Organisering av flercampusuniversitet 28.05.15 Mari Elken En diskusjon av prinsipper og etablert praksis ved noen utenlandske læresteder NIFU arbeidsnotat.

Presentasjon om: "Organisering av flercampusuniversitet 28.05.15 Mari Elken En diskusjon av prinsipper og etablert praksis ved noen utenlandske læresteder NIFU arbeidsnotat."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Organisering av flercampusuniversitet 28.05.15 Mari Elken En diskusjon av prinsipper og etablert praksis ved noen utenlandske læresteder NIFU arbeidsnotat 10/2015

3 Bakteppe: universiteter i endring Tradisjonell «bunn-tung» organisasjonsstruktur og kollegiale ledelsesstrukturer Ulike oppgaver (multiversity) og løse koblinger Globalt økte forventninger fra omgivelsene og samfunnet… … og «universiteter betegnes som mer viktige, og samtidig mindre spesielle» (Olsen) Noen utviklingstrekk: –Endringer i kunnskapsproduksjon –Økonomisk utvikling og innovasjon –Offentlig og privat samarbeid Konkurrerende logikker angående universitetenes kjerneoppgaver 01-02-03

4 Utvikling av flercampusinstitusjoner Som en resultat av: –Økning i antall studenter, organisk vekst av institusjonene –Samspill med omverden, forskning, utvikling av «klynger» –Sammenslåinger av flere institusjoner –Målrettet reform å skape flercampus-systemer/nettverk («cluster colleges», UC systemet) Sammenslåinger økende trend –men begrunnelsene ikke alltid like forankret i eksisterende forskningslitteratur, motstridende evidens angående størrelse og kvalitet (Vabø og Kårstein; Bonaccorsi, Daraio & Simar) –Nylig EUA rapport kartlegger sammenslåinger i Europa (Pruvot, Estermann & Mason) Stordriftsfordeler vs «stordriftsulemper» (Kyvik) 01-02-03Endres i topp-/bunntekst4

5 To hoveddimensjoner Kompleksitet skaper arbeidsdeling –Funksjonsdeling mellom administrative, teknisk og akademisk ansatte –Forholdsvis mindre funksjonsdeling innad gruppene (normen er at akademisk ansatte driver både med forskning og utdanning) Disiplinorganisering vs faglig/tematisk organiseringsprinsipp Geografi - grad av organisatorisk integrering 01-02-03Endres i topp-/bunntekst5

6 Disiplinorganisering Den tradisjonelle måten å organisere –«grunnleggende byggestein» (Clark) til tross for omorganiseringer –knyttet til ulike faglige kulturer (struktur, kommunikasjon, publikasjonsmønstre, karriereveier osv – «man snakker samme språk») (Becher) –Autonome disipliner Men: Økende eksterne føringer (for eksempel CoE utviklinger) som skaper egen organisatorisk plass/struktur Fordeler: mer spesialisering og spissing, felles kultur som grunnlag for sammenslåing, kan beholde eksisterende styringsnivåer med fakultet-institutt (endring vs uro) 01-02-03Endres i topp-/bunntekst6

7 Schools organisering Knyttet til argumentene om endringer i kunnskapsproduksjon (Nowotny; Giddens), mer tverrfaglig tenking, knyttes mot «framtidstenking» Begrepet brukes på ulike måter –her definert som en styringsstruktur som ville erstatte eksisterende fakultet- institutt med mer tverrfaglige og større enheter på ett nivå – men – tverrfaglighet er egentlig ikke en nødvendig betingelse for schools Men: tverrfaglighet er komplekst og må nyanseres (tas ofte for gitt, men ulike grader av tverrfaglighet -> ulike behov for omorganisering) og det å skape faglige aktiviteter kan ta betydelig tid (ulike språk), kan være en betydelig større endringsprosess Fordeler: flatere organisasjonsstruktur, kan skape mer autonome enheter, profilering, nytenking 01-02-03Endres i topp-/bunntekst7

8 Geografi – grad av organisatorisk integrering Organisatorisk integrering tvers campus, eller parallelle strukturer? Samlokalisering: organisatorisk sammenslåing av tidligere adskilte enheter –Høy endringskostnad: Drastisk organisasjonsendring/ flytting –Fordeler: økt faglig konsentrasjon Faglig desentralisering: geografiske enhetene løst koblet –Lavere endringskostnad: fortsetter med virksomhet som før med hele institusjonen som«paraply» –Fordeler: rekrutteringshensyn lokalt, lokale miljøer skaper bedre studiemiljø, men man får ikke alle fordelene av sammenslåing Organisatorisk integrering: hybrid løsning –For eksempel: konsentrasjon på høyere grad og PhD, bredde for lavere grad, styrke små og sårbare miljøer Organisering er knyttet til styring- og ledelsesstruktur 01-02-03Endres i topp-/bunntekst8

9 Teknologiske muligheter Utfordrer idealiserte skiller mellom desentralisering og integrasjon Kan skape fleksibilitet for studentene og i forskningssamarbeid Men – kan også skape koordineringsutfordringer, finnes forskning på vanskeligheter med å ta i bruk teknologi på en effektiv måte, kan ikke tas for gitt 01-02-03Endres i topp-/bunntekst9

10 Den vertikale dimensjonen Horisontal organisering er tett knyttet til vertikal organisering Ulike ledelsesmodeller – kollegialt, byråkratisk, politisk og markedsmodell (Olsen, Mintzberg, etc) Motstridende krefter – fragmentering (faglig/geografisk) og integrering –Hvor autonome bør enhetene være og hvordan fordeles makt i organisasjonen? –Hvem har legitimitet for å ta beslutninger? Hvem har formell kapasitet? –Hvor mye sentralisering? –Formell vs uformell struktur? –Struktur vs kultur? –Hvordan takle endringsprosesser som skaper «layering»? –Rasjonalitet og irrasjonalitet i endringsprosesser? –Løse koblinger som effektiv tilpasning? 01-02-03Endres i topp-/bunntekst10

11 Faglig inndeling vs grad av geografisk integrasjon Disiplinorganisering: konservativ form. Geografisk kan man skille minimum (samarbeide strategisk) og maksimum (samlokalisering) versjon Schools: radikal form, nye styringsstrukturer vertikalt, arbeidsdeling. Geografisk kan man skille mellom en minimum (paraply-organisering for å koordinere eksisterende campus) og maksimum (erstatte eksisterende organisering) versjon Hybriditet: differensiere utdanningsnivåer, og/eller ulike prinsipper for ulike deler av organisasjonen (hensyn til endringskostnadene) Forskning vs utdanning – koblingene på individ, program og fakultetsnivå. –Etablering av forskergrupper og styring av utdanningsprogrammer – hvem er ansvarlig for hva? 01-02-03Endres i topp-/bunntekst11

12 Noen internasjonale eksempler: Betydelig variasjon i organisasjonsformer når det gjelder verdens toppinstitusjoner –Schools i flere tilfeller ganske disiplinære (MIT, Stanford), flere er delt opp i institutter, finnes eksempler om interessante koblinger –strategiske programmer/fokusområder tvers eksisterende struktur for å sikre tverrfaglig arbeid – koordinerende tiltak (ETH, Chalmers) –Fakultetsorganisering og samlokalisering, men tett samarbeid i føderasjon med andre institusjoner (Delft UT i 3TU samarbeid) –Mer spisset institusjon gir muligheter for tematisk organisering innenfor fagfeltet (HS Karlsruhe) –Schools organisering eksempler også i Norden (KTH, stor omorganisering) 01-02-03Endres i topp-/bunntekst12

13 Flercampus Chalmers: 18 institutter med koordinerende tiltak tvers (areas of advance) for å bygge fremragende miljøer. To campus – der den ene er mer tradisjonell campus, og den andre er tettere koblet til Lindholmen Science Park I stor grad samlokalisering blant enhetene og campus har litt ulike profiler DTU: 19 institutter under sentralt nivå, både tematisk og disiplinbasert. Tre campus – hybride løsninger – noen av instituttene er samlokalisert, andre er desentralisert mellom ulike campus 01-02-03Endres i topp-/bunntekst13

14 Flercampus (2): Uppsala Tematiske områdene som ledes av viserektorene – skaper en paraply for ulike fagområder. Ulik organisering: Teknisk- naturvitenskapelig er delt opp i seksjoner med tematisk fokus i stedet Viser variasjon i organisering i ulike deler av organisasjonen Campus: 12 campusområder, nylig fusjon med Campus Gotland Campus Gotland profileres som annerledes, egen strategisk profil 01-02-03Endres i topp-/bunntekst14

15 Avsluttende refleksjoner Konklusjonene bør nyanseres – begrenset grunnlag av empiriske eksempler brukt i arbeidsnotatet Men – mangfold i organisering, flercampusinstitusjoner er ikke organisert vesensforskjellige fra de med ett campus Hybridmodellene som tilsynelatende dominerer –Uformelle strukturer tvers organisatoriske enheter –Ulike organisatoriske grep i ulike deler av organisasjonen –Schools begrepet brukes svært ulikt Forholdet mellom organisering og fremragenhet? Lite som tyder på en enkelt «best practice», ulike lokale behov. Hvilke hensyn er viktige/viktigst i omorganiseringsprosessen? 01-02-03Endres i topp-/bunntekst15

16 www.nifu.no mari.elken@nifu.no