Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Steinar Krokstad Hvordan kan kultur- og helsearbeidet bidra til å utjamne sosiale ulikheter i helse? KULTUR OG HELSE. SAMLING PARTNERSKAPSKOMMUNER OG.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Steinar Krokstad Hvordan kan kultur- og helsearbeidet bidra til å utjamne sosiale ulikheter i helse? KULTUR OG HELSE. SAMLING PARTNERSKAPSKOMMUNER OG."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Steinar Krokstad Hvordan kan kultur- og helsearbeidet bidra til å utjamne sosiale ulikheter i helse? KULTUR OG HELSE. SAMLING PARTNERSKAPSKOMMUNER OG PROSJEKTORGANISASJON FOLK2 19. APRIL 2007 Steinar Krokstad Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Prosjektleder HUNT3 Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag HF

2 2 Steinar Krokstad - fordi den skaper en helsegradient Sosial lagdeling – fortsatt viktig for helsa i Norge Krokstad S. Socioeconomic inequalities in health and disability. Social epidemiology in the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT), Norway. Thesis. 2004

3 3 Steinar Krokstad Helseforskjeller i Nord-Trøndelag HUNT I, kvinner Forekomst (%) HUNT II, kvinner LavHøy Forekomst (%) LavHøy Utdanning HUNT I, mennHUNT II, menn Dårlig helse Kronisk sykdom Spesifikke sykdommer Krokstad S, Kunst A, Westin S. JECH 2002.

4 4 Steinar Krokstad Dødelighet, etter inntekt i Norge

5 5 Steinar Krokstad - Atferd: Røyking minker i omfang, men de sosiale ulikhetene øker (Lund & Lund 2005) - Inntektsforskjellene øker: Gini index for inntekt etter skatt, justert for husholdsstørrelse (SSB 2003) Økende forskjeller i helsedeterminanter

6 6 Steinar Krokstad Økende forskjeller i dødelighet Dødelighet etter inntekt. Aldersjustert, døde pr Menn, år døde pr lav inntektlav middels inntekt Kvinner, år høy middels inntekthøy inntekt Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

7 7 Steinar Krokstad Årsaker til helseforskjeller Adler og Ostrove, 1999 Sosio- økonomisk status Yrke Utdanning Inntekt Muligheter og begrensninger Fysisk miljø Sosialt miljø Ressurser Psykologiske effekter Følelser Tenkning/tolkning Egen verdi Locus of control Fysisk Eksponering Farlige stoffer Helse relatert atferd Biologisk respons Immunsystem Hormonsystem Sirkulatoriske endringer Helse Sykdom Død

8 8 Steinar Krokstad - Arbeidsforhold: Helseskadelige arbeidsforhold (%) etter utdanning*. Yrkesaktive menn i alderen Levekårsundersøkelsen 2000, SSB Low Medium High High/some risk of accidents at work High risk of ergonomic injuries Lifts 20kg at least 5times a day Polluted work environment** Vibrations from machines etc Working not usual daytime *Low education=basic/highschool low (26% of sample), high=college/university (35% of sample). ** Polluted work environment = daily dust or smoke or metal particles etc. Forskjeller i fysisk miljø

9 9 Steinar Krokstad - Traumatiske livshendelser med risiko for stress: Risiko i løpet av livet (%). Materiale: 380 menn alder 55, intervjuet i SSB Educational level* Lower Higher Several episodes of unemployment 8 2 Ever lost job involuntarily 16 9 Ever received social assistance 8 3 Ever experienced serious accident 17 7 Ever hospitalised age Out of work when aged Not married/cohabitant when aged *Low er=basic,highschool, higher education = college, university Forskjeller i sosialt miljø

10 10 Steinar Krokstad Forskjeller i kulturdeltakelse Cultural Participation and Communities: The Role of Individual and Neighborhood Effects Mark J. Stern, Susan C. Seifert, October 2000

11 11 Steinar Krokstad Både individets sosiale status og bostedets status påvirker atferd (deltakelse i kulturlivet) Cultural Participation and Communities: The Role of Individual and Neighborhood Effects Mark J. Stern, Susan C. Seifert, October 2000

12 12 Steinar Krokstad Den grunnleggende årsak til sosiale ulikheter i helse (Link & Phelan, 1995)

13 13 Steinar Krokstad 1. Den sosiale lagdeling fører til en vedvarende gradient i eksponering for helseskadelige og helsebringende forhold. 2. Den sosiale lagdeling fører til en vedvarende gradient i makt og ressurser til å mestre og kontrollere helse Den grunnleggende årsak til sosiale ulikheter i helse

14 14 Steinar Krokstad Høyere sosiale lag vil alltid være i stand til å omsette sin makt og sine ressurser til bedre helse Den sosiale lagdeling: Forskjeller i makt og ressurser Konsekvens: Sosial lagdeling i helse Multiple mekanismer for å omsette makt og ressurser til helse Den grunnleggende årsak til sosiale ulikheter i helse

15 15 Steinar Krokstad 1. Disse mekanismene vil også gjelde i velferdsstater. 2. Men helseforskjellene kan reduseres hvis det sosiale hierarki ”presses sammen” (inntektsutjamning)

16 16 Steinar Krokstad Å motarbeide sosiale ulikheter Forebyggende helsearbeid

17 17 Steinar Krokstad Hver gang … Tiltak i forebyggende helsearbeid har som regel forskjellig effekt i forskjellige sosioøkonomiske grupper Ved planlegging av tiltak må man hver gang stille spørsmål om hvordan tiltak vil slå ut sosialt Tiltak bør utformes slik at de har bedre effekt jo lavere sosioøkonomisk status eller lik effekt i alle grupper

18 18 Steinar Krokstad Kulturtiltak som redskap for å oppnå helserelatert atferdsendring i grupper i befolkningen

19 19 Steinar Krokstad Hvorfor er kultur interessant for samfunnsmedisinen? Vi kan gjennom forskning vise hvilke faktorer som virker positivt og negativt på helse Vi kan gi råd om livsførsel og prøve å motivere Men effekten er ofte svært begrenset Samfunnsmedisinen og helsetjenesten rår ikke over de mest effektive virkemidlene De handler mye om sosiale rammer og sosiale normer Kulturdeltakelse kan handle om å skape sosiale rammer, endre normer, tilføre mening i livet og inklusjon

20 20 Steinar Krokstad Dessuten kjenner vi bivirkning av å gi ”gode” råd til individer Kan øker sosiale forskjeller Legger stein til byrden for dem som ikke greier å følge rådene

21 21 Steinar Krokstad.. og rådene kan være meningsløse Å tenke på helsa i framtida er et luksusfenomen! Hvis du lurer på hvordan du skal greie å betale regningene, eller på om du har en jobb i morgen, er det å endre atferd for bedre helse en gang i framtiden meningsløst Derfor har en individbasert råd- og veiledningsstrategi best effekt på de som trenger det minst, de med høy sosioøkonomisk status

22 22 Steinar Krokstad Sosiale normer setter snevre grenser for hvordan vi lever, og de som bryter grensene kan vente seg sanksjoner. Vi vil gjerne tro at vår livsstil er fritt valgt, men denne troen har ofte ikke rot i virkeligheten... det er vanskelig å være en ikke-røyker i et røykemiljø. Rose, Geoffrey, The strategy of preventive medicine. Oxford (Oxford University Press), 1992 Sosiale normer

23 23 Steinar Krokstad.. det kan være umulig å spise annerledes enn de andre i en familie eller i et arbeidsmiljø... det kan være umulig å gå i Operaen hvis du bor på Stovner. Sosiale normer setter snevre grenser for avvik. De som ønsker å påvirke mindretallet til å oppføre seg annerledes enn flertallet, kan lære noe av å tenke på rekruttene i militære! Rose, Geoffrey, The strategy of preventive medicine. Oxford (Oxford University Press), 1992 Sosiale normer

24 24 Steinar Krokstad Sykdom Sosiale rammer God helse Individet Arv Adferd Kulturdeltakelse Mening i livet Mestring i livet Gode opplevelser God helsoppfatning Sence of coherence Sosial kapital Sosial nettverk Derfor må vi jobbe med de sosiale rammer!

25 25 Steinar Krokstad Direkte og indirekte helseeffekter av kulturtiltak mot utsatte grupper Kulturtiltak systematisk rettet mot grupper med lav sosioøkonomisk status Bedre helse i grupper med lav sosioøkonomisk status Konteksteffekter: - Sosial kapital - Social cohesion - Solidaritet - Holdninger Positiv helserelatert adferdsendring i målgrupper Biologiske effekter hos individer Nevroendokrine Nevroimmune Politiske effekter - Sosial utjevning - Infrastruktur - Integrering Bedre helse i hele samfunnet

26 26 Steinar Krokstad Sammenhengen mellom sosial kapital på bosted og depresjon i Nord-Trøndelag 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % Valgkretsene rangert etter sosial kapital Heggdal M, Westin S, Krokstad S. Kan sosial kapital forklare forskjeller i forekomst av depresjon i Nord-Trøndelag? Hovedoppgave Sosial kapital Depresjon prevalens

27 27 Steinar Krokstad Statlig initiativ

28 28 Steinar Krokstad Gradientutfordringen Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse

29 29 Steinar Krokstad

30 30 Steinar Krokstad Organisasjons- og kulturdeltakelse Det er et mål å øke deltakelsen i kultur- og organisasjonsliv i grupper som i liten grad deltar i dag. Kulturliv og frivillige organisasjoner er sentrale møteplasser for deltakelse og opplevelser. Deltakelse i frivillig organisasjonsliv skaper kontakter og sosiale nettverk. Sosial tilhørighet og nettverk er av avgjørende betydning for den enkeltes helse. Kulturdeltakelse gir opplevelser og styrker følelsen av mestring. De kulturelle opplevelsene bidrar til kommunikasjon, fellesskap og velvære, og slik sett er organisasjons- og kulturdeltakelse en viktig del av oppvekstvilkårene.

31 31 Steinar Krokstad Eksempel: Virkemidler: Oppvekst Regjeringen vil: Videreføre og styrke virkemidler for å redusere sosiale forskjeller i barn og unges organisasjons- og kulturdeltakelse


Laste ned ppt "1 Steinar Krokstad Hvordan kan kultur- og helsearbeidet bidra til å utjamne sosiale ulikheter i helse? KULTUR OG HELSE. SAMLING PARTNERSKAPSKOMMUNER OG."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google