Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norsk: Repetisjon 29.11.2005. Fra fagplanen (2005) kjenne sentrale tekstanalytiske omgrep og særtrekk ved ulike skjønnlitterære og sakprega sjangrar i.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norsk: Repetisjon 29.11.2005. Fra fagplanen (2005) kjenne sentrale tekstanalytiske omgrep og særtrekk ved ulike skjønnlitterære og sakprega sjangrar i."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk: Repetisjon

2 Fra fagplanen (2005) kjenne sentrale tekstanalytiske omgrep og særtrekk ved ulike skjønnlitterære og sakprega sjangrar i ulike medium og vere i stand til å bruke denne kunnskapen i analyse og tolking av tekstar uttrykte i tale, skrift og bilete kunne analysere og tolke eit breitt utval av tekstar i ulike sjangrar, på bokmål og nynorsk og frå andre språkområde, mellom anna frå samisk ha innsikt i korleis språket er bygt opp, korleis språket varierer, og korleis det blir brukt i ulike situasjonar, m.a. i fleirspråklege miljø og kunne bruke slik innsikt i analyse av språk og språkbruk

3 Fagplanen (forts.) vere stø i å bruke norsk munnleg, vere stø i å bruke begge målformer skriftleg (gjeld ikkje studentar med fritak) og kunne skape gode, samanhengande framstillingar i varierte munnlege og skriftlege kommunikasjonssituasjonar kunne drøfte mål, innhald og ulike tilnærmingsmåtar i norskopplæringa, også for elevar frå språklege minoritetar, og kjenne den historiske utviklinga av norskfaget. ha kunnskap om forholdet mellom tale og skrift og om munnleg og skriftleg språkutvikling og kunne bruke denne kunnskapen i analyse mellom anna av elevtekstar ha innsikt i teoriar om lese- og skriveprosessen også for elevar som har eit anna morsmål enn norsk

4 Kurset – et overblikk Rammeplan, fagplan, pensum Litterær analyse, korttekster Elevtekster, grammatikk, Norskfagets historie Barnelitteratur (Kurt, Løvehjerte, Katten) Voksenlitteratur (Yatzy, Dalen Portland, Staalesen) Grammatikk og elevtekstar Morfologi Sakprosa (lærebok og fagbok) Roman (kjærlighet), drama (Vildanden) Muntlig norsk, retorikk Litteratur: Bildebok og Bikubesong Språk: Norsk som andrespråk og fonologi (lydlære) Basiskunnskapsprøve, Leseopplæring, lyrikk og folkedikting

5 Pensumbøker og kompendier

6 Sjangrer Dramatikk Lyrikk Epikk  Novelle – korte  Roman – lange  Sjangrer er grovsortering, forventningspakke.  Utvikling: fra normativ sjangerinndeling til sjangerblanding.  Vi bruker sjangerkunnskapen til å karakterisere enkelttekster, sette dem i relieff.

7 Analyse av fortellende tekster Form (krevende) Sjanger Forteller  ekstern, intern  allvitende, refererende,  pålitelig, upålitelig Perspektiv Tidsforhold Stil og språk Komposisjon Dramaturgi Konflikt Distanse, formidling Dialog, scener, referat, skildring Innhold (lettere) setting: miljø, tid, sted hendelser personer/karakterer typer motiv tema verdier, norm budskap intertekstualitet «Pass deg for ulven!»

8 Innhold: Mer om motiv, tema, norm Motiv: den karakteren, hendelsen, eller setting en tekst handler om Temaet: det allmenne innholdet som abstraheres fra ett eller flere motiver  Eksempel: Et kyss (motiv) er et konkret bilde på noe abstrakt, nemlig kjærlighet (tema) Norm: hva slags innstilling, holdning har teksten til det den snakker om? Kilde: Gaasland: Fortellerens hemmeligheter

9 Innhold: Personkarakteristikk Kilder til informasjon  Fortelleren  Personene selv  (Kan vi stole på fortelleren?) Direkte eller indirekte karakteristikk? Runde eller flate personer?  Enkel–kompleks  Statisk–dynamisk  Overflatisk–psykologiserende  Allmenn–individuell

10 Form: Litterære virkemidler Fortelleforhold  Synsvinkel og fokusering  Framstillingsform (Referat eller scener, telling eller showing)  Tidsforhold Komposisjon  Plot, dramaturgi, fasene i handlingens framdrift  Kontraster, repetisjoner, paralleller  «Motoren» i fortellingen: Prosjekter og konflikter Språk og stil  Ordvalg  Stiltone  Billedlig bruk av språket? Metaforer, sammenlikninger, ironi, symboler?

11 Form: Mer om intertekstualitet «Intendert intertekstualitet er eit snevrare omgrep og gjeld dei tilfella der forfattaren medvite siterer, alluderer, parodierer eller på anna vis komponerer teksten om dialog med andre tekstar. Det kan vera referanse til spesifike enkelttekstar, til sjangertradisjonar, ordspråk, sosiale sjargongar o.a.» Frå Eiliv Vinje: Tekst og tolking

12 Form: Noen språklige virkemidler Ordvalg: adjektiver, plussord, minusord? Stiltone: Høy, normal, lav? Dialog, dialekt, sjargong? Billedlig bruk av språket? Metaforer, sammenlikninger, ironi og overdrivelse?

13 Form: Komposisjon Innledning – hvordan åpner fortellingen? Hvordan avsluttes fortellingen?  Harmonisk?  Åpen slutt?  Sirkelkomposisjon med henvisning til begynnelsen? Hvordan kan teksten deles opp?  Plotanalyse/dramaturgi Hva skaper spenning?  Prosjekter og konflikter -> aktantmodell Gjentakelser, rytmiske vekslinger, symmetri, kontraster?

14 Komposisjon: Fasene i handlingens framdrift 1.Eksposisjon: presentasjon av situasjonen 2.Igangsettingsfasen 3.Spenningsstigning, intensivering av konflikten 4.Klimaks 5.Spenningsutløsning 6.Avslutning Kilde: Gaasland: Fortellerens hemmeligheter

15 Komposisjon: Prosjekt- og konfliktakser Hvilke prosjekter driver handlingen framover? Hvilke krefter hindrer eller hjelper framdriften av prosjektet? 4 spørsmål: 1.Hvem eller hva er tekstens hovedaktør? 2.Hva er hovedaktørens prosjekt? 3.Hvem eller hva fungerer som motstander til hovedaktørens prosjekt? 4.Hvem eller hva fungerer som hjelper til hovedaktørens prosjekt? Kilde: Gaasland: Fortellerens hemmeligheter

16 Komposisjon: Aktantmodellen Hjelper Sender Subjekt Objekt Motstander Mottaker Konflikt- aksen Prosjekt- aksen Transport- aksen

17 Form: Fortelleteknikk: Hendelser og tidsforløp Rekkefølge:  Kronologi: A, B, C, D  eller anakroni: C, A, B, D? Varighet og framstillingsform: Referat, scene/dialog, skildringer? Tilbakeblikk (retrospeksjon/flashback) eller foregripelse (flashforward)? Historietid Fortellingstid Scene/ dialog Pause/ (brems) Ellipse (tidshull) Sammen- drag Kilde: Skei: Å lese litteratur

18 Form: Mer om fortelleren Hvor mye vet fortelleren?  Allvitende («tankeleser»)?  Begrenset allvitende?  Refererende forteller («flue på veggen», «sagaforteller»)?

19 Lyrikk og drama Les i Skei. Les kompendiene Sjekk også ordlista i Skei

20 Noen typiske trekk ved barnelitteratur Reisestruktur Adaptasjon Redundans Den doble stemmen eller ambivalens Den implisitte leseren Intertekstualitet

21 For barn Eldre barnelitteratur Nyere barnelitteratur Kan du bruke begrepene over på disse tekstene? Fra didaktisk og moraliserende til barnelitteratur som kunstnerisk uttrykk. Kan du plassere teksten i forhold til utviklingstendenser?

22 Fellespensum, større verk Barnelitteratur  Ikkje gløym å klappe katten  Kurt blir grusom  Brødrene Løvehjerte Voksenlitteratur  Bikubesong  Kjærlighet  Vildanden Les sekundærlitteratur om disse tekstene

23 Korte prosatekster Noveller Essay

24 Folkedikting Kjennetegn på muntlig overleverte fortellinger Fra muntlig til skriftlig Typiske eventyrtrekk Aktantmodell Kjenne til Propp og struktur i undereventyr. Sammenlikne f.eks. ”reisekammeraten” og ”Følgesvennen”. Pek på og forklar forskjeller og likheter. Eventyr og psykologi. Kilder  Barnelitteratur   se nærmere på støtteark fra uke 41.

25 Noen kjennetegn på muntlig overleverte fortellinger Handlingen i sentrum Lite skildring Personer framstilt som typer Faste mønstre, formelpreget jf. ordtak og lyrikk i bunden form Kronologisk fortelling

26 Karakteristikk av eventyret Eventyret er en formelpreget prosafortelling av ukjent opprinnelse, den har ofte overnaturlige eller fantastiske innslag, og er blitt muntlig overlevert i ulike varianter i folkelige fortellertradisjoner. Vanligvis er eventyret uten tids- og stedsbestemmelse, og gjør ikke krav på troverdighet. Det er dessuten sjelden vi kan gjenkjenne historiske personer eller begivenheter i eventyret. Stilistisk er det preget av standardvendinger, ikke minst i innledning (”Det var en gang...”) og avslutning (”Snipp, snapp, snute...”)

27 Karakteristikk av eventyret Kompositorisk er det enkelt, effektivt og formelaktig. Spenningsøkning skjer ofte i tekstene ved hjelp av gjentakelse i tre ledd med gradsstigning i uttrykket (”tre- tallsloven”), f.eks. møter vi gjerne tre brødre, tre troll, tre bukker eller tre prøver. Scenisk opptrer aktørene ofte to og to, og de representerer nesten alltid motsetninger eller kontraster, for eksempel ond/god, stor/liten, klok/dum eller dyr/menneske. I formalistisk litteraturforskning er det påvist at formelpreget også langt på vei styrer fortellingsforløpet.

28 Ferdig med litteraturen nå?

29 Retorikk Faser  Intellectio (tenke over)  Inventio (finne og finne på)  Dispositio (ordne, strukturere)  Elocutio (forme, veltalenhet)  Memoria (huske, huskeprinsipper)  Actio (framføre) Bevismidler  Ethos  Logos  Pathos

30 Den retoriske femkanten AvsenderMottaker Emne situasjonspråk

31 Læreboktekster Pedagogiske tekster asymmetrisk forhold mellom sender og mottaker monologisk eller dialogisk Åpne eller lukka tekster? Fagorienterte eller elevorienterte Adaptasjon Humor og ironi?

32 Tekstlingvistikk (oversyn) Tekstens tre funksjoner Fire grunnleggende teksttyper Koherens Sammenheng i større tekstdeler (makrostruktur) Sammenheng mellom mindre tekstdeler Ulike setningskoplinger Teksttyper og sammenbindingskonjunksjoner Referentkopling Leksikalske koplinger Grammatiske koplinger Sekvenskobling – metatekstuell funksjon Eksempel på oppgave

33 Tekstens tre funksjoner etter M.A.K. Halliday. Tekstuell funksjon (det språklige, tekstlige) Ideasjonell funksjon (innholdsmessige) Relasjonell funksjon (mellommenneskelige)

34 Fire grunnleggende teksttyper Beskrivende (klassifisering og ordning) Argumenterende (motsetninger) Forklarende (årsak – virkning) Fortellende (tid og handling)

35 Koherens Underliggende betydningsmessig sammenheng mellom tekstelementer Sammenheng på meningsplanet

36 Sammenheng i større tekstdeler (makrostruktur) Sammenheng mellom overskrift - innledning - hoveddel - avslutning Avsnittsmarkering «Rød tråd – overordnet sammenheng Sjangerskjema? Intertekstualitet?

37 Sammenheng mellom mindre tekstdeler Kohesjon: Sammenheng som uttrykkes eksplisitt språklig gjennom tekstbånd To hovedtyper av tekstbånd: Setningskoplere og referentkoplere

38 Ulike setningskoplinger Å knytte fakta til fakta (additivkopling) Å uttrykke motsetninger (adversativkopling) Å uttrykke alternativer (alternativkopling) Å markere årsaks-virkningsrelasjoner (kausalkopling) Å organisere teksten etter tid (temporalkopling)

39 Teksttyper og sammenbindingskonjunksjoner Addisjon (og) -> beskrivende Kontrast (men) -> argumenterende Implikativitet (fordi) -> forklarende Temporalitet (så) -> fortellende

40 Referentkopling Leksikalske koplinger:  Sammenhengen skapes ved at ord og ordgrupper (fraser) fra samme betydningsområde koples sammen Grammatiske koplinger:  Sammenhengen skapes ved bruk av grammatiske kategorier

41 Leksikalske koplinger Repetisjon Synonymi Antonymi Hyponymi Ellipse

42 Grammatiske koplinger Sammenheng ved hjelp av pronomen Sammenheng ved hjelp av substantivets bestemte form  Tema – rema  Er det samsvar mellom tematiseringene på setningsplan og tekstens overordna idé?

43 Sekvenskobling – metatekstuell funksjon Fungerer som tekstordnere  for det første, for det andre  i tillegg til  Jeg skal nå gå over til  Som jeg var inne på tidligere som nevnt

44 Eksempel på oppgave Ta for deg den utleverte elevteksten Hvordan behandler eleven kjent og ny informasjon? Har teksten avsnittsinndeling? Hvordan fungerer i så fall den? Hvordan har eleven fått til sammenheng mellom setningene? Hvilke tekstbindingsmekanismer brukes?  tidsmarkører  gjentakelser  frampek  temasetninger som utdypes  ulike typer referansebinding og setningsbinding

45 Teksttrekanten Skrivesituasjon (formål/mottaker) Innhold/Struktur/sammenh. Setninger Ordvalg Rettskriving tegnsetting referanser Kan du kommentere teksten på disse nivåene?

46 Grammatikk Syntaks (setningslære) Morfologi (formlære) og ordklassekunnskap Fonologi (lydlære)

47 Syntaks Setningsledd Leddstilling Funksjonsanalyse Feltanalyse

48 Setningsledd V  FV  IV S DO IO A PIV Konj. Subj. Leddsetninger  Adjektivisk  Substantivisk  Adverbial Fraser

49 Morfologi Kunne plassere ord i ordklassene (de nye) Kunne lage morfemtrær  Leksikalske morfemer  Grammatiske morfemer  bøyingsmorfem  avledningsmorfem  Rotord  Sammensetninger  Avledninger  Stamme Relevans for lese- og skriveopplæring?

50 Funksjonsanalyse Oppgaver og løsningsforslag fra basiskunnskapsprøve

51 Leddstilling «Setningsstrukturen i norsk er regelmessig og derfor enkel, men inversjon og ulikheter mellom helsetningsstruktur og leddsetningsstruktur kan by på problemer» (Iversen 2004:116, uthevet her)

52 Leddstilling I fortellende helsetninger har vi nesten alltid et finitt verbal som ledd nummer to. Norsk er kort sagt et V2-språk.

53 To setningsskjemaer Helsetning: Nå bør han nok lese pensum snart. Leddsetning: fordi han ikke har bestått eksamen ennå.

54 Enkel analyse -> over til Word -> utled feltskjemaene

55 Feltanalyse Oppgaver og løsningsforslag fra basiskunnskapsprøve

56 Avslutning Nynorsk, nei, ikke prioritert. Fonologi og NOA? Nei, tatt ganske nylig. Bildebok og lyrikk? Nei, tatt ganske nylig. Leseopplæring? Nei, tatt ganske nylig. SOS?


Laste ned ppt "Norsk: Repetisjon 29.11.2005. Fra fagplanen (2005) kjenne sentrale tekstanalytiske omgrep og særtrekk ved ulike skjønnlitterære og sakprega sjangrar i."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google