Dommerkurs 2015 Dalasauen. Dalasauens opprinnelse: Dalasauen ble til i begynnelsen av 1920 årene. Den ble først kalt «Vossasauen» i ca. et år før den.

Presentasjon om: "Dommerkurs 2015 Dalasauen. Dalasauens opprinnelse: Dalasauen ble til i begynnelsen av 1920 årene. Den ble først kalt «Vossasauen» i ca. et år før den."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dommerkurs 2015 Dalasauen

2 Dalasauens opprinnelse: Dalasauen ble til i begynnelsen av 1920 årene. Den ble først kalt «Vossasauen» i ca. et år før den fikk navnet «Dalasauen» i 1923. Den er en avstamming av sjeviotsauen med innblanding av leicesterrasen. Det viktigste med dalasauen er at det er en riktig dala-type, at den har det rette dala-preget. Noen ser dette raskt, mens andre kanskje aldri lærer det, eller om de «helst ikke vil» se det Som regel kommer det med erfaring, er du interessert lærer og ser det fort

3 Landslaget for Reinrasa Norsk Sau - 2014 Dalasauen 1.Dalasauen må ikke forandres mye i forhold til det den er i dag. 2.Rasepreget er det aller viktigste og at det er en fin dalatype. 3.Det er stor forskjell på dalasauene, alle er ikke like fine, men om det er en 1. -, 2. -, eller 3. premie sau så er det en rein dalasau, den må ha det rette preget, dalatype. 4.Størstedelen av sauene som blir utstilt er det lite eller ingenting å forandre på 5.Skal noe endres på etter min mening kunne vi kanskje hatt en noe grovere sau, tykker bein og større hode. 6.Dalasauen var nok litt lavere for 20 år siden enn den er i dag, samtidig som den var grovere bygd. 7.Det viktigste for å bevare den reine rasen, er at en er svært ”nøye” med å bruke reine dyr i avlen. 8.Problemet er innavl, det er for vanskelig å få tak i uskylte værer innen fylket, og nesten umulig å få føre over fylkesgrensa. 9.Det er viktig å få flere reine dalaværer til semin. 10.Det ville også vært mye lettere om en kunne fått kjøpt hunndyr fra andre besetninger.

4 11. Det er også et problem at det er så små flokker med reine dalasauer, 12.Dalasauen bør gå med to lam. 13.Det er en del sauer som har mer enn to spener, det kan for noen være et problem. Da bør en ikke sette på lam under disse sauene. 14.Store spener kan også være et problem for noen, da bør en ikke avle under disse dyra. 15.Det er en stor fare med dalasauen dersom det blir blanda inn sauer /værer som ikke er helt reine. Dette er noe vi må være svært oppmerksomme på. 16.Dalasauen er en stor sau som trenger mye mat både om vinteren og sommeren. Det er viktig at den er godt fødd om vinteren før lamming, så lammene er spreke og i god form når de blir født. 17.Dalasauen er jevnt over en god melkesau, og den passer godt på lammene. 18.Dalasauen er blant de beste sauerasene når det gjelder ullmengde. Den skal ha lang, tett og fin ull som går helt fram til hode hvor den avsluttes med en fin krans. 19.Dalasauen er en rolig sau, lett å gjerde inne, hopper sjelden. 20.Dalasauen går rolig på sommerbeite i høgheia og er lett og sanke. 21.Så vidt meg bekjent har det ikke vært smittsomme sjukdommer i besetninger med reine dalasauer.

5 STORE SLAKE ØRE STORT BRYST DALASAUEN SKAL HA MYE OG GOD ULL GROVE RETTE FØTTER DALASAUEN SKAL HA SVARTE KLAUVER OG SVARTE NESEBOR/MULE DALASAUEN SKAL VÆRE STOR OG ROLIG (SPAK) LANG HALE STORE RUNDE LÅR LANGT FLATT KRYSS STRAK RYGG LAV SKALLE BREI FLAT PANNE STORE ØYNE GROVE RETTE FØTTER STRAK NASE BREI MULE DØMMING/KÅRING AV DALASAUEN

6 Breit hode Lave ører Korte rette haser Brei mule Lang hale Store feil:Mindre feil: Kvass ryggBrune/grå farge på dekkhår Ryggen ikke strak –hakk i ryggenFøttene ikke så grove Spisse oppstående ørerLitt lyse på mule og klauver Høy skalle Kort hale Lange haser Tynn dårlig ull

7 Det kan være stor forskjell på dalasauene, noen breie og «djupe», andre mer høye og slanke. Det er jo dømming på skjønn. Noen liker sauen slik og andre slik. Disse to sauene har begge 1. pr., men er svært forskjellige. Jeg liker helst de lave og kraftig bygde typene med stort hode og tykke bein, slik de var mer for noen år siden. Begge delene er like riktig. Men det er flere ting vi må være svært oppmerksomme på, som vi så på beskrivelsen på forrige bildet.

8 Dalasau med to lam. (litt våte) Sauen skal ha lang, god bakpart. Halen skal være lang og gjerne med bøy på.

9 Her er to gimrer. Den til høyre er bas-gimra. Jeg liker helst den typen til venstre. Men dommerne bestemmer, det er forskjellige meninger og det ene er like rett som det andre.

10 Dalasauen skal ha rette føtter med korte koder. Hasene skal være rette. ( ikke ku-haser). Pass på at de ikke har «franske» føtter.

11 Dalasauen kan også være svart på fargen. Risbitvær av ypperste klasse. Strak rygg, kraftige bein, lav skalle, svart på mule og klauer, lave ører, godt kryss og mye ull. En skikkelig dala-type.

12 Ull: Dalasauen har mye og jevnt over god ull. Ulla bør være tett og helst lang (vanskelig å få til både tett og lang). Den krusete ulla er den fineste. Den sterkest krusete ulla blir den lengste når den blir dratt ut. Tett ull-fell holder seg finest/ best i regnet.

13 Min. poeng for premiegrad Min. poeng totaltMin. poeng kroppMin. poeng ullkvalitet Vær 1.pr.608,58 Vær 2.pr.557,5 Vær 3.pr.5077 Sau 1. pr.6688 Sau 2. pr.5577,5 Sau 3. pr.4567 Avk. Vær30 premierte dyrmin. 5 værer Avk. Sau5 dyrmin. 1 værav min 2 fædre Ættpoeng 1.pr.6 2.pr.5 3.pr.4 Ikke pr.3 Kåra lam4 1.pr.avk.8 2.pr.avk.7 3.pr.avk.6

14 Alle dalasauene er forskjellige, men det er en del ting som er svært viktig som dere må passe på : Sauen skal ha: Gode ben (føtter) – rette haser (ikke ku-haser) og korte, rette koder. Godt hode m/lave ører. Lang hale og strak/brei rygg. Dette er ting som skal være med dersom det skal være en dala-type med godt rasepreg