Samhandlingsreformen: Er skrøpelige eldre uønsket i norske sykehus? Terese Folgerø Eldreoverlege, Dr. med Tromsø kommune.

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen: Er skrøpelige eldre uønsket i norske sykehus? Terese Folgerø Eldreoverlege, Dr. med Tromsø kommune."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen: Er skrøpelige eldre uønsket i norske sykehus? Terese Folgerø Eldreoverlege, Dr. med Tromsø kommune

2 Gjenspeiler meldingen en kultur som diskriminerer eldre?

3 Sagt av barn om eldre: ”Når man blir gammel, blir man stiv som en åre. Det kalles åreforkalkning” (Helle, 5 år) ”Det er presten som bestemmer når man skal graves ned. Han sender noen på gamlehjem, og så graver han ned dem som blir til overs”. (Anders, 5 år).

4 Sagt av eldre om yngre: Professor emeritus Thomas Christian Wyller (86), statsviter ( NRK Søndagsavisen 30/12-07 ) : Norske politikere har skjøvet de eldre ut over sidelinjen. Mellomsjiktet i aldersgruppene er de som egentlig bestemmer hva som skal prioriteres i samfunnet. De sitter i alle ledende stillinger og bestemmer blant annet at eldre over 60 år skal være en ”sekunda vare”. Eldre ”står nærmest i veien for at den dominerende gruppe kan få utfolde sitt livsbehov og livsstil”. Ikke bare omsorgstrengende, men eldre generelt settes på sidelinjen, og dette er uttrykk for et verdivalg.

5 Sagt av Statsministeren om eldre ( NRK Søndagsavisen 30/12-07 ) : Jeg blir imponert av å høre en mann som har levd et så langt liv, være så skarp og klar i sine synspunkter.

6 Tre hovedutfordringer: 1.Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok 2.Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. 3.Flere eldre/endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

7 Grunnlag for reformen: Penger å spare? To påstander som ikke dokumenteres: For mange pasienter legges inn i Norske sykehus (”unødvendige innleggelser”) For mange ”utskrivingsklare pasienter” ligger og venter på kommunale tilbud.

8 ”Vi bruker mest, men er ikke best”

9

10

11 ”Unødvendige” innleggelser i sykehus? Reformen bygger bl.a. på en oppfatning av at det er 500 000 unødvendige liggedøgn i sykehus pr. år Forskere advarer mot å unngå innleggelser ved å prøve å forutsi ”unødv.” innleggelser. Man vil spare lite penger, og det vil kunne koste mye i tapt helse (Bjørn O Eriksen, doktorgrad 1999).

12 Unødvendige innleggelser? Flere av de ”unødvendige” innleggelsene var velbegrunnede ved tidspunktet for innleggelse, men ble klassifisert som ”unødvendige” i ettertid. økonomisk innsparing ved å unngå såkalt ”unødvendige” innleggelser, er liten sett i forhold til tapt helse.

13 Definisjonen av ”Utskrivingsklar” Påvirkes av reduksjon av sengetall ved sykehusene. press på den enkelte sykehusavdelings ressurser som varierer pga –sykdom blant personalet, –opphopning av innleggelser, –ulykker –mm.

14 Sengeplasser og liggetid 21 000 sykehussenger i 1980 11883 senger i 2008 (reduksjon på 5,1 % fra året før (SAMDATA) Samtidig har liggetiden gått ned

15

16

17 Ungdomsmangel Det er ikke den såkalte eldrebølgen som er problemet, men mangelen på ungdommer,

18 Likeverdighet (pkt 5.3, s 51) Det er bred enighet om at befolkningen skal ha et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted alder kjønn økonomi etnisk bakgrunn.

19 For noen diagnosegrupper eller aldergsrupper?

20 Eldre har komplekse sykdomsbilder Det blir stadig flere eldre Eldre har oftere sammensatte lidelser der sykdommene og den medisinske behandlingen gjensidig virker inn på hverandre. Sykehusinnlagte pasienter over 75 år har i gjennomsnitt tre diagnoser samtidig. 25 % av dem har seks diagnoser. Hvem skal drive diagnostikk? Skal kommunene ansette geriatere?

21 Kan kommunene gi et like godt tilbud, billigere? Diagnostikk og behandling på sykehus Diagnostikk og behandling i kommunal institusjon

22 Hovedfokus er økonomi Billigere og bedre? Billigere og dårligere? –Bygger på at et døgn på sykehus koster 5000, et døgn i forsterket sykehjem koster 1600.(stemmer disse tallene?) –Skal vi tilby eldre forsterket sykehjem når de trenger diagnostikk og behandling?

23 Like godt, bedre, dårligere, billigere, dyrere? Kommunen velger hvor pengen skal brukes, fastlegene og legevaktslegene bestemmer hvor pasientene skal innlegges på bakgrunn av medisinske vurderinger. Hva trenger kommunene? Nye bygg, nytt/mer personell, ny kompetanse: spesialsykepleiere, Legespesialister: geriatere, indremedisinere, psykiatere, nevrologer? Rekruttering i konkurranse med store fagmiljøer og sentrale strøk: høyere lønn? (hvor billig blir det?) Ny organisering? Faglig ledelse. Systemer for fagutvikling/spesialisering. CT, MR, Røntgen, lab, ”Skammelinstitusjon

24 Nye oppgaver til kommunene

25 Taperne Eldre Kronikere Kommuneøkonomien↓ → reduksjon i helse- pleie- og omsorgstilbudet (og alle andre kommunale oppgaver) → dårligere tilbud til eldre og kronikere

26 St. meld.nr 47: Samhandlingsreform? Finansieringsreform? Prioriteringsreform? Eller: –Synliggjøring av gjeldende verdier?

27 Udemokratisk prosess Departementets oppgave er å legge fram tilgjengelig kunnskap, slik at politikerne kan fatte beslutninger på et godt grunnlag. Stortingsmelding 47 er gjennomsyret av feilaktig bruk av forskning, og mangelfull dokumentasjon.

28