Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sosiologiens grunnbegreper: Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann og Tim May (2004):Å tenke.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sosiologiens grunnbegreper: Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann og Tim May (2004):Å tenke."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosiologiens grunnbegreper: Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann og Tim May (2004):Å tenke sosiologisk. Aksel Tjora og Evan Willis(2006)På sosiologisk spor. Makt og herredømme. Samfunnsklasser. Sosial integrasjon. Norm og avvik. Samfunn og kultur. Stabilitet og endring. Institusjoner og samfunnsformasjonen.

2 Sosiologiens særtrekk er et den betrakter menneskelige handlinger som elementer i mer omfattende formasjoner, det vil si ikke-tilfeldig samling aktører som er knyttet sammen i et nett av gjensidig avhengighet. Aktørformeasjoner Netteverk av gjensidig avhengighet Gjensidig handlingsbetingelser Utvidelse eller begrensning av aktørers frihet

3 Sosiologi og sunn fornuft Våre erfaringer Dagligdagse praksiser Kontroll over livet vårt Hvilken retning samfunnet beveger seg i. = sosiologisk råmateriale

4 Hvordan er vår individuelle bibliografi sammenvevd med den historien vi deler med andre mennesker? Sunn fornuft kunnskap er ofte kjennetegnet som taus kunnskap. Skillet mellom sunn fornuft og sosiologi blir et viktig anliggende for sosiologien.

5 Regler for ansvarlig tale: åpen for etterprøving. Vitenskapelig pålitelighet er basert på antagelsen om at forskeren har fulgt reglene for ansvarlig tale. Størrelsen på feltet; Føre sammen og sammenlikner et mangfold av livsverdner. Sosiologien står i opposisjon til de partikulære verdensanskuelser.Å tenke sosiologisk er å gjøre menneskets vilkår forståelige ved å analyserede mangfoldige menneskelige avhengighetsnettene.

6 Å forske på det som blitt tatt for gitt : En geskjeftig og irriterende fremmed. Stille spørsmål som ingen kan huske at de har stilt. Demonteringen av det fortrolige Sensitive og tolerant for forskjellighet

7 Sosiologien som talsmann for individet men ikke for individualismen. Forstå mennesker rundt oss bedre Forstå å styre våre egne liv Fremmer solidaritet Verdsettes høyt av de som ikke kan ta ting for gitt,og undervurderes av de som kan det.

8

9 Makt og herredømme; Max Weber( ). ”mulighetene for å påtvinge andres atferd ens egen vilje,” uansett på hvilken måte. Legitime maktformer: -tradisjonelt herredømme -Karismatisk herredømme -Legalt herredømme.

10 Sosial kontroll: formell uformell synlig usynlig

11 Samfunnsklasser og klassekamp: Karl Marx( ) Historisitet Påvirke sin egen skjebne Kamp Klasser: eiendom til produksjonsmidlene. Fremmedgjøring

12 Kjønn og klasse: Middelklassen er likestillingens vinnere. Velferdsstaten = kvinnenes venn. Mange eneforsørgere er kvinner – å bli respektabel. Hvem er; de andre? Eks: Voksen/ ungdom

13 Lagdeling og sosial rang: Lagdeling- forskjeller skapes gjennom sosiale strukturer og normer. Belønnings system – symbolsk betydning. Makt og ære går sammen og skaper hierarkier. Fordrer konsensus – enighet. NB! Sier derfor ingenting om endring slik klasseteori gjør.

14 Sosial integrasjon; felles mening. Mekanisk og organisk solidaritet. Desintegrasjon = felles mening går i oppløsning. eks: Globaliseringen svekker nasjonene. Tvangsintegrasjon eller Over integrasjon – mangel på autonomi. eks: Tyranni og diktatur.

15 Norm og avvik: Sosial norm – riktige handlinger. Styrer den sosiale integrasjonen. Felles oppfattning som deles eller bør deles av alle. Normløshet – betyr ikke alltid oppløsning men forandring Avvik – noe som ikke samsvarer med normen. Normløshet kan framtre som avvik. Konteksten bestemmer om avviket ses på som en fornyelse eller et normbrudd hvor det blir satt inn sanksjoner.

16 Kultur: Mønster for vår tilværelse. Samfunnets normer, kunnskaper og trosforestillinger. Materiell kultur: alle produktene av menneskelig virksomhet. Sosiokulturelle = ser det sosiale og det kulturelle som en helhet.

17 Subkultur eller sub –grupper: Mindre grupper med sine egne kulturelle særtrekk. Kan ses på som mangfold eller trussel. Gettoisering skaper en svekkelse av integrasjonen.

18 Sosial rolle; Sosiale forventninger. Stillinger i grupper Aktør- er en som handler gjennom en sosial rolle. Roller er under utforming Bestemt av makt og konfliktforhold Er også fundert i materielle forhold.

19 Arv og miljø- er ikke to atskilte faktorer de deler en situasjon. Konteksten betydning har fått en større og større forklarings kraft. Sosial struktur og funksjon: mønstre i samfunnet kan ha ulike funksjoner- latente (skjulte) eller manifeste(åpne). Noen funksjoner kan i tilegg få en negativ funksjon som kalles en: dysfunksjon.

20 Relasjoner: Formelle: reguleres gjennom skrevene lover og regler. Uformelle: er regulert gjennom smak, folkeskikken og ulike ”uskrevne lover”. Begge er viktige, men de uformelle danner kjernen i ethvert samfunn. Primære: de første sosiale relasjonene. Stor grad av fysisk og følelsesmessig nærhet. Sekundære: resten. Preges av større distanse og svakere følelsesmessige bånd.

21 Konflikt: Åpne (manifeste) konflikter ; motstanderen og hva konflikten dreier seg om er synlig for alle. Skjulte (latente) konflikter: forsøkes å holdes skjult av partene. Konflikter kan virke integrerende som overskridelse,kompromiss, men også dess- integrerende som brudd.

22 Ritualer: kommer til uttrykk gjennom ulike symboler. Fester, opptog, markeringer. Ritualer har en integrerende effekt og symboliserer samfunnet som sådant - dets solidaritet, konflikter, farer og håp. Ideologi: uttrykk for et helhetssyn. eller; falsk virkelighets – oppfattning. Kommer til uttrykk gjennom; teorier, forklaringer, bilder, sanger, filmer og i media.

23 Sosial stabilitet og endring: Stor stabilitet innebærer små forandringer, og endring innebærer liten stabilitet. Kvantitativt : endres i antall eller mengde. Kvalitativ: fenomenet endrer karakter. De fleste sosiale endringer inneholder begge. Alle samfunn vil alltid ha elementer av stabilitet og forandring.

24 Stabilitet: -materiell strukturer er trege i betydning av at de gjør motstand mot endringer. -Tradisjoner og mønstre som fungere selvbekreftende. -De gamle holder igjen. -Tvang- stabile diktaturer. Endring: -tekniske oppfinnelser, endrede boformer, ny kunnskap og informasjon. -Konflikter – dialektiske konflikter som fører til endring. -Endogene – innefra og eksogene – utenfra. -Desintegrasjon – borgerkrig for eksempel.

25 Institusjoner og samfunnsformasjonen. Institusjoner kjennetegnes gjennom deres tydelige struktur.Ser vi alle institusjoner som et hele kaller vi det; samfunnsformasjonen. Skiller ofte mellom produksjon og reproduksjon. Integrerende institusjoner er bla.: rettsvesenet og militæret. Språket som integrerende sammen med symbolske institusjoner som: religion,kunst,naturdyrkelse og idrett for eksempel. Som alle skaper ritualer.

26 Privat og offentlig: Privat er basert på individualitet. Offentlig er basert på kollektivitet. Skillet kan bli utydelig, men er viktig som begrep i forståelsen av endringer mellom primær og sekundær relasjoner.

27 De fire sosiologiske sansene eller følsomhetene: Den Historiske Den kulturelle Den strukturelle Den kritiske


Laste ned ppt "Sosiologiens grunnbegreper: Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann og Tim May (2004):Å tenke."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google