Røykingens psykologi Egil A Fors dr.med 2009 © Statistisk sentralbyrå 2011:19 %

Presentasjon om: "Røykingens psykologi Egil A Fors dr.med 2009 © Statistisk sentralbyrå 2011:19 %"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Røykingens psykologi Egil A Fors dr.med

3 http://www.ssb.no/royk/ 2009 © Statistisk sentralbyrå 2011:19 %

4 Røyker daglig 16-24 år Observert resultatBeregnet treårig glidende gjennomsnittUtvalgs- størrelse (N) 30,6 30,1 819 199833,031,2 29,9 797 199932,027,7 30,2 783 200031,931,5 28,7 806 200129,826,8 28,7 781 200229,427,8 25,8 819 200326,322,8 24,8 812 200426,023,7 23,5 852 200525,024,1 22,8 833 200623,920,3 763 2007 2008 21,7 20,7 15,5 1 18,0 682 ÅrObservert resultat Andel som røyker daglig (totalt 16-74 år):

5 Daglige røykere etter alder og kjønn

6 1.juni 2008 var det 4 år siden forbudet mot røyking på restauranter og utesteder ble innført Ifølge forsker Karl Erik Lund har antall røykere ikke gått ned, men hver person røyker mindre. Færre sigaretter etter røykeloven

7

8 ICD 10 F 17

9 Hvordan virker psykologiske faktorer inn ved røykedebut ? Teste ut ny identitet - ungdom “Glamorøse” og tøffe forbilder 5 -7 klasse, rollemodeller personlighet – Burt et al (2000) personlighet – Burt et al (2000) risiko-takere (sex, drugs, etc.), ekstroverte depresjonstendens – Windle & Windle (2001) vektproblemer (spesielt jenter) – 7. – 10. klasse sosiale faktorer Venners innflytelse– Mittelmark et al. (1987) Røyk i familien– Chassin et al. (1998;2002)

10 Ingen foreldre har røkt Mor aldri Far ex- røyker Mor ex- røyker, Far aldri Begge ex- røykere Mor ex- røyker, Far røyker Mor røyker, Far ex- røyker Begge foreldre røyker Observert prevalens i % av ungdommer som røyker 14,1253721,438,15053,9 Foreldres inflytelse på røyking hos unge: Laurie Chassin 2002 (Journal of Pediatric Psychology)

11

12

13 Psykologiske teorier ved røykeatferd Operant betinging Operant betinging Klassisk betinging Klassisk betinging Kognitiv dissonans Kognitiv dissonans Kognitiv-atferds teori Kognitiv-atferds teori Motiverende intervju Motiverende intervju

14 Positiv forsterkning: Tilfører et “gode”, f.eks eufori, og atferden (røykingen) forsterkes Positiv forsterkning: Tilfører et “gode”, f.eks eufori, og atferden (røykingen) forsterkes Negativ forsterkning: “Fjerne et onde” (f.eks nikotin- abstinens), det vil si: atferden (røykingen) forsterkes Negativ forsterkning: “Fjerne et onde” (f.eks nikotin- abstinens), det vil si: atferden (røykingen) forsterkes Straff (pos) “tilføre et onde” Straff (pos) “tilføre et onde” Straff (neg) “å fjerne et gode”? Straff (neg) “å fjerne et gode”?

15

16

17 Klassisk betinging: ”Røykeutløsere” Klassisk betinging: ”Røykeutløsere” Kognitiv dissonans: ”Forsvar for røyken” Kognitiv dissonans: ”Forsvar for røyken” Kognitiv-atferds teori: Tanker, atferd og emosjoner henger sammen og styrer røykevanene Kognitiv-atferds teori: Tanker, atferd og emosjoner henger sammen og styrer røykevanene Motiverende intervju: ”Veie fordeler mot ulemper” Motiverende intervju: ”Veie fordeler mot ulemper”

18 Hva er avhengighet? Effekt på hjernen. Belønning. Forsterkende effekt både på foresøksdyr og mennesker Effekt på hjernen. Belønning. Forsterkende effekt både på foresøksdyr og mennesker Abstinenssymptomer ved seponering Abstinenssymptomer ved seponering

19 Abstinenssymptomer: Abstinenssymptomer: Stoffet blir ikke lenger tatt Stoffet blir ikke lenger tatt “Motsatte symptomer” av stoffet “Motsatte symptomer” av stoffet Forårsaket av kompensatoriske mekanismer. Forårsaket av kompensatoriske mekanismer.

20 Psykiater Hans Olav Fekjær, overlege ved Blå Kors Senter i Oslo (forfatter av boka ”Rus” 2004): Fysisk avhengig er den som må ha stadig større doser for å oppnå ønsket virkning av rusmiddelet og som rammes av plagsomme avvenningsproblemer, abstinens Fysisk avhengig er den som må ha stadig større doser for å oppnå ønsket virkning av rusmiddelet og som rammes av plagsomme avvenningsproblemer, abstinens Den som er psykisk avhengig kan nærmest føle et mystisk sug, en sterk lyst og et ubevisst krav om å måtte bruke rusmiddelet. Den som er psykisk avhengig kan nærmest føle et mystisk sug, en sterk lyst og et ubevisst krav om å måtte bruke rusmiddelet.

21 Nikotinavhengighet Nikotin stimulerer acetylcholine-receptorer Nikotin stimulerer acetylcholine-receptorer Dette øker aktiviteten i dopaminerge neuroner i det mesolimbiske system (som inneholder disse receptorene) Dette øker aktiviteten i dopaminerge neuroner i det mesolimbiske system (som inneholder disse receptorene) Forårsaker at dopamin frigis i nucleus accumbens. Forårsaker at dopamin frigis i nucleus accumbens.

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34 Minimal intervensjon

35

36

37

38 Slutt

39

40

41 Nasjonal strategi for tobakksforebyggende arbeid 2006 2010 http://www.lhl.no/internett/multimedia/archive/00008/Seminar_12_-_Kari_Hus_8433a.pdf http://www.lhl.no/internett/multimedia/archive/00008/Seminar_12_-_Kari_Hus_8433a.pdf

42

43 Færre sigaretter etter røykeloven 1. juni 2008 var det 4 år siden forbudet mot røyking på restauranter og utesteder ble innført. Ifølge forsker Karl Erik Lund har antall røykere ikke gått ned, men hver person røyker mindre.

44 Appendix

45 Does nicotine use through smoking meet diagnostic criteria for addiction? A strong desire to take the drug. A strong desire to take the drug. Difficulty in controlling use. Difficulty in controlling use. Continued use despite harmful effects Continued use despite harmful effects Tolerance – need larger dose – 2/4 cigarettes initially but need 20/40 cigarettes after long term smoking Tolerance – need larger dose – 2/4 cigarettes initially but need 20/40 cigarettes after long term smoking Withdrawal Withdrawal Substance taken in larger amounts or longer than intended Substance taken in larger amounts or longer than intended A higher priority given to drug use than to other activities and obligations A higher priority given to drug use than to other activities and obligations A great deal of time is spent in obtaining, using or recovering from effects of substance A great deal of time is spent in obtaining, using or recovering from effects of substance