Marit Holm Hopperstad Alt begynner med en strek Når barn skaper mening med tegning.

Presentasjon om: "Marit Holm Hopperstad Alt begynner med en strek Når barn skaper mening med tegning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Marit Holm Hopperstad Alt begynner med en strek Når barn skaper mening med tegning

2 Bakgrunn Studie av tegninger i to førsteklasser (5- 6år gamle barn) ”Alt bynne med en strek som herre.” Hvordan bruker barn tegning for å si noe, for å formidle et innhold? Teoretisk ståsted er semiotikk, som er orientert mot budskap og mening i bilder.

3 Hvorfor tegning? Skriftspråk er makt, skrifta dominerer. Å ha tilgang til både skrift-og bildespårk gir semiotisk makt. The world of communication is not standing still (G. Kress 2003:16)- IKT De aller fleste tekster er kombinasjon av skrift og bilder Tekst leses linerært, bilder leses kanskje fra sentrum mot marger, alt etter oppbygging.

4 Digitale og analoge tegn Ord er digitale tegn som kan splittes opp i enkeltelementer (bokstaver. Ord er også vilkårlige tegn.Ordene ligner ikke på det de står for. Tegninger, fotografier m.m er analoge tegn. I en tegning henger alt sammen. Linjene kan ikke brytes opp i mindre enheter som kan stå for seg selv og være meningsfulle. Bilder er ikke vilkårlige tegn.De er ikoniske og ligner på det de står for.

5 Hva vil det si at bilder ligner på noe? Gibsons persepsjonsteori: et bilde ligner ikke på en enkel måte. Det vi avbilder forandrer seg med lys og innfallsvinkel. Vi oppfatter alle variantene (det som forandres), men vi oppfatter også invariantene (det som ikke forandres). I informasjonsstrømmen holder vi fast ved det invariante for å skape orden og unngå kaos Bilder ordner erfaring og skaper mening.

6

7 Kan bilder skape mening? Roland Barthes: Bildet er mangetydig og er avhengig av språk for å bli tolket. Språket forankrer bildet. Kress og van Leuween: Bilder og språk vil ofte fungere sammen, men et bilde er ikke avhengig av språk for å bli forstått. Bilder og språk kan få fram ulike sider ved en sak. Noe sies best med bilder, noe sies best med språk.

8 Sosialsemiotikk Volosjinov (1973): Tegn er motivert av sammenhengen tegnprodusenten inngår i. Mening kan ikke studeres løsrevet fra tegnbruk i en sosial sammenheng. Mening er et resultat av det folk faktisk sier i de sosiale sammenhengene de befinner seg i, enten de sier det med bilder, ord, musikk eller på andre måter.

9 Er tegn vilkårlige eller motiverte? Ordenes grunnbetydning er vilkårlig. Men at jeg velger visse ord og setter dem sammen på akkurat denne måten i en viss situasjon, det er alt annet enn vilkårlig. En gutt tegner fire sirkler og sier: ”Dette er en bil.” Guttens interesse for bilens hjul motiverer tegnets form, og sirkelformen ivaretar de egenskapene han har festet seg ved.

10 Meningsskaping= representasjon + kommunikasjon? Monica tegner et troll med grantrær på hodet. Daniel forstår ikke tegningen og spær hva treet er (representasjonen). Monica forklarer at trollet må være så rart at det har grantre på hodet og forteller om en film hun har sett der trollet var slik. Daniel har også sett den filmen. Først etter kommunikasjon forstår Daniel representasjonen. Jo tydeligere forbindelsen er mellom tegnenes uttrykks-og innholdsside, jo lettere kan de kommunisere.

11 Hallidays sosialsemiotikk Det vi vet, og det vi har behov for å si om våre erfaringer, har formet de meningsskapende systemene. Meningsskaping er en prosess der vi hele tiden velger hensiktsmessige måter å få fram ytringer på. Vi velger den måten å skape mening på som er hensiktsmessig og tilgjengelig (bil er hjul, og gutten hadde erfaring med sirkelformen, seinere vil andre former være tilgjengelige).

12 Kontekstens rolle i kommunikasjon Situasjonskontekst: Hvem deltar, hvor foregår det, hva er deltakerne opptatt av og hvilken uttrykksform bruker de? Hvilke ting ved situasjonskonteksten får betydning for ytringen? (Grøtlukt fører til at barnet vil tegne grøt) Kulturkontekst: Hva slags institusjon er barnehagen i kulturen? Hvordan er maktforholdet mellom barn og voksne generelt?

13 Hallidays funksjonelle grammatikk Språkets tre kommunikasjons- funksjoner Ideasjonell (formidle etinnhold) Mellompersonlig (skape et forhold til de(n) andre Tekstuell (gjøre ytringene sammenhengende)

14 Språkfunksjonene Er funksjonelle Er universelle Dekker grunnleggende kommunikasjonsbehov Gjelder også andre systemer enn språk Er grunnlag for en teori om visuell grammatikk (O’Toole, Kress og van Leuween)

15 Ulike ytringer NarrativeKonseptuelle Analytiske Klassifiserende Symbolske

16 Narrative representasjoner Er fortellende og sier noe om et forløp Noen deltakere er aktører, andre er mål for handlingen Elementene som viser handling, er vektorer (blikk, utstrakte hender, veier, tenkte linjer) Noen representasjoner er uten mål. De kalles ikke-transaksjonelle. (Vi ser den som gjør noe, men ikke den handlingen er rettet mot.)

17 Transaksjonelt eller ikke?

18 Konseptuelle representasjoner Bilder som skaper mening om hva ting er eller består av. Bilder som ikke har vektorer. Konseptuelle bilder kan være analytiske, klassifiserende eller symbolske.

19 Analytiske bilder Bilder som preges av en del/helhetsstruktur Noe i bildet er bærer av en eller flere egenskaper Bæreren er helheten (et hus) Egenskapene er bestanddeler som utgjør helheten (tak, vinduer, dør, trapp Tegningen er en analyse av hva et hus vanligvis består av

20

21 Klassifiserende representasjoner Slike bilder informerer om noe som hører sammen eller er av samme slag. For eksempel tegninger av ulike typer kjøretøy Likheten mellom ting kan formidles ved at de stilles opp på samme nivå, vender samme veg eller på andre måter framstår med en viss likhet. Plassering og orden skaper mening.

22

23 Symbolske representasjoner Bilder med prinser og prinsesser med kroner på hodet. Kronen er et symbol for kongelig rang og status. Bilder som vekker en bestemt stemning. Solnedgang der farger og konturer flyter sammen.

24

25 Bilder som interaksjon- Mellompersonlig mening Sender og mottaker kalles interaktive deltakere. Mottaker kalles også bildebetrakter. De som er avbildet, kalles representerte deltakere. En bildeskaper henvender seg til betrakteren via disse deltakerne, Bilder som krever oppmerksomhet og kontakt og bilder som tilbyr det.

26 Bilder som krever Deltakerne ser direkte på oss Deltakerne kan være mennesker, dyr eller personifiserte objekter som troll eller snømenn. Om deltakerne smiler, kreves det en anerkjennende reaksjon. Om deltakerne ser lei seg ut eller gråter, kreves det medfølelse.

27

28 Bilder som tilbyr

29 Andre måter å skape mellompersonlig mening på Bildeutsnitt (Nært etablerer intim, sosial kontakt med betrakter. Jo større bildeutsnitt, desto mer personlig blir relasjonen.) Frontal vinkel involverer mer enn bilder med skrå vinkel Høy vinkel gir makt til betrakteren. Lav vinkel gir makt til den som er avbildet. Vinkel i øyehøyde jevner ut maktforholdet. ¨

30 Hva slags relasjoner?

31 Mening i komposisjon Sentrum-periferi (jo nærmere sentrum, desto viktigere er elementet) Oppe-nede (topp ideelt, bunn reelt) Høyre-venstre (kjent og tatt for gitt vs. nytt) Størrelsesforhold (jo større, desto viktigere) Aksen forgrunn-bakgrunn(foran er viktig) Overlapping (de som overlapper, har større verdi enn de som overlappes) Innramming (knytte sammen eller skille)

32 Bilder og sannhet Bilders modalitet – bilders grad av visshet Gir bildet seg ut for å være sant? Fotorealisme har høy modalitet. Innen vitenskap har farger lav modalitet dersom de ikke tilfører noe som kan gjøre en modell mer effektiv som representasjon.

33

34

35 Hvordan lærer barn å skape mening med tegning? Tegneutvikling gjennom stadier- rabling- skjema – naturalistisk framstilling (Engh) Tegning som frigjøring og vekst av det barnet har i seg (Bull-Hansen) Tegning som kulturorientert aktivitet: bildesosialisering (Pedersen).Barns tegninger er bilder i en bildekulturell kontekst. Barns tegninger er ikke mangelfulle eller forfeilet, men en hensikstmessig måte å skape mening på (Motsatt stadieteorien).

36 Tre problemstillinger Hvordan kommer ideasjonell mening, mellompersonlig mening og mening i komposisjon til uttrykk i seksåringers tegninger? Hvilke interesser motiverer seksåringene, og hvordan kommer disse interessene til syne i tegninger de lager på oppfordring fra lærer? Hvordan kan barns meningsskaping forstås i forhold til egenskaper ved den billedlige uttrykksformen?

37 Før vi analyserer Lytt etter hva barna sier om tegningene: Planlegge Beskrive Dramatisere Forklare Søke hjelp Argumentere Evaluere Barns prat om bildene hjelper oss til å forstå hva de er opptatt av å få fram.

38 Når vi analyserer Fortell kort om bakgrunnen for at barnet tegnet. Beskriv hva vi ser på tegningen. Hva er i sentrum? Til venstre? Til høyre? Oppe? Nede? Hvor store er elementene? Hvordan er de fargelagt? Hva slags representasjon er tegningen? Narrativ? Konseptuell? (Klassifiserende,analytisk, symbolsk?) Aktører? Mål? Transaksjonell? Ikke-transaksjonell? Vektorer? Attributter? Hvordan henvender tegningen seg til bildebetrakteren? Krav? Tilbud? Bildeutsnitt? Synsvinkel? Hvordan er elementene ordnet? Venstre,høyre,oppe, nede, sentrum, marg, størrelse, detaljrikdom.Hva har mest tyngde i komposisjonen?

39 Hva har vi gjort? Funnet ideasjonell mening (tegningens innhold, hva slags representasjon) Funnet mellompersonlig mening (hvordan tegningen henvender seg til bildebetrakteren) Funnet mening i komposisjon (hvordan bildeelementene er ordnet

40 Hva har barna vært opptatt av å skape mening om? Interesse for orden og saklighet: tydelige og oversiktlige tegninger der barna holder seg til saken, ofte analytiske tegninger, dyr og troll er ofte framstilt i profil for å tydeliggjøre attributt. Aktører og objekter er ofte jevnt plassert i rommet. Interesse for handling og dramatikk: tegninger med vektorer og senterering

41 Hvilken mening har fargene? Tilfører troverdighet Naturalistiske bilder har en sterk posisjon i vår kultur Barna jobbet for å finne farger som stemte med virkeligheten og orienterte seg mot en naturalistisk bildekode I noen tegninger var det en mer vitenskapelig kode, særlig i tegninger med interesse for orden og saklighet

42 Hvorfor så få fortellende tegninger? Barna har ennå ikke tilgang til alle ressursene for meningsskaping. Kanskje er det slik at bildeforma inviterer til analyse og klassifisering- skape mening om det ting er heller enn mening om det tingene gjør. Også bildet har sine grenser. Barna kompenserte med lyd :VROOM og gester.Slik ivaretar de interessen for dramatikk. Og tegningen blir et multimodalt uttrykk.

43 Innsikt for egen praksis Barn er, som voksne, motiverte meningsskapere Ikke alle tegninger skal fargelegges. Hva slags fargeleggingsredskaper tilbys barna? (Om de vil ha fram detaljer, er det ikke tykke stifter som trengs.) Skal barna oppfordres til å analysere og klassifisere med bilder, og inviteres til å fortelle med språket i tale og skrift? For å finne mening i bilder må vi se etter mer enn det som er på arket. (Kropp og stemme, liv og røre.) Vi må rydde oss tid til å se og observere, lytte til barna før og mens de tegner, ikke bare etterpå.

44 Hvordan hjelpe barn til å skape mening med bilder? Barnehage og skole må innlemme det visuelle Snakke om tegninger og andre bilder, men la barna fortelle slik at mening blir temaet, være spørrende og eksplisitte i forhold til strukturer i tegningen.”Jeg ser at du renner nedover en bakke fordi du har tegnet en skrå linje her fra toppen og ned mot bunnen. Sånne skrå linjer hjelper til med å fortelle at noe skjer…” Samtale om hva som kunne ha vært annerledes. ”Om du hadde gjort slik eller slik…” Sammenligne konkrete tegninger og forskjell i budskap Snakke om tegninger underveis Spør ikke om hva tegningen forteller, spør heller: ”Hva sier tegningen din?”

45 Invitere til samarbeid Organisere tegneaktivitet som gir rom for samarbeid og ideutveksling. Tegne ut fra rimvers barna har laget selv. La barna finne løsninger på hvordan gull tegnes. Eller hva som kjennetegner en konge. Det er alltid en som vet. (Og det er ikke pedagogen.) Åpne for leken, som gir inspirasjon til nye visuelle former. (Askeladden kan ha åtte føtter og ligne på Blekkulf.) Samtaler mellom barn er symmetriske, men kan også være vonde. Voksne må være støttespillere. Den som tegner, må bestemme hvordan hun vil ha det. Jf, den som skriver, eier sin egen tekst.

46 Gi hjelp til å ivareta egne interesser Gi åpne oppgaver. (Tegne noe fra et eventyr, en tur.) Ta tak i barnas interesser for å tegne noe og gi konkrete råd om hvordan det kan komme fram.Gi støtte til narrativ mening vede å spørre barna om måter å vise at mennesker er i bevegelse på. Voksne og barn kan utforske meningsskaping sammen. Være obs på kjønnsforskjeller i samtaler om tegning. Gutter snakker om tegningene, jentene om barne-tv? Ta i bruk datateknologi til bildeproduksjon

47

48