikk” og Mia Herskind, Thomas Moser (2005). ”Guldguiden”"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den kroppslige dimensjon i læring Gunvor Løkken (2005). ”Småbarnspedagogikk” og Mia Herskind, Thomas Moser (2005). ”Guldguiden”

2 Western Philosophers 20th-century philosophy 20th-century philosophy Maurice Merleau-Ponty Name:Maurice Merleau-Ponty Birth:March 14March 14, Death:May 4May 4, School/tradition:PhenomenologyPhenomenology, Existentialism (contested)Existentialism Main interests:psychologypsychology, metaphysics, perception, epistemology, artmetaphysicsperceptionepistemologyart Notable ideas:preceptions and projects shape appearances, intersubjective truths Influences:DescartesDescartes, Kant, Hegel, Kierkegaard, Nietzsche, Husserl, HeideggerKantHegelKierkegaardNietzscheHusserlHeidegger

3 Kroppens fenomenologi

4 Sentrale begreper og spørsmål Hva er toddlerkultur? Hva er kroppens fenomenologi? Hva er eksistensialisme?

5 Filosofiske betraktinger M.P. erstatter Deskartes ”jeg tenker” med ”jeg kan”, og gjør bevissthet og kropp to sider av samme sak.

6 Kroppen som subjekt. Den levde kropp Den aktivt handlende menneskekroppen, som er en helhet av tanker følelser, motorikk og fysiologi, og som sådan er den naturlig integrert i verden. Persepsjonens fenomenologi. Alle våre opplevelser i verden hviler på kroppens persepsjon. Vi er oppmerksomme på vår tilstedeværelse i verden med hele kroppen her og nå. kroppssubjektet bebor, hjemsøker rommet. Kroppen installerer seg i verden.

7 Barnets relasjoner med andre Det er gjennom kroppslig bevegelse at vi griper den naturlige og kulturelle verden rundt oss. Vi kommuniserer med kroppen. –Små barn kan mye med kroppen, ikke så verbale enda. –Kroppen er et handlingssystem som streber mot og tilbyr seg til verden. –Kroppen har en handlingsstil. Den posisjonerer seg, den gestikulerer, utrykker bestemte meninger. –Små barn kobler seg på hverandre (slapstick humor), kodede erfaringer.

8 Kroppslig speiling Mine gester fører til at andre fortolker mine hensikter. Jeg gjør andres handlinger til mine. Toddlere gjør hverandres hensikter felles. Det er spennende, og barna morer seg sammen.

9 Kroppens ”motilitet” Er tilskyndelsen til å bevege kroppen – å strebe mot ting eller personer. Vi forstår ved å imitere og å identifisere oss med andre. Å forstå og oppleve harmoni mellom intensjonen bak handlingen og utførelsen av handlingen. 1.Kroppen er i seg selv lekens viktigste spiller. 2.Leken foregår rundt store lekeelementer. 3.Personalet må være oppmerksomt til stede på sidelinjen.

10 Kroppen som utrykk og tale Ordet er ikke dekkende for hele den menneskelige opplevelsen (Stern). Ordene kan ikke esistere uten den kroppslige opplevelsen som bebor dem Våre relasjoner til andre er grunnleggende kroppslig. Vi streber mot å søke hverandre på flere betydningsfulle måter – ikke bare ord.

11 Betydning for pedagogikken Vi må strebe etter en fenomenologisk forståelse av toddlernes handlinger. Det innebærer å se etter intensjonene i barns handlinger og hvordan de arbeider med å skape mening i det de opplever.

12 Kropp og bevegelse i barnehagen Både for barn og voksne gjelder det at de er kroppslig forankret i verden. Denne kroppslighet kommer særlig tydelig til syne i små barns liv. Her synes barn evig å bestrebe seg på- på en kroppslig- sanselig måte – å tilene seg og få kjennskap til både verden og seg selv. Det lærer. Et fokus på barns kropp og bevegelse innebærer således også et fokus på deres lærerprosesser (Herskind,Moser s.44).

13 Et helhetlig syn på læring: Barnet er sin kropp og sanser og lærer gjennom den. Sunnhet, motorikk, mosjon er viktig og innlysende, men verdiene i de pedagogiske prosessene må også knyttes til sanselighet, estetikk, sosiale og identitetsforankrede læreprosesser. Barnet er sin kropp og lærer gjennom sin kroppslige – sanslige tilgang til verden. Det skjer helst gjennom den selvstyrte leken.

14 Kroppslighet som bevegelse og sansing Det sensoriske systemet gir individet erfaring med, og viten om seg selv og miljøet. Barnet opplever og erfarer både seg selv og den fysiske og sosiale verden. Denne sansingen og persepsjonen danner grunnlaget for refleksjon og abstraksjon om seg selv i verden, og bruker kognisjon og kroppslighet i disse prosessene. Kroppen er en del av bevisstheten og bevisstheten er en del av kroppen. Kunnskapen er ”embodied”.

15 Kroppslighet som sosial og identitetsforankrende konstruksjon Kroppslig relatering foregår innad (sansing, persepsjon) og utad (bevegelse), adaptasjon og sosialisering. En helhetsforståelse av kroppslighet er at den utrykker en fundamental rettethet mot og av omgivelsene. Det er i denne sosiale forankring at kroppslighetens betydning for barnets identitetsdannelse skal forstås.

16 Vitaltitetsføleser VanligeFølelseskategorier: Glede, sinne, sorg, angst Følelsesmessige grunntoner er følelser som det ikke er lett å sette ord på. Vi kan tone oss inn på disse følelsene ved å bruke empati /innlevelse. Bevegelsenes form, intensitet, og timing utrykker seg om følelser og sinnsstemninger, som vi oppfatter. Automatisk overfører vi disse bevegelses- kvalitetene til følelseskvaliteter. Det gir oss en nyansert innsikt i hva som er følelsesmessig på spill i den aktuelle situasjonen.

17 Mimiske læreprosesser og taus viten Kunnskap som skapes gjennom handling og deltagelse og som følge ikke umiddelbart vil kunne utrykkes med ord og redegjøres for på en rasjonell og vitenskaplig måte. Barn lærer komplekse bevegelsesmønster uten å kunne forklare. De løser oppgaver, leker og utforsker; det å prøve og feile, lykkes, motiveres eller demotiveres. Det lærer gjennom deltagelse og ved å imitere andres bevegelser. En lærer ved å være og gjøre som de andre.

18 ”Blomsten” en modell om sentrale sammenhenger mellom kropp bevegelse og læring Kropp og bevegelse (sanse-) motorisk læring Kognitiv læring Sosial læring Emosjonell læring Historie, samfunn, kultur Kulturell læring Personlighet Identitet Situasjon, kontekst Kontekstuell læring

19 Praktiske konsekvenser Når kropp og bevegelse betraktes som redskap til å erobre verden, har barna bruk for en institusjon, som tilbyr rom, tid og relasjoner hvor de kan: –Utvikle sine grov- og finmotoriske kompetanser. –Utvikle styrke utholdenhet og bevegelighet. –Få varierte og mangfoldige bevegelsesutfordringer som vedrører dagliglivets ferdigheter, idrett og estetikk. –Få …,som bygger på og stimulerer deres egne bevegelsesbehov og interesser, særlig ved å bruke de muligheter som ligger i naturen og årstidene.

20 Når kropp og bevegelse betraktes som en sanselig tilgang til verden, har barna bruk for: Gjennom kroppslig handling utforske, avprøve, nyte og forstå det fysiske miljø, Natur og kultur. Å anvende og stimulere alle sanser gjennom mangfoldige oppgaver og utfordringer Herunder bruk av forskjellig materiale, redskaper og verktøy. Å bli kjent med å få forståelse for forskjellige kroppslige uttrykks- og være- former Som den friske og syke kropp, den normale og den spesielle kropp, kroppen i Forskjellige kulturer, og den kjønnede kropp.

21 Når kropp og bevegelse betraktes som grunnlag for kommunikasjon og samhandling, skal barna ha mulighet for gjennom aktiv deltagelse i barnehagens felleskap utvikle, kroppslige kulturelle og sosiale ferdigheter, vaner og tradisjoner, som åpner for meningsfull deltagelse i forskjellige fellesskaper Aktivt bevisst bruke koblingen mellom bevegelse, handling, lek og språk for gjennom et kroppslige å stimulere det verbale refleksive. Utvikle sensibilitet og forståelse for andres kroppslige uttrykk og reaksjoner i forhold til både egen person og andre, samt i forhold til oppgaver og utfordringer. Utvikle respekt for egen kroppslighet og lære å respektere andes kroppslig integritet. Det dreier seg altså om å mulighet for å utvikle og styrke en også kroppslig forankret moral.

22 Når kropp og bevegelse betraktes som en mulig tilgang til egen personlighet og identitet skal barna Oppleve seg selv som mestrende på det kroppslige og motoriske plan. Oppleve å få positiv respons på deres handkle- og væremåter og derigjennom styrke deres selvoppfattelse. Styrke deres personlige og kroppslige autonomi og verdi. Tilegne seg viten om og innsikt i kroppens funksjon og dens betydning for helse og et verdifullt liv.


Laste ned ppt "Den kroppslige dimensjon i læring Gunvor Løkken (2005). ”Småbarnspedagogikk” og Mia Herskind, Thomas Moser (2005). ”Guldguiden”"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google