JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2015) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Forelesning nr. 4.

Presentasjon om: "JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2015) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Forelesning nr. 4."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS5880 Finansmarkedsrett Forelesninger i valgfag (H 2015) Trude Myklebust Stipendiat, tilknyttet Finansmarkedsprosjektet (IFP) Forelesning nr. 4

2 Dagens temaer Regulering av finansinstitusjoner – Virkeområde og definisjoner – Reglene om konsesjon – Kort om organisering og styring (mer om dette i en senere forelesning) – Virksomhetsregler

3 Formål og hensyn Finansiell stabilitet – Soliditet og sikkerhet – Håndtering av risiko Tillit blant brukerne og i markedet – Krav til eiere og ansatte – God virksomhetsstyring – God forretningsskikk Konkurransehensyn («struktur»)

4 Finansiell stabilitet Finansieringsvirksomhetsloven § 1-1: Formålet med loven er å bidra til finansiell stabilitet, herunder at banker og finansinstitusjoner virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust nok til å motta innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte.

5 Finansieringsvirksomhet Finansieringsvirksomhetsloven (finvl.) (10. juni 1988 nr. 40) § 1-2: Som finansieringsvirksomhet regnes å yte, formidle eller stille garanti for kreditt eller på annen måte medvirke ved finansiering av annet enn egen virksomhet, (div. unntak)

6 Finansinstitusjoner Finvl. § 1-3 Som finansinstitusjon regnes selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet (unntak)

7 Finansinstitusjoner (forts.) Finvl. § 1-4 Finansieringsvirksomhet kan bare drives av: – forretningsbanker – sparebanker – Finansieringsforetak (finansieringsselskaper og kredittforetak (finvl. Kap. 3)) – Forsikringsselskap – EØS-kredittinstitusjon, herunder filialer av slike – Betalingsforetak, e-pengeforetak samt filialer fra land utenfor EØS med tillatelse til å drive virksomhet i Norge

8 De viktigste lovene Forretningsbankloven (1961) Sparebankloven (1961) Finansieringsvirksomhetsloven (1988) Forsikringsvirksomhetsloven (2005) Banksikringsloven (1996) Lov om betalingssystemer (1999) Lov om finansiell sikkerhetsstillelse (2004) Hvitvaskingsloven (2009)

9 Lovsystematikk Utfordring – en fragmentert lovgivning, resultat av 50 års lovarbeid Et dobbeltsporet system: – I utgangspunktet - institusjonsrettet lovgivning – Men også – fellesregler som går på tvers av institusjoner, knyttet til begrepene finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner Ny lov om finansforetak og finanskonsern – i kraft 1. januar 2016

10 Lovsystematikk (forts.) Lovregulering av de ulike typene institusjoner finnes i forretningsbankloven, sparebankloven, finvl. kapittel 3 og 4 og forsikringsvirksomhetsloven. De institusjonsspesifikke reglene omfatter særlig konsesjonsplikt, organisering og institusjonelle forhold samt virksomhetsregler

11 Lovsystematikk (forts.) Felles regler om eierskap til institusjonene, konsernforhold, kapitalforhold og forholdet til kundene i finansieringsvirksomhetsloven (kapittel 1, 2, 2a-d og 5) Ny finansforetakslov konsoliderer bestemmelsene i én lov.

12 Forholdet til aksjelovgivningen Aksjelovgivningen gjelder for finansinstitusjoner som er etablert som as/asa med mindre annet følger av særregler i finansinstitusjonslovgivningen. Se fbl. § 3 Noen finansinstitusjoner er etablert med annen organisasjonsform (sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper m.v.) Motsatt utgangspunkt – aksjelovgivningen gjelder ikke. Se Spbl. § 1(4)

13 Forholdet til konkurslovgivning Lov om finansiell sikkerhetsstillelse https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2004-03-26- 17?q=finansiell+sikkerhetsstillelse Obligasjoner med fortrinnsrett (finvl § 2-30) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-06-10- 40/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2 (Netting verdipapirhandelloven kapittel 14)

14 Ulike finansinstitusjoner og deres særtrekk Sparebanker (spbl.) Innskuddsmonopol Forretningsbanker (fbl.) Finansieringsforetak (finvl. kapittel 3) Betalingsforetak (finvl. kapittel 4b) Låneformidlingsforetak (finvl. § 1-5 nr. 2) E-pengeforetak (finvl. § 4c-2) Forsikringsselskaper (forsikringsvirksomhetsloven) EØS-kredittinstitusjon, herunder filialer av slike Finanskonsern (finvl. kapittel 2a)

15 Etablering Forretningsbank (fbl. kapittel 1 og 2) – Aksjeselskap eller almennaksjeselskap – Spredt eierskap fra starten (§ 4) – http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/ko nsesjoner/soknad-om-tillatelse-til-a-etablere- obos.html?regj_oss=1&id=727171# http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/ko nsesjoner/soknad-om-tillatelse-til-a-etablere- obos.html?regj_oss=1&id=727171# Sparebank (spbl. kapittel 2) – Stiftes av minst 20 personer eller en eller flere kommuner – I utgangspunktet – selveiende institusjon – aksjelovgivningen gjelder ikke

16 Etablering (forts.) Finansieringsforetak (finvl. § 3-2) – Aksjeselskap, allmennaksjeselskap, selveiende institusjon (stiftelse), samvirkeforetak av låntakere For alle gjelder: – Minst 5 mill. euro i startkapital (fbl. § 5, spbl. § 2, finvl. § 3-5) – Aksjekapital, men for institusjoner organisert på annen måte – grunnfondet.

17 Konsesjon til å starte virksomhet Krav om tillatelse – fbl. § 8, spbl. § 3, finvl. § 3-3 Regler om søknadens innhold Krav til foretakets styre og ledende ansatte (egnethetskrav – erfaring, vandel, tidl. atferd) http://www.finanstilsynet.no/no/Artikkelarkiv/Rundskriv/2012/1_k vartal/Vurdering-av-egnethetskrav/ http://www.finanstilsynet.no/no/Artikkelarkiv/Rundskriv/2012/1_k vartal/Vurdering-av-egnethetskrav/ Egnethetskontroll av større eiere (nedenfor) Godkjennelse av vedtekter Saksbehandling ( kompetanse, enkeltvedtak, vilkår, tidsfrist, klage)

18 Krav til organisering Generelt – stor samfunnsmessig betydning - mer detaljert regulering av organisering enn annen næringsdrift Allsidig sammensetning av medlemmer i styrende organer – ansatte, andre interessegrupper, begrensninger på gjensidig representasjon i andre finansinstitusjoners styrende organer

19 Organisering – forretningsbanker (fbl. kap. 3) – Generalforsamling – Representantskap («allsidig sammensatt») – Styre («allsidig sammensatt») – Ansattes representasjon – Daglig leder (ikke styremedlem) – Kontrollkomité – Tillitsvalgtes funksjonstid – Regnskap og revisjon – Habilitet for tillitsvalgte og ledende ansatte – Foretakets navn – enerett på «bank», konserntilhørighet

20 Organisering – sparebanker (spbl. kap. 3) Særegen org. form - selveiende institusjon Kan ikke hente inn aksjekapital, men kan utstede egenkapitalbevis Eierandelskapital og grunnfondskapital (såkalt eierløs kapital) Fordeling av årets overskudd og utdeling av utbytte skjer etter en forholdsmessig fordeling mellom de ulike kapitaltypene Eierne av egenkapitalbevis har eierbeføyelser, bl.a. valg av styrende organer Loven angir prioritetsrekkefølgen Omdanning mv – lang politisk prosess

21 Organisering – sparebanker (forts.) (spbl. kap. 3) – Forstanderskap ( skal avspeile sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper, samt samfunnsfunksjonen) – Styre – Daglig leder (ikke styremedlem) – Kontrollkomité – Tillitsvalgtes funksjonstid – Regnskap og revisjon – habilitet for tillitsvalgte og ledende ansatte – Foretakets navn – enerett på «bank», konserntilhørighet – Finvl. kap 2a-d – særregler for kapitalforhold, foretaksendring mv

22 Krav til større eiere Reglene i finvl. §§ 2-2 til 2-6 erstattet tidligere regler om eierbegrensninger (10 pst.): Formål – sikre «sound and prudent management» Gjelder erverv (ikke etablering): – Kvalifisert andel, 10 pst. eller vesentlig innflytelse – Økning 20, 30 el. 50 pst, eller bestemmende innflytelse Forhåndsmelding og tillatelse ved erverv Meldeplikt ved reduksjon av kvalifisert eierandel

23 Krav til større eiere (forts.) Egnethetsvurderingen (§ 2-4): – Forsvarlig og betryggende ledelse – vurdert ut fra grad av innflytelse. Kravet skjerpes altså med størrelsen av eierandelen – Finansielt betryggende – Diverse andre vurderingstemaer: Skjønnsmessig, ikke uttømmende Omdømme, faglig kompetanse, virkning for uavhengighet, soliditet, sikkerhet, tilsyn Økt risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering?

24 Avvikling og sammenslutning Fbl. § 31, finvl. § 3-6 Hvorfor slike regler? – Ved avvikling – kontroll med prosessen, evt. innskuddsmidler, sikre tilliten til det finansielle system – Ved sammenslutning: Konkurransemessige hensyn Oppfyller den sammensluttede institusjonen vilkårene for drift? – Forholdet til reglene om finanskonsern – Særregler for institusjoner organisert som annet enn as/asa – finvl. kapittel 2c

25 Omdanning av selveiende institusjoner – eksempel på stiftelsesmodell Fra Sparebankstiftelsen DNB sin hjemmeside: Sparebanker har opp gjennom tidene brukt en del av sitt overskudd til gaver til lokalsamfunnene de har arbeidet i. Denne tradisjonen viderefører vi. Sparebankstiftelsen DNB fikk som fødselsgave i 2002 en verdifull arv etter generasjoner av dyktige mennesker som har drevet sparebankvirksomhet i Norge gjennom nærmere 200 år. Arven besto av 21 millioner aksjer i Gjensidige NOR ASA. Det er stiftelsens ansvar og mål å forvalte denne arven til allmennhetens beste i all fremtid. Ved opprettelsen fikk Sparebankstiftelsen DNB to oppgaver: Være en stabil og langsiktig eier i DNB Videreføre sparebanktradisjoner, blant annet gjennom å gi gaver til allmenn nytte I dag er vi nest største eier av finanskonsernet DNB. Det er utbyttet fra disse aksjene som forvaltes og gis som bidrag til allmennyttige formål. Sparebankstiftelsen DNB er en ideell stiftelse og driver med filantropi. Vi driver ikke med sponsing.

26 Grenseoverskridende virksomhet Hovedregler: – Kredittinstitusjon med tillatelse til å drive virksomhet i annen EØS-stat, kan drive virksomhet i Norge gjennom filial eller grensekryssende virksomhet uten tillatelse fra norske myndigheter – Tilsvarende for norske institusjoner – Finansinstitusjoner fra land utenfor EØS kan gis tillatelse til å drive virksomhet i Norge etter spbl. § 3, fbl. § 8 eller finvl. § 3-4

27 Finanskonsern Utviklingen har gått i retning av utvisking av bransjeskiller og konserndannelser Regulert i finvl. kapittel 2a Grunnleggende hensyn – separasjon av virksomhetsområder, avgrensning av problemer, reelle transaksjoner Hvordan? – Konsesjonskrav, regler om organisering, regler om transaksjoner og konsolidering, særregler om morselskap

28 Virksomhetsregler Formål og hensyn Hvilke hovedtyper finnes? – Regler om kapitalforvaltning mv – Virksomhetsbegrensningsregler – Forholdet til kundene – Godtgjørelsesordninger

29 Senere forelesning Kapitalforhold (kapitaldekning) Obligasjoner med fortrinnsrett Godgjørelsesordning Institusjoner i krise og krisehåndtering

30 Regler om kapitalforvaltning mv. Begrensninger på hvor mye en finansinstitusjon kan plassere i bestemte eiendeler, jf. spbl. § 24, fbl. § 24 og finvl. § 3-18 Høyeste engasjement med enkelt motpart jf. finvl. § 2-10 Forsvarlig, jf. finanstilsynsloven § 3 «hensiktsmessig og betryggende» Likviditetskrav jf. finvl. § 2-17

31 Virksomhetsbegrensningsregler Utgangspunkt: Banker – fbl. § 19 og spbl. § 24 («vanlig», «naturlig») – Kan eie selskaper som driver virksomhet som retter seg mot finansmarkedet Finansieringsforetak – finvl. § 3-16 («naturlig»), samt kan gis tillatelse til å drive som betalingsforetak eller e-pengeforetak

32 Virksomhetsbegrensningsregler forts Banker kan ikke: Drive bankfremmed virksomhet – fbl. § 19 annet ledd og tilsvarende spbl. § 24 Kan eie aksjer innenfor 4 pst. begrensningen i § 24, men ikke så mye at den får bestemmende innflytelse. Unntak – midlertidig drift for å få dekning for et krav

33 Virksomhetsbegrensningsregler forts Finansieringsforetak kan ikke drive med: – Virksomhet som ikke naturlig henger sammen med finansieringsvirksomhet eller valutavirksomhet – Ting som er utenfor deres vedtektsfestede virksomhetsområde – Begrensninger på å eie virksomhet de ikke selv kan drive Egne begrensninger for kredittforetak som utsteder obligasjoner med særlig sikkerhet, § 2-27 Finvl. § 2-16 «Kredittinstitusjoner»

34 Forholdet til kundene Taushetsplikt, jf. spbl. § 21, fbl. § 18, finvl. §§ 2a-13 og 3-14 Habilitet Særskilte opplysningskrav jf. finvl. § 2-11 til 2- 14 Sammenhengen med finansavtaleloven og verdipapirhandelloven God forretningsskikk

35 Godtgjørelsesordninger Finvl. § 2-18 til § 2-22 Hvorfor? Gjelder også for verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipirfond Hovedregel – i samsvar med foretakets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Bidra til god risikostyring og ikke oppfordre til å ta for høy risiko.