Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Screeningens etikk Utkast 9.11. Knut W. Ruyter 26.11.2015.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Screeningens etikk Utkast 9.11. Knut W. Ruyter 26.11.2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Screeningens etikk Utkast Knut W. Ruyter

2 Bestilling: oppgitt emne Problemet med falske positive svar – og unødig engstelse Gjennomgang av lovverk om informert samtykke Vurdering av informasjonsskrivet – fordeler og ulemper, falske positive – slik at det blir «balansert og forstått»

3 Hva snakke om (Etiske) kriterier for screening (WHO 1968) Kriterier relatert til screening for tykktarmskreft Informasjon og samtykke, basis + nåværende informasjonsskriv Livsstil, endringer og moralisering

4 Kreftregisteret kronikk Dette er fasiten om kreftrisiko: Budskap: 12 beste råd for å forebygge kreft 7 dreier seg om livsstil og kosthold 4 om å følge helseråd (vaksinasjoner osv) Siste: delta i organiserte screeningprogram – pilotprosjekt tarmkreft nevnt

5 Men hvorfor delta i screeningprogram Kronikken gir ikke noe svar Svaret ligger i å gjøre «gode livsstilsvalg», «sunn livsstil» Dette «vet» man reduserer risiko for kreft Ikke «snusfornuftige gledesdrepere» – tydelig på hva vi vet, men kan ikke unngå moralisering Hva gir da screening i tillegg?

6 Screening Hva gir screening i tillegg til «gode valg»? Rimelig forhold mellom nytte og ulemper (proporsjonalitet), slik at fordelene oppveier ulempene (for de fleste?) Avregne negative konsekvenser Friske når de kommer, syke når de går

7 Screening pilot tykktarm REK 2011/1272, 77 dokumenter, med prosjektendringer Prøve ut to screeningtester mot hverandre: FOBT og fleksibel sigmoidoskopi Randomiseres 1:1 (140000) Koblet mot Kreftreg og dødsårsaksreg

8 WHO 1968 Wilson og Jungner, Principles and practice of screening for disease «In theory, screening is an admirable method of combating disease … (but) in practice, there are snags.» Enkel ide: tidlig oppdagelse og behandling, men «veien» er «langt fra enkel»

9 Kriterier som veiskilt Anfører at særlig viktig når screening skal gjøres av en «offentlig folkehelsemyndighet», hvor muligheten for å kjøre i grøfta (pitfalls) er tallrike! Kred for at piloten gjennomføres som forskning

10 Kriteriene The condition sought should be an important health problem There should be an accepted treatment for patients with recognized disease Facilities for diagnosis and treatment should be available

11 Kriteriene There should be a recognizable latent or early symptomatic stage There should be a suitable test or examination The test should be acceptable to the population The natural history of the condition … should be clearly understood

12 Kriteriene There should be an agreed policy on whom to treat as patients The cost of case-finding should be economically balanced … Case-finding should be a continuing process and not a «once and for all» project

13 Oppfyller kriteriene ? Pilot har begrenset siktemål til å sammenligne to tester Henvisning og forebyggende behandling ved positive funn, men ingen «akseptert» etablert behandling (usikker effekt) «Passiv» oppfølging Økonomisk «balansert», for eksempel ved lav oppslutning

14 Pilotprosjektet Protokollens «ethical considerations» Betraktelig usikkerhet om hvilken test som er best Forventet lav oppslutning? Likevel ingen etisk bekymring for RCT Intet annet anført

15 Siden hine gode dager WHO «gullstandard» Nye muligheter, kanskje særlig innen genetisk screening Mange nye retningslinjer over variasjoner av WHO 1968 Men: knapt noen generell enighet om hvordan disse kriteriene skal forstås og anvendes

16 Kvalitetssikring i screening for tarmkreft (Guidelines 2012) Premiss: viktig verktøy i kreftkontroll forutsatt at screening tjenestene er av høy kvalitet Evidensbaserte tester osv. 450 sider, med 250 anbefalinger! Nytt: kvalitetssikring i alle ledd – i hovedsak for å unngå å kjøre i grøftene

17 Kvalitetssikring gjennom forskning Screening tester skal bare introduseres etter evaluering i RCT (slik som piloten) Hittil bare avføringstesten som er godkjent i EU Holme et al. Effect of Flex Sigmoid (JAMA 2014). Basert på nesten

18 Resultat Ingen forskjell mellom testene Reduksjon av insidens (20%) og dødelighet (27%) sml med kontrollgruppe Falske positive ikke nevnt eller diskutert Utregninger basert på full oppslutning, men hva var oppslutningen og hva med frafall?

19 Informasjon pilot Forespørsel om å delta i en forskningsstudie «for å redusere risikoen for tarmkreftsykdom» Men er det ikke «for å teste og sml to screening metoder» for å finne ut hvilken som er mest hensiktsmessig, for eksempel hvilken gir best oppmøte Relativt likeverdige vs betydelig usikkerhet

20 Informasjon Vi antar at de som deltar vil ha en «betydelig redusert risiko for å få uhelbredelig kreft». Og vi "tror" det reduserer risiko betraktelig Et aldri så lite oversalg?

21 Informasjon ulemper Ulemper – bare relatert til testing og polyppfjerning. Hva mer? Ingenting om falske positive, ingenting om engstelse Jf. tarmkreftscreening, hjemmeside: «Falske positive er et problem ved avføringstesten: åtte av ti positive prøver er falsk alarm.

22 Informasjon - livsstil Det er fortsatt «viktig å lytte til de vanlige rådene om sunn kost, mosjon og unngå røyking.» Den moralske oppfordringen flagges høyt …

23 Hva sier loven? Forsvarlighet: nytte og risiko/ulempe Påregnelige fordeler, forutsigbare ulemper/risiki + avveining Informasjon skal være «adekvat», realistisk

24 Endringer i prosjektet Viktigste endring antakelig mangel på oppslutning og frafall Ønskelig med frafallsanalyse Godkjent 2015 Kan kunnskap om frafall bedre oppslutning? Og da screeningens berettigelse?


Laste ned ppt "Screeningens etikk Utkast 9.11. Knut W. Ruyter 26.11.2015."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google