Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub. Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Om dette kurset.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub. Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Om dette kurset."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub

2 Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Om dette kurset og dets formål Kurset tar sikte på å være eksamensrettet Kurset tar sikte på å være eksamensrettet –For å lykkes til eksamen må man beherske grunnleggende forvaltningsrett beherske grunnleggende forvaltningsrett kunne vise sensor hva man kan kunne vise sensor hva man kan Kurset forutsetter både forberedelser og aktiv deltakelse fra deres side Kurset forutsetter både forberedelser og aktiv deltakelse fra deres side –Ikke være redd for å ta ordet! Fremdriftsplan Fremdriftsplan

3 Kursets hovedproblemstillinger

4 Oppgave 94 (1:12) Problemstilling: Problemstilling: Hva slags avgjørelse er en beslutning om å sette opp et trafikkskilt på et bestemt sted? Hva slags avgjørelse er en beslutning om å sette opp et trafikkskilt på et bestemt sted? Det finnes fire typer av avgjørelser: Det finnes fire typer av avgjørelser: –Enkeltvedtak –Andre individuelle avgjørelser –Forskrifter –Andre generelle avgjørelser

5 Oppgave 94 (2:12) Hvorfor er det nødvendig å skille mellom forskjellige avgjørelsestyper? Hvorfor er det nødvendig å skille mellom forskjellige avgjørelsestyper? Saksbehandlingsreglene varierer, jf. § 3 Saksbehandlingsreglene varierer, jf. § 3 Forvaltningen må alltid følge de alminnelige reglene i lovens kapitlene II og III Forvaltningen må alltid følge de alminnelige reglene i lovens kapitlene II og III Når forvaltningens skal treffe enkeltvedtak, må den i tillegg følge reglene i kapitlene IV-VI Når forvaltningens skal treffe enkeltvedtak, må den i tillegg følge reglene i kapitlene IV-VI Når forvaltningens skal gi forskrifter, må den i tillegg til reglene i kapitlene II og III, følge reglene i kapitlene VII Når forvaltningens skal gi forskrifter, må den i tillegg til reglene i kapitlene II og III, følge reglene i kapitlene VII

6 Oppgave 94 (3:12)

7 Oppgave 94 (4:12) Hvilke vedtak er "enkeltvedtak" og hvilke er "forskrifter"? Hvilke vedtak er "enkeltvedtak" og hvilke er "forskrifter"? § 2 første ledd bokstavene a-c § 2 første ledd bokstavene a-c To-trinns definisjon: To-trinns definisjon: Er avgjørelsen et ”vedtak", jf. bokstav a? Er avgjørelsen et ”vedtak", jf. bokstav a? Hvis ja, er vedtaket Hvis ja, er vedtaket –et ”enkeltvedtak”, jf. bokstav b? –en ”forskrift”, jf. bokstav c?

8 Oppgave 94 (5:12) Første trinn: Foreligger et "vedtak"? Første trinn: Foreligger et "vedtak"? "avgjørelse" "avgjørelse" "under utøving av offentlig myndighet" "under utøving av offentlig myndighet" "bestemmende" "bestemmende" "rettigheter eller plikter" "rettigheter eller plikter" "private personer" "private personer"

9 Oppgave 94 (6:12) "avgjørelse" "avgjørelse" Skal det foreligge et vedtak, må det være fattet en avgjørelse Skal det foreligge et vedtak, må det være fattet en avgjørelse Det må derfor avgrenses mot Det må derfor avgrenses mot råd, veiledning, henstillinger og forslag råd, veiledning, henstillinger og forslag faktiske handlinger faktiske handlinger Beslutningen om å sette opp et trafikkskilt er klart nok en avgjørelse Beslutningen om å sette opp et trafikkskilt er klart nok en avgjørelse

10 Oppgave 94 (7:12) "under utøving av offentlig myndighet" "under utøving av offentlig myndighet" Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett" Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett" Når staten opptrer som stat, og ikke på grunnlag av sin avtalekompetanse eller eierrådighet Når staten opptrer som stat, og ikke på grunnlag av sin avtalekompetanse eller eierrådighet Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering Utenfor faller rene privatrettslige disposisjoner Utenfor faller rene privatrettslige disposisjoner Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie Jo lenger vi fjerner oss fra disse ytterpunktene, desto mer tvilsom blir løsningen Jo lenger vi fjerner oss fra disse ytterpunktene, desto mer tvilsom blir løsningen

11 Oppgave 94 (8:12) Det å sette opp trafikkskilt er typisk noe som hører det offentlige til Det å sette opp trafikkskilt er typisk noe som hører det offentlige til Lakmus-test: Kan du eller jeg heve fartsgrensen på E18, eller bestemme fartsgrensen på en privat vei? Lakmus-test: Kan du eller jeg heve fartsgrensen på E18, eller bestemme fartsgrensen på en privat vei? Etter vegtrafikkloven § 5 annet ledd er det departementet som avgjør "hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting [av skilt]" Etter vegtrafikkloven § 5 annet ledd er det departementet som avgjør "hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting [av skilt]" Nærmere regler er gitt i skiltforskriften, som skiller mellom forskjellige typer av skilt Nærmere regler er gitt i skiltforskriften, som skiller mellom forskjellige typer av skilt –Vegdirektoratet –Politiet

12 Oppgave 94 (9:12) "bestemmende for rettigheter eller plikter" "bestemmende for rettigheter eller plikter" Kjerneområde: Avgjørelser som stifter, opphever eller begrenser en rett ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse Kjerneområde: Avgjørelser som stifter, opphever eller begrenser en rett ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger og forslag Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger og forslag

13 Oppgave 94 (10:12) Er et trafikkskilt "bestemmende" i lovens forstand? Er et trafikkskilt "bestemmende" i lovens forstand? Svaret vil bero på hva slags skilt det er snakk om (”skiltets normative innhold”): Svaret vil bero på hva slags skilt det er snakk om (”skiltets normative innhold”): –Et forbuds- eller påbudsskilt vil være bestemmende –Utenfor faller rene opplysningsskilt –Men hva med fareskilt eller skilt som utelukkende fastsetter retningslinjer? Plikt til økt aktsomhet? Plikt til økt aktsomhet?

14 Oppgave 94 (11:12) "private personer" "private personer" Både fysiske og juridiske personer Både fysiske og juridiske personer Også offentlige organer omfattes i den utstrekning den utstrekning organet "har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha", jf. § 2 siste ledd Også offentlige organer omfattes i den utstrekning den utstrekning organet "har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha", jf. § 2 siste ledd Uttrykket må avgrenses mot beslutninger som gjelder forvaltningen selv (interne instrukser) Uttrykket må avgrenses mot beslutninger som gjelder forvaltningen selv (interne instrukser) Dette vilkåret skaper ingen problemer her Dette vilkåret skaper ingen problemer her

15 Oppgave 94 (12:12) Beslutningen er altså et vedtak. Men er det et enkeltvedtak, en forskrift eller begge deler? Beslutningen er altså et vedtak. Men er det et enkeltvedtak, en forskrift eller begge deler? Det avgjørende er om vedtaket retter seg mot "en eller flere bestemte personer" (bokstav b) eller "et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" (bokstav c) Det avgjørende er om vedtaket retter seg mot "en eller flere bestemte personer" (bokstav b) eller "et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" (bokstav c) Som regel er vedtakets utforming avgjørende Som regel er vedtakets utforming avgjørende Unntak kan tenkes i begge retninger Unntak kan tenkes i begge retninger Et trafikkskilt retter seg mot alle og enhver, og er derfor iallfall en forskrift Et trafikkskilt retter seg mot alle og enhver, og er derfor iallfall en forskrift

16 Oppgave 95 (1:3) Problemstilling Problemstilling Hva slags avgjørelse – om noen – er det å sette opp et trafikkskilt? Hva slags avgjørelse – om noen – er det å sette opp et trafikkskilt? Ta som vanlig utgangspunkt i § 2, og knytt drøftelsen til elementene der Ta som vanlig utgangspunkt i § 2, og knytt drøftelsen til elementene der Eksamenstips: Vær kort der du kan være det – det er sjelden nødvendig å drøfte alle vilkårene like grundig Eksamenstips: Vær kort der du kan være det – det er sjelden nødvendig å drøfte alle vilkårene like grundig

17 Oppgave 95 (2:3) Er det truffet et vedtak? Er det truffet et vedtak? ”avgjørelse” ”avgjørelse” Det tvilsomme her er grensen mot faktiske handlinger Det tvilsomme her er grensen mot faktiske handlinger –Selve oppsettingen er ingen avgjørelse, men kan ses på som den praktiske gjennomføringen av et forutgående skiltvedtak Skiltet regnes som forkynt det det tidspunktet det er ”satt opp og avdekket”, jf. skiltforskriften § 1 nr. 2 Skiltet regnes som forkynt det det tidspunktet det er ”satt opp og avdekket”, jf. skiltforskriften § 1 nr. 2 For øvrig vises det til oppgave 94 For øvrig vises det til oppgave 94

18 Oppgave 95 (3:3) Er vedtaket et enkeltvedtak eller en forskrift? Er vedtaket et enkeltvedtak eller en forskrift? Det er iallfall en forskrift, jf. oppgave 94 Det er iallfall en forskrift, jf. oppgave 94 Men er det også et enkeltvedtak? Men er det også et enkeltvedtak? Eieren kan rammes på flere måter: Eieren kan rammes på flere måter: –som trafikant –som grunneier –som eier av vertshuset

19 Oppgave 132 (1:6) Spørsmål 1: Var Peder Ås inhabil? Spørsmål 1: Var Peder Ås inhabil? Det er ikke gitt særregler om habilitet i vegtrafikk- lovgivningen Det er ikke gitt særregler om habilitet i vegtrafikk- lovgivningen Løsningen beror derfor på forvaltningsloven § 6 Løsningen beror derfor på forvaltningsloven § 6 Å være inhabil vil si at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhet Å være inhabil vil si at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhet Hvorfor har vi regler om inhabilitet? Hvorfor har vi regler om inhabilitet? –sikre riktige avgjørelser –styrke folks tillit til forvaltningen –hensynet til tjenestemannen selv

20 Oppgave 132 (2:6) Omfattes Peder av habilitetsreglene? Omfattes Peder av habilitetsreglene? Ja, jf. § 10 Ja, jf. § 10 Var han inhabil? Var han inhabil? § 6 første ledd (inhabil uansett) § 6 første ledd (inhabil uansett) § 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten svekkes) § 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten svekkes) § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet) § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet) Unntak: Unntak: § 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser) § 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser) § 6 femte ledd (hastesaker) § 6 femte ledd (hastesaker)

21 Oppgave 132 (3:6) § 6 første ledd § 6 første ledd Tilknytningen mellom Ole og Peder rammes ikke av noen av alternativene Tilknytningen mellom Ole og Peder rammes ikke av noen av alternativene § 6 annet ledd § 6 annet ledd ”andre særegne forhold” ”andre særegne forhold” Forhold av samme art som nevnt i første ledd Forhold av samme art som nevnt i første ledd Andre forhold Andre forhold –Vennskap og uvennskap –Særlig interesse i sakens utfall –Tidligere befatning med saken

22 Oppgave 132 (4:6) Her: Her: –Tidligere forelsket i søkerens datter –Forsmådd og sjalu "egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet" "egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet" Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på arten og styrken av de særlige forholdene Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på arten og styrken av de særlige forholdene Her: Her: –Peder tok bruddet tungt –Tidsaspektet

23 Oppgave 132 (5:6) Var det en saksbehandlingsfeil at Peder likevel innstilte på avslag? Var det en saksbehandlingsfeil at Peder likevel innstilte på avslag? Den som er inhabil etter § 6 første eller annet ledd, kan ikke forberede eller treffe avgjørelse i en forvaltningssak Den som er inhabil etter § 6 første eller annet ledd, kan ikke forberede eller treffe avgjørelse i en forvaltningssak Her: Her: Peder har tydeligvis forberedt saken Peder har tydeligvis forberedt saken Det foreligger dermed en saksbehandlingsfeil Det foreligger dermed en saksbehandlingsfeil –Ville løsningen ha blitt annerledes dersom Peder var fast bestemt på at han ikke var inhabil, jf. § 8? Virkningen av saksbehandlingsfeilen reguleres av § 41 Virkningen av saksbehandlingsfeilen reguleres av § 41

24 Oppgave 132 (6:6) Spørsmål 2: Var vegsjefen inhabil? Spørsmål 2: Var vegsjefen inhabil? Omfattes han av habilitetsreglene? Omfattes han av habilitetsreglene? Ja, jf. § 10 Ja, jf. § 10 Var han inhabil? Var han inhabil? § 6 første ledd – ikke aktuell her § 6 første ledd – ikke aktuell her § 6 tredje ledd – ikke aktuell her § 6 tredje ledd – ikke aktuell her § 6 annet ledd § 6 annet ledd –Ingen spesiell tilknytning til Ole Fjell –Hva med forholdet til Peder Ås?

25 Oppgave 138 (1:10) Problemstilling: Problemstilling: Hadde Holm krav på å få innsyn i brevet? Hadde Holm krav på å få innsyn i brevet? Partsoffentlighet/allmennoffentlighet Partsoffentlighet/allmennoffentlighet –"parter"/"enhver" –"enkeltvedtak"/"virksomhet" –"sakens dokumenter"/"dokumenter i en bestemt sak" –straks saken er kommet i gang/"utferdiget" eller "er kommet inn til eller lagt frem for" –vedtaksorganet/der dokumentet ligger –faktiske opplysninger i interne dokumenter kan ikke unntas/kan unntas –taushetsplikt gjelder ikke/taushetsplikt gjelder –"skal … gis kopi"/"i rimelig utstrekning … gi kopi"

26 Oppgave 138 (2:10) Forvaltningsloven Forvaltningsloven Kommer loven til anvendelse? Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Ja, jf. § 1 –Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særregler om partsinnsyn i vegtrafikklovgivningen Har Lars krav på innsyn etter § 18 første ledd? Har Lars krav på innsyn etter § 18 første ledd? Gjelder saken et enkeltvedtak, jf. § 3 første ledd? Gjelder saken et enkeltvedtak, jf. § 3 første ledd? –§ 2 første ledd bokstavene a og b Er Lars Holm "part" i saken? Er Lars Holm "part" i saken? –§ 2 første ledd bokstav e

27 Oppgave 138 (3:10) "retter seg mot" "retter seg mot" –En rent formell avgrensning – omfatter adressaten for vedtaket Før vedtak treffes, omfattes dem som vedtaket kan rette seg mot Før vedtak treffes, omfattes dem som vedtaket kan rette seg mot "ellers direkte gjelder" "ellers direkte gjelder" –En materiell avgrensning – omfatter dem som i vesentlig grad berøres av vedtaket Sammenhengen med klageregelen i § 28 Sammenhengen med klageregelen i § 28 Omfatter iallfall den som selv har søkt om noe eller som krever noe, og den som kravet retter seg mot Omfatter iallfall den som selv har søkt om noe eller som krever noe, og den som kravet retter seg mot Derimot er det ikke uten videre tilstrekklig at man rent faktisk berøres av vedtaket, f.eks. gjennom skjerpet konkurranse eller gjennom ulike skadevirkninger Derimot er det ikke uten videre tilstrekklig at man rent faktisk berøres av vedtaket, f.eks. gjennom skjerpet konkurranse eller gjennom ulike skadevirkninger

28 Oppgave 138 (4:10) Er Lars part? Er Lars part? –Det er ikke Lars selv som har søkt om tillatelsen, men faren til Marit Lars er derfor ikke den som vedtaket vil "rette seg mot" Lars er derfor ikke den som vedtaket vil "rette seg mot" –Spørsmålet blir da om han reelt sett berøres så sterkt at han likevel anses for å være part, jf. "ellers direkte gjelder" Rettigheten tilkommer ikke Lars, men faren Rettigheten tilkommer ikke Lars, men faren Det er Lars og Marit som skal bo på eiendommen, men det er uklart hvordan dette rettslig sett skal ordnes Det er Lars og Marit som skal bo på eiendommen, men det er uklart hvordan dette rettslig sett skal ordnes

29 Oppgave 138 (5:10) "sakens dokumenter" "sakens dokumenter" –Brevet er klart nok et "dokument" i lovens forstand, jf. § 2 første ledd bokstav f –Brevet hører dessuten til "saken" Delkonklusjon: Lars har i utgangspunktet krav på å få innsyn i brevet Delkonklusjon: Lars har i utgangspunktet krav på å få innsyn i brevet Unntak i §§ 18 og 19 Unntak i §§ 18 og 19 –Taushetsrett, ingen taushetsplikt –Ofte bør forvaltningen utvise meroffentlighet

30 Oppgave 138 (6:10) Kan brevet unntas etter § 18 annet ledd? Kan brevet unntas etter § 18 annet ledd? Er brevet er internt dokument? Er brevet er internt dokument? –Brevet er ikke utarbeidet av kommunen selv, men kom fra en ekstern avsender –Bokstavene a-c: Ikke aktuelle her Ikke aktuelle her Delkonklusjon: Brevet i sin helhet kan ikke unntas etter § 18 første eller annet ledd Delkonklusjon: Brevet i sin helhet kan ikke unntas etter § 18 første eller annet ledd –Lars ville uansett kunne ha krevd innsyn i faktiske opplysninger, jf. § 18 tredje ledd

31 Oppgave 138 (7:10) Kan enkeltopplysninger i brevet unntas etter § 19? Kan enkeltopplysninger i brevet unntas etter § 19? Sammenhengen med § 13 b første ledd nr. 1 Sammenhengen med § 13 b første ledd nr. 1 Det aktuelle grunnlaget er her annet ledd Det aktuelle grunnlaget er her annet ledd –Bokstav b: "andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre" Opplysningene om Lars og Marit? Opplysningene om Lars og Marit? Opplysningen om hvem som var kilde, jf. Rt s (Islamabad)? Opplysningen om hvem som var kilde, jf. Rt s (Islamabad)? Konklusjon: Lars har krav på innsyn Konklusjon: Lars har krav på innsyn

32 Oppgave 138 (8:10) Offentlighetsloven Offentlighetsloven Kommer loven til anvendelse? Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Ja, jf. § 1 –Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særregler om allmennhetens adgang til innsyn i vegtrafikklovgivningen Har Lars krav på innsyn etter § 2? Har Lars krav på innsyn etter § 2? "enhver" "enhver" "saksdokumenter" "saksdokumenter" –§ 3: "dokument" som er "kommet inn"

33 Oppgave 138 (9:10) Kommer noen av unntakene til anvendelse? Kommer noen av unntakene til anvendelse? Internt dokument, jf. § 5? Internt dokument, jf. § 5? –Nei, jf. drøftelsen av forvaltningsloven Inneholder dokumentet opplysninger som er undergitt taushetsplikt, jf. § 5 a? Inneholder dokumentet opplysninger som er undergitt taushetsplikt, jf. § 5 a? –"personlige forhold", jf. § 13 første ledd? i forhold til Lars i forhold til Lars i forhold til Marte i forhold til Marte

34 Oppgave 138 (10:10) –Kommer noen av unntakene til anvendelse? Opplysningene om Lars, jf. § 13 a nr. 1? Opplysningene om Lars, jf. § 13 a nr. 1? Opplysningene om Marte, jf. § 13 b første ledd nr. 1? Opplysningene om Marte, jf. § 13 b første ledd nr. 1? Inneholder dokumentet opplysninger som kan unntas etter § 6? Inneholder dokumentet opplysninger som kan unntas etter § 6? –Nei Konklusjon: Lars kan kreve innsyn i medhold av offentlighetsloven § 2 første ledd Konklusjon: Lars kan kreve innsyn i medhold av offentlighetsloven § 2 første ledd

35 Oppgave 159 (1:5) Problemstilling: Problemstilling: Hadde kommunestyret plikt til å begrunne unnlatelsen av å gripe inn? Hadde kommunestyret plikt til å begrunne unnlatelsen av å gripe inn? Hvilke hensyn taler generelt sett for og imot en begrunnelse? Hvilke hensyn taler generelt sett for og imot en begrunnelse? –lettere å forsone seg med utfallet –lettere å vurdere om og i tilfelle på hvilket grunnlag vedtaket bør angripes –bidrar til at vedtaksorganet tenker seg bedre om –arbeidskrevende

36 Oppgave 159 (2:5) A. Forvaltningsloven A. Forvaltningsloven Kommer loven til anvendelse? Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Ja, jf. § 1 –Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særregler om begrunnelse i kommuneloven kapittel 6 Reglene om begrunnelse står i §§ 24 og 25 Reglene om begrunnelse står i §§ 24 og 25 Det er bare "enkeltvedtak" som skal begrunnes Det er bare "enkeltvedtak" som skal begrunnes –Spørsmålet blir da: Er beslutningen om ikke-bruk av kompetanse et enkeltvedtak, jf. § 2 første ledd bokstavene a og b?

37 Oppgave 159 (3:5) Det foreligger nok en avgjørelse Det foreligger nok en avgjørelse Det springende punkt er da om unnlatelsen av å bruke kompetansen etter forurensningsloven er "bestemmende for rettigheter eller plikter" Det springende punkt er da om unnlatelsen av å bruke kompetansen etter forurensningsloven er "bestemmende for rettigheter eller plikter" –I teorien har man drøftet dette i relasjon til klagereglene (se Boes artikkel i Tidsskrift for Rettsvitenskap nr. 2/1999) –Enkelte lovbestemmelser bygger på det syn at slike unnlatelser ikke er enkeltvedtak, og det tryggeste er nok å legge dette til grunn ellers også Unnlatelsen er ikke et vedtak, og kan da heller ikke være et enkeltvedtak Unnlatelsen er ikke et vedtak, og kan da heller ikke være et enkeltvedtak Konklusjon: Ingen begrunnelsesplikt etter fvl. Konklusjon: Ingen begrunnelsesplikt etter fvl.

38 Oppgave 159 (4:5) B. Forurensningsloven B. Forurensningsloven § 37 tredje ledd § 37 tredje ledd "enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt" "enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt" Er lovens vilkår oppfylt? Er lovens vilkår oppfylt? "noen" må ha bedt kommunen om å gripe inn "noen" må ha bedt kommunen om å gripe inn –Uttrykket omfatter utvilsomt naboer, vellag og andre private parter –Men hva med helse- og sosialstyret? Vil antakelig bero på om de opptrådte som kommune eller som eier av badeplassen Vil antakelig bero på om de opptrådte som kommune eller som eier av badeplassen

39 Oppgave 159 (5:5) C. Plikter fylkesmannen å ta klagen under behandling? C. Plikter fylkesmannen å ta klagen under behandling? Forurensningsloven Forurensningsloven § 85 § 85 –Spørsmålet må løses etter forvaltningslovens regler, jf. forurensingsloven § 85 annet ledd tredje punktum Forvaltningsloven Forvaltningsloven Kompetansen til å gi pålegg etter forurensingsloven § 37 ligger hos kommunestyret, jf. kommuneloven § 6 Kompetansen til å gi pålegg etter forurensingsloven § 37 ligger hos kommunestyret, jf. kommuneloven § 6 Det følger da av § 28 annet ledd annet punktum at departementet er klageinstans, ikke fylkesmannen Det følger da av § 28 annet ledd annet punktum at departementet er klageinstans, ikke fylkesmannen Konklusjon: Fylkesmannen kan avvise saken Konklusjon: Fylkesmannen kan avvise saken

40 Oppgave 169 (1:5) Er det begått noen feil i forhold til forvaltningslovens klageregler? Er det begått noen feil i forhold til forvaltningslovens klageregler? Kommer loven til anvendelse? Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Ja, jf. § 1 –Kommunen er et offentlig organ, og det er ikke gitt særlige klageregler i alkoholloven § 28 § 28 "enkeltvedtak" "enkeltvedtak" –Det å gi skjenkebevilling etter alkoholloven er utvilsomt et enkeltvedtak, jf. § 2 første ledd bokstavene a og b Husk at også enkelte andre avgjørelser kan påklages, jf. §§ 14, 15 siste ledd og 21. Husk at også enkelte andre avgjørelser kan påklages, jf. §§ 14, 15 siste ledd og 21.

41 Oppgave 169 (2:5) "kan påklages" "kan påklages" Er enkeltvedtaket påklagd? Er enkeltvedtaket påklagd? –Det må fremgå av klagen at man klager, og ikke bare at man beklager seg De formelle kravene til klagen fremgår av § 32 første ledd De formelle kravene til klagen fremgår av § 32 første ledd –Her: "en resolusjon hvor det i kraftige ordelag ble tatt avstand fra" skjenkebevillingen Utsagnet må tolkes Utsagnet må tolkes I dette tilfellet er det naturlig å se resolusjonen som en klage, især siden den ble levert til departementet I dette tilfellet er det naturlig å se resolusjonen som en klage, især siden den ble levert til departementet

42 Oppgave 169 (3:5) "part" "part" Nei, jf. § 2 første ledd bokstav e Nei, jf. § 2 første ledd bokstav e –Det er nok å slå dette kort fast "rettslig klageinteresse" "rettslig klageinteresse" Omfatter flere enn dem som er parter Omfatter flere enn dem som er parter Men hvor skal grensen trekkes? Men hvor skal grensen trekkes? –Forholdet til tvistemålsloven § 54 Klageretten bør ikke være snevrere enn adgangen til å anlegge en sivil sak Klageretten bør ikke være snevrere enn adgangen til å anlegge en sivil sak –Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett

43 Oppgave 169 (4:5) Når har organisasjoner klagerett? Når har organisasjoner klagerett? –Den grunnleggende avgjørelse: Rt s. 569 Vedtaket må berøre interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål Vedtaket må berøre interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål De aktuelle interessene må videre berøres på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett De aktuelle interessene må videre berøres på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett Organisasjonen må videre være noenlunde representativ, og ikke være opprettet utelukkende med det formål å angripe vedkommende avgjørelse Organisasjonen må videre være noenlunde representativ, og ikke være opprettet utelukkende med det formål å angripe vedkommende avgjørelse Hva med "Total"? Hva med "Total"?

44 Oppgave 169 (5:5) Er klagefristen overskredet? Er klagefristen overskredet? Fristen skal beregnes etter reglene i § 29 annet ledd Fristen skal beregnes etter reglene i § 29 annet ledd Faktum gir neppe tilstrekkelig opplysninger Faktum gir neppe tilstrekkelig opplysninger Har kommunen gått fram på riktig måte dersom Har kommunen gått fram på riktig måte dersom den var i tvil om resolusjonen var en klage? den var i tvil om resolusjonen var en klage? –Nei, den skulle da ha tatt kontakt med organisasjonen for å få avklart spørsmålet klagen ikke oppfylte lovens krav? klagen ikke oppfylte lovens krav? –Nei, organisasjonen skulle da fått anledning til å rette den, jf. § 32 tredje ledd organisasjonen ikke hadde rettslig klageinteresse, eller dersom klagen var for sent fremsatt? organisasjonen ikke hadde rettslig klageinteresse, eller dersom klagen var for sent fremsatt? –Nei, klagen skulle da vært avvist, jf. § 33 annet ledd

45 Oppgave *178 (1:8) Kan Konkurransetilsynet omgjøre? Kan Konkurransetilsynet omgjøre? Kommer loven til anvendelse? Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Ja, jf. § 1 –Konkurransetilsynet er et offentlig organ, og det er ikke gitt særlige omgjøringsregler i konkurranseloven eller i tjenestemannsloven § 35 – forvaltningens "angrepille" § 35 – forvaltningens "angrepille" Gjelder saken et enkeltvedtak? Gjelder saken et enkeltvedtak? –Ja, jf. særregelen i § 2 annet ledd Ville ansettelsesvedtaket vært et enkeltvedtak om særregelen tenkes borte? Ville ansettelsesvedtaket vært et enkeltvedtak om særregelen tenkes borte?

46 Oppgave *178 (2:8) Omgjøring etter § 35 første ledd Omgjøring etter § 35 første ledd Bokstav a? Bokstav a? –Nei, endringen er "til skade" for "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser" Bokstav b? Bokstav b? –Nei, underretning om vedtak har "kommet fram" –Gjelder det en "re integra"-regel i tillegg? Eckhoff/Smith utelukker ikke det, jf. s. 277 Eckhoff/Smith utelukker ikke det, jf. s. 277 Etter mitt syn bør dette i stedet drøftes i tilknytning til femte ledd Etter mitt syn bør dette i stedet drøftes i tilknytning til femte ledd

47 Oppgave *178 (3:8) Bokstav c? Bokstav c? Må ansettelsesvedtaket "anses ugyldig"? Må ansettelsesvedtaket "anses ugyldig"? –"Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. Ot.prp. nr. 3 ( ) s. 98 –Tre kategorier av ugyldighetsgrunner: Materielle feil Materielle feil Prosessuelle feil Prosessuelle feil Personelle feil Personelle feil –Hvilken kategori er aktuell her? Vedtaket bygger på feil faktum, og det er iallfall en materiell feil (kan også være en prosessuell) Vedtaket bygger på feil faktum, og det er iallfall en materiell feil (kan også være en prosessuell)

48 Oppgave *178 (4:8) Når fører feil faktum til ugyldighet? Når fører feil faktum til ugyldighet? –Det beror på om avgjørelsen bygger på feil rettsfakta (alltid ugyldig) feil rettsfakta (alltid ugyldig) feil skjønnsfakta (ikke nødvendigvis ugyldig) feil skjønnsfakta (ikke nødvendigvis ugyldig) –I vårt tilfelle dreier det seg om feil skjønnsfakta. Det avgjørende blir da om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsen (se Rt s. 1374) om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsen (se Rt s. 1374) om partene har medvirket til feilen, og om partene har medvirket til feilen, og om parten kan lastes for det om parten kan lastes for det

49 Oppgave *178 (5:8) Her: Her: –Løsningen kommer vel an på hva slags stilling det var tale om ("førstesekretær i Konkurransetilsynets juridiske kontor") Var det snakk om en juriststilling, var opplysningen utvilsomt vesentlig Var det snakk om en juriststilling, var opplysningen utvilsomt vesentlig I motsatt fall er løsning mer tvilsom I motsatt fall er løsning mer tvilsom

50 Oppgave *178 (6:8) Bokstav e? Bokstav e? "alminnelige forvaltningsrettslige regler" "alminnelige forvaltningsrettslige regler" –Loven henviser her til de regler som gjaldt forut for forvaltningsloven –Gir adgang til omgjøring selv om vedtaket er gyldig, selv om vedtaket er gyldig, selv om det er gitt til underretning om det, og selv om det er gitt til underretning om det, og selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser

51 Oppgave *178 (7:8) Når kan vedtak omgjøres i medhold av denne bestemmelsen? Når kan vedtak omgjøres i medhold av denne bestemmelsen? –Avgjørelsen beror på en interesseavveining –De hensyn som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn de som taler imot tungtveiende allmenne hensyn? tungtveiende allmenne hensyn? nye faktiske forhold? nye faktiske forhold? vesentlig mislighold? vesentlig mislighold? Her: Her: –Var det tale om en juriststilling, må vedtaket utvilsomt kunne omgjøres

52 Oppgave *178 (8:8) Kan Moderniseringsdepartementet omgjøre? Kan Moderniseringsdepartementet omgjøre? § 35 annet ledd § 35 annet ledd Er MOD "klageinstans" eller et "annet overordnet organ"? Er MOD "klageinstans" eller et "annet overordnet organ"? –Ja, se f.eks. konkurranseloven § 20 fjerde ledd –Kan omgjøre i samme utstrekning som tilsynet selv § 35 tredje ledd § 35 tredje ledd Er normalt relevant, men får ikke anvendelse her, jf. § 3 annet ledd annet punktum Er normalt relevant, men får ikke anvendelse her, jf. § 3 annet ledd annet punktum

53 V2001 – oppgave 2 (1:11) Spørsmål 1: Rett til klagebehandling? Spørsmål 1: Rett til klagebehandling? Kommer loven til anvendelse? Kommer loven til anvendelse? Ja, jf. § 1 Ja, jf. § 1 –Kommunen er et offentlig organ, og man skal legge til grunn at forvaltningsloven får anvendelse § 28 § 28 "enkeltvedtak" "enkeltvedtak" –Uforpliktende uttalelser under et folkemøte er ikke en "avgjørelse"

54 V2001 – oppgave 2 (2:11) –Vilkårene var dermed ikke oppfylt på avvisningstidspunktet Subsidiært: Var de "parter" eller hadde de "rettslig klageinteresse"? Subsidiært: Var de "parter" eller hadde de "rettslig klageinteresse"? –Holm Kan etter omstendighetene være part, men har iallfall rettslig klageinteresse – hans interesse i saken er av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett Kan etter omstendighetene være part, men har iallfall rettslig klageinteresse – hans interesse i saken er av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett –Tanten Faller klart utenfor Faller klart utenfor

55 V2001 – oppgave 2 (3:11) Foreningen Foreningen –Berører vedtaket interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål? Rømmingsfare Rømmingsfare –Berøres jakt- og fiskeinteressene på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett? Påvirkes faunaen i området negativt? Påvirkes faunaen i området negativt? –Er organisasjonen noenlunde representativ? Få medlemmer, men mange fra det aktuelle strøket (15 av 35 husstander var med) Få medlemmer, men mange fra det aktuelle strøket (15 av 35 husstander var med)

56 V2001 – oppgave 2 (4:11) Spørsmål 2: Er Ås' klage fremsatt i tide? Spørsmål 2: Er Ås' klage fremsatt i tide? Klagefristen fremgår av § 29 Klagefristen fremgår av § 29 3 uker fra underretningstidspunktet 3 uker fra underretningstidspunktet –Ås var for sent ute Underretningen kom frem 7. februar Underretningen kom frem 7. februar Klagen ble fremsatt muntlig 18. mars Klagen ble fremsatt muntlig 18. mars

57 V2001 – oppgave 2 (5:11) Spørsmål 3: Oppreisning? Spørsmål 3: Oppreisning? § 31 § 31 Det er underinstansen som i første omgang tar stilling til spørsmålet om oppreisning Det er underinstansen som i første omgang tar stilling til spørsmålet om oppreisning –§ 32 første ledd bokstav a, jf. § 33 annet ledd forutsetningsvis Avgjørelsen er overlatt til forvaltningens diskresjonære skjønn, jf. "kan", men oppreisning kan bare gis dersom vilkårene i første ledd bokstavene a eller b er oppfylt Avgjørelsen er overlatt til forvaltningens diskresjonære skjønn, jf. "kan", men oppreisning kan bare gis dersom vilkårene i første ledd bokstavene a eller b er oppfylt Selv om sistefristen er ute, kan vedtak omgjøres innenfor rammen av § 35 Selv om sistefristen er ute, kan vedtak omgjøres innenfor rammen av § 35

58 V2001 – oppgave 2 (6:11) Her: Her: –"ikke kan lastes" Forsinkelsen skyldes feberens herjinger Forsinkelsen skyldes feberens herjinger Hvorfor ble ikke vedtaket påklagd 16. mars? Hvorfor ble ikke vedtaket påklagd 16. mars? –"av særlige grunner er rimelig" Saken gjelder hans levebrød Saken gjelder hans levebrød –Ved skjønnsutøvelsen legges vekt på om en endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre, jf. § 31 annet ledd –Andre hensyn Tidsmomentet, graden av innrettelse mv. Tidsmomentet, graden av innrettelse mv.

59 V2001 – oppgave 2 (7:11) Spørsmål 4: Oppfyller faksen lovens krav til en klage? Spørsmål 4: Oppfyller faksen lovens krav til en klage? § 32 første ledd – "skal" § 32 første ledd – "skal" Bokstav a: klagen skal være skriftlig Bokstav a: klagen skal være skriftlig –Ikke oppfylt Bokstav b: undertegnet av part eller fullmektig Bokstav b: undertegnet av part eller fullmektig –Ikke oppfylt, jf. også § 12 annet ledd siste punktum Antakelig er heller ikke kravene i bokstavene c og d oppfylt Antakelig er heller ikke kravene i bokstavene c og d oppfylt Hvilken virkning får feilene? Hvilken virkning får feilene?

60 V2001 – oppgave 2 (8:11) Spørsmål 5: Er fylkesmannen bundet? Spørsmål 5: Er fylkesmannen bundet? § 34 første ledd annet punktum § 34 første ledd annet punktum "Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å foreligge" "Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å foreligge" Klageinstansen kan dermed avvise en sak selv om førsteinstansen har kommet til Klageinstansen kan dermed avvise en sak selv om førsteinstansen har kommet til –at det foreligger et enkeltvedtak, –at klageren har klagerett, og –at klagefristen overholdt

61 V2001 – oppgave 2 (9:11) Spørsmål 6: Kan KRD behandle saken som klagesak? Spørsmål 6: Kan KRD behandle saken som klagesak? § 28 tredje ledd § 28 tredje ledd Svaret er klart nei – loven gir bare rett til ett klagetrinn Svaret er klart nei – loven gir bare rett til ett klagetrinn –Hvorfor går ikke loven lengre? –Loven sier "klageinstansens vedtak" – et nytt vedtak av underinstansen kan dermed påklages Slik oppgaven er formulert, er det ikke nødvendig å drøfte § 35 Slik oppgaven er formulert, er det ikke nødvendig å drøfte § 35

62 V2001 – oppgave 2 (10:11) Spørsmål 7: Var kommunens klage- behandling slik den skulle være? Spørsmål 7: Var kommunens klage- behandling slik den skulle være? Lovfestede saksbehandlingskrav Lovfestede saksbehandlingskrav § 33, jf. § 32 tredje ledd § 33, jf. § 32 tredje ledd –Saksforberedelsen i klagesaker følger reglene om enkeltvedtak i kapitlene IV og V Regelen er naturlig (og unødvendig) – også vedtaket i klagesaken vil være et enkeltvedtak Regelen er naturlig (og unødvendig) – også vedtaket i klagesaken vil være et enkeltvedtak

63 V2001 – oppgave 2 (11:11) –Planutvalget skulle ha gitt Peder adgang til å rette klagen § 32 tredje ledd, jf. § 11 første ledd § 32 tredje ledd, jf. § 11 første ledd –Planutvalget skulle ha utredet saken bedre § 33 annet ledd, jf. § 17 første ledd § 33 annet ledd, jf. § 17 første ledd –Skulle planutvalget ha varslet Lars Holm? § 33 tredje ledd, jf. § 16 første ledd § 33 tredje ledd, jf. § 16 første ledd Ulovfestede saksbehandlingskrav Ulovfestede saksbehandlingskrav Grunnkravet til en forsvarlig saksbehandling Grunnkravet til en forsvarlig saksbehandling –Planutvalget skulle varslet Holm uansett –Marte skulle ikke ha opptrådt som Peders fullmektig

64 Legalitetsprinsippet 1. Noen utgangspunkter 1. Noen utgangspunkter Faktiske handlinger Faktiske handlinger Utgangspunkt: Alminnelig handlefrihet – også for forvaltningen Utgangspunkt: Alminnelig handlefrihet – også for forvaltningen Når kreves det særlig hjemmel? Når kreves det særlig hjemmel? –Lex superior-prinsippet Lov kreves hvis tiltaket er forbudt i lov Lov kreves hvis tiltaket er forbudt i lov Forskrift kreves ved forskriftsforbud Forskrift kreves ved forskriftsforbud –Legalitetsprinsippet Lov kreves hvis tiltaket er særlig inngripende Lov kreves hvis tiltaket er særlig inngripende

65 Legalitetsprinsippet Beslutninger Beslutninger Utgangspunkt: Det kreves kompetanse for å kunne treffe rettslig bindende beslutninger Utgangspunkt: Det kreves kompetanse for å kunne treffe rettslig bindende beslutninger Når kreves det særlig hjemmel? Når kreves det særlig hjemmel? –Lex superior-prinsippet Lov kreves hvis beslutningen er forbudt i lov Lov kreves hvis beslutningen er forbudt i lov Forskrift kreves ved forskriftsforbud Forskrift kreves ved forskriftsforbud –Legalitetsprinsippet Lov kreves hvor andre mulige hjemmelsgrunnlag ikke strekker til, jf. Eckhoffs firkant Lov kreves hvor andre mulige hjemmelsgrunnlag ikke strekker til, jf. Eckhoffs firkant

66 Legalitetsprinsippet 2. Hensyn 2. Hensyn Hensynet til rettssikkerheten Hensynet til rettssikkerheten Legalitetsprinsippet beskytter mot tiltak som ikke er godkjent av Stortinget på forhånd Legalitetsprinsippet beskytter mot tiltak som ikke er godkjent av Stortinget på forhånd –Vilkårlighet, ensidighet og nidkjærhet Hensynet til demokratiet Hensynet til demokratiet Sammenhengen med folkesuvereniteten og maktfordelingsprinsippet Sammenhengen med folkesuvereniteten og maktfordelingsprinsippet –Reduserer forvaltningens makt –Hensynet til opposisjonen og offentligheten

67 Legalitetsprinsippet 3. Når kreves hjemmel i lov? 3. Når kreves hjemmel i lov? To tilnærmingsmåter To tilnærmingsmåter Området for det som krever hjemmel i lov kan beskrives positivt eller negativt Området for det som krever hjemmel i lov kan beskrives positivt eller negativt –Andenæs: "offentlighet myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne i individuelle tilfelle uten å ha hjemmel for det i formell lov" –Eckhoff/Smith: "når ingen av dem strekker til, er lovgivningskompetansen det eneste som kan gi grunnlag for rettslig bindende beslutninger"

68 Legalitetsprinsippet 4. Hva menes med hjemmel i lov? 4. Hva menes med hjemmel i lov? Med "lov" menes iallfall Med "lov" menes iallfall lovregler lovregler forskriftsregler gitt med med hjemmel i lov forskriftsregler gitt med med hjemmel i lov provisoriske anordninger provisoriske anordninger Husk: En lovregel er et produkt av en tolkingsprosess som bygger på flere relevante rettskildefaktorer Husk: En lovregel er et produkt av en tolkingsprosess som bygger på flere relevante rettskildefaktorer Hvor langt fra ordlyden kan et tiltak ligge? Hvor langt fra ordlyden kan et tiltak ligge? –Det beror på hvor inngripende tiltak det er tale om Kjernesone/randsone Kjernesone/randsone

69 Legalitetsprinsippet 5. Hvilke handlinger og beslutninger har hjemmel i lov? 5. Hvilke handlinger og beslutninger har hjemmel i lov? Løsningen må bero på en tolking av den aktuelle lovbestemmelsen Løsningen må bero på en tolking av den aktuelle lovbestemmelsen Ved eksamensbordet vil de viktigste rettskildefaktorene være Ved eksamensbordet vil de viktigste rettskildefaktorene være –ordlyden –lovens formål (sjekk om det finnes en egen formålsbestemmelse) –reelle hensyn Husk at jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være Husk at jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være

70 Oppgave 3 (1:9) Spørsmål a: Spørsmål a: Kan misjonæren tvangsvaksineres dersom en lovbestemmelse gir hjemmel for det? Kan misjonæren tvangsvaksineres dersom en lovbestemmelse gir hjemmel for det? Grunnloven § 75 a oppstiller ingen materielle skranker, men det er likevel klart at lovgivningsmyndigheten begrenses av Grunnloven § 75 a oppstiller ingen materielle skranker, men det er likevel klart at lovgivningsmyndigheten begrenses av –andre grunnlovsbestemmelser, for eksempel § 97 –konstitusjonell sedvanerett Ingen av disse skrankene er aktuelle her Ingen av disse skrankene er aktuelle her

71 Oppgave 3 (2:9) Spørsmål b: Spørsmål b: Kan misjonæren tvangsvaksineres eller isoleres uten hjemmel i lov? Kan misjonæren tvangsvaksineres eller isoleres uten hjemmel i lov? I utgangspunktet er svaret nei, jf. lex superior- prinsippet I utgangspunktet er svaret nei, jf. lex superior- prinsippet –Straffeloven § 222 (tvang), § 223 (frihetsberøvelse) og §§ 228 og 229 (legemskrenkelser) Hva med nødrett? Hva med nødrett? –Straffeloven § 47

72 Oppgave 3 (3:9) Spørsmål c: Spørsmål c: Vil et samtykke være tilstrekkelig? Vil et samtykke være tilstrekkelig? I utgangspunktet vil et gyldig samtykke erstatte lov I utgangspunktet vil et gyldig samtykke erstatte lov Det gjelder imidlertid visse grenser for hva man lovlig kan samtykke til ("uavhendelige rettsgoder") Det gjelder imidlertid visse grenser for hva man lovlig kan samtykke til ("uavhendelige rettsgoder") Ved vurderingen vil det bl.a. ha betydning Ved vurderingen vil det bl.a. ha betydning –hvor omfattende inngrep det er tale om, og –hvilket formål det tjener Hvordan slår disse momentene ut her? Hvordan slår disse momentene ut her?

73 Oppgave 3 (4:9) Spørsmål d: Spørsmål d: Kan misjonæren selv velge isolasjon fremfor tvangsvaksinering? Kan misjonæren selv velge isolasjon fremfor tvangsvaksinering? Dersom helsemyndighetene har hjemmel til begge deler, er det opp til forvaltningen å avgjøre hvilket tiltak som skal iverksettes Dersom helsemyndighetene har hjemmel til begge deler, er det opp til forvaltningen å avgjøre hvilket tiltak som skal iverksettes Dersom myndighetene bare har hjemmel til å tvangsvaksinere, kan misjonæren foreslå frivillig isolasjon i stedet, men kan ikke binde forvaltningen med sitt valg Dersom myndighetene bare har hjemmel til å tvangsvaksinere, kan misjonæren foreslå frivillig isolasjon i stedet, men kan ikke binde forvaltningen med sitt valg

74 Oppgave 3 (5:9) Spørsmål e: Spørsmål e: Lov eller forskrift i medhold av lov? Lov eller forskrift i medhold av lov? En forskriftshjemmel vil alltid kunne oppfylle hjemmelskravet, men bare dersom forskriften har tilstrekkelig klar hjemmel i lov En forskriftshjemmel vil alltid kunne oppfylle hjemmelskravet, men bare dersom forskriften har tilstrekkelig klar hjemmel i lov –Jo mer inngripende bestemmelser det er tale om, desto klarere må forskriftshjemmelen være

75 Oppgave 3 (6:9) Spørsmål f: Spørsmål f: Må tiltaket være uttrykkelig nevnt i loven? Må tiltaket være uttrykkelig nevnt i loven? Med "lov" menes som nevnt "lovregel" Med "lov" menes som nevnt "lovregel" Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være Rt s. 530: Rt s. 530: –”Jeg antar, med bakgrunn i teori og rettspraksis, at kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn.”

76 Oppgave 3 (7:9) Spørsmål g: Spørsmål g: Gir smittevernloven hjemmel for tiltakene? Gir smittevernloven hjemmel for tiltakene? § 1-1 § 1-1 –Formålsbestemmelse Får betydning for lovtolkingen Får betydning for lovtolkingen Får betydning for skjønnsutøvelsen Får betydning for skjønnsutøvelsen § 3-1 § 3-1 –Forskriftshjemmel –Men gir den også hjemmel for selve tiltakene?

77 Oppgave 3 (8:9) § 3-8 § 3-8 –Annet og tredje ledd gir en forskriftshjemmel –Men hva med fjerde ledd? § 4-3 § 4-3 –Forskriftshjemmel § 5-2 § 5-2 –Annet jf. første ledd gir hjemmel for isolasjon § 5-4 § 5-4 –Gir regler om gjennomføringen, men også hjemmel til "pleiemessige og sikkerhetsmessig tiltak" Hva med tvangsvaksinasjon? Hva med tvangsvaksinasjon?

78 Oppgave 3 (9:9) Spørsmål h: Spørsmål h: Finnes det andre hjemmelsgrunnlag? Finnes det andre hjemmelsgrunnlag? Har tiltaket tilstrekkelig hjemmel i forskrift? Har tiltaket tilstrekkelig hjemmel i forskrift? Hva med nødrett, jf. straffeloven § 47? Hva med nødrett, jf. straffeloven § 47? –"paa anden Maade uafvendelig Fare" Skal ikke tolkes helt bokstavelig – kan man slukke brannen med naboens fillerye, trenger man ikke ofre sitt eget persiske teppe Skal ikke tolkes helt bokstavelig – kan man slukke brannen med naboens fillerye, trenger man ikke ofre sitt eget persiske teppe Vil isolasjon være tilstrekkelig? Vil isolasjon være tilstrekkelig?

79 Oppgave 12 (1:6) Spørsmål a: Spørsmål a: Måtte beordringen ha hjemmel i lov? Måtte beordringen ha hjemmel i lov? Tenk etter hva som ligger i selve beordringen Tenk etter hva som ligger i selve beordringen –Faktisk handling eller rettslig bindende beslutning? –Beordringen innebærer at Lars Holm pålegges svært inngripende plikter reise utenlands reise utenlands delta i kamphandlinger med fare for eget liv delta i kamphandlinger med fare for eget liv I utgangspunktet kreves det hjemmel i lov I utgangspunktet kreves det hjemmel i lov

80 Oppgave 12 (2:6) Men hva med forvaltningens alminnelige instruksjonsmyndighet? Men hva med forvaltningens alminnelige instruksjonsmyndighet? –At en forvaltningstjenestemann kan instrueres, skyldes et stykke på vei ansettelsesforholdet En vernepliktig er ikke ansatt, men innkalt En vernepliktig er ikke ansatt, men innkalt –Det er gitt regler om instruksjon i vernepliktsloven, og det er naturlig å se dem som uttømmende

81 Oppgave 12 (3:6) Spørsmål b: Spørsmål b: Hvor klar må lovhjemmelen i tilfelle være? Hvor klar må lovhjemmelen i tilfelle være? Legalitetsprinsippet er relativt Legalitetsprinsippet er relativt –Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være Husk Rt s. 530 Husk Rt s. 530 I dette tilfellet er tale om meget inngripende plikter, og det må derfor klar hjemmel til I dette tilfellet er tale om meget inngripende plikter, og det må derfor klar hjemmel til

82 Oppgave 12 (4:6) Spørsmål c: Spørsmål c: Gir de aktuelle bestemmelsene tilstrekkelig hjemmel? Gir de aktuelle bestemmelsene tilstrekkelig hjemmel? § 2 § 2 –Sier noe om oppbudenes formål, men gir neppe hjemmel til å pålegge plikter (mots. St.meld. nr. 14 ( ) s. 30) –Får imidlertid betydning for lovtolkingen lovtolkingen skjønnsutøvelsen skjønnsutøvelsen

83 Oppgave 12 (5:6) § 7 § 7 –Hovedregelen om beordringsplikten: "Enhver verneplikten er forpliktet til å … utføre den tjeneste som blir pålagt ham” Tjenesten kan også måtte utføres utenfor riket, jf. §§ 2 og 6 forutsetningsvis Tjenesten kan også måtte utføres utenfor riket, jf. §§ 2 og 6 forutsetningsvis –Bestemmelsen må imidlertid tolkes i lys av lovens formål, jf. § 2 Verneplikten skal tjene til "forsvar av landets interesser" Verneplikten skal tjene til "forsvar av landets interesser" Omfatter dette også FN-tjeneste i Bosnia? Omfatter dette også FN-tjeneste i Bosnia?

84 Oppgave 12 (6:6) § 15 § 15 –Sier noe om tjenestepliktens tidsmessige avgrensning, men gir neppe hjemmel til å pålegge plikter utover det Spørsmål d: Spørsmål d: Andre aktuelle lovbestemmelser? Andre aktuelle lovbestemmelser? § 6 § 6 –Sier noe om plikten til å bli stående i sitt oppbud, men innebærer neppe at man også har plikt til å la seg beordre utenlands

85 Oppgave 13 (1:7) Spørsmål a: Spørsmål a: Gir § 16 hjemmel for vilkårene? Gir § 16 hjemmel for vilkårene? I utgangspunktet er det forbudt å forurense, jf. § 7, men forurensingsmyndighetene kan i medhold av § 11 gi særskilt tillatelse til utslipp I utgangspunktet er det forbudt å forurense, jf. § 7, men forurensingsmyndighetene kan i medhold av § 11 gi særskilt tillatelse til utslipp Det fremgår av § 16 at det kan knyttes vilkår til tillatelsen for å Det fremgår av § 16 at det kan knyttes vilkår til tillatelsen for å –motvirke at forurensing fører til skader og ulemper –fremme en effektiv energiutnyttelse

86 Oppgave 13 (2:7) Vilkår 1: Utslippet må ikke overstige en grenseverdi Vilkår 1: Utslippet må ikke overstige en grenseverdi –Er dette egentlig et vilkår? –Hvis ja, er det klart nok tale om et vilkår som motvirker skader og ulemper for miljøet Vilkår 2: Bellona skal kunne ta stikkprøver Vilkår 2: Bellona skal kunne ta stikkprøver –Vissheten om at det kan bli tatt stikkprøver, kan avholde bedriften fra å slippe ut for mye I så fall tjener også dette vilkåret miljøhensyn I så fall tjener også dette vilkåret miljøhensyn –Hvilken betydning (om noen) har det at Bellona er en privat stiftelse?

87 Oppgave 13 (3:7) Spørsmål b: Spørsmål b: Hvilken betydning har den ulovfestede vilkårslæren? Hvilken betydning har den ulovfestede vilkårslæren? Hva går læren ut på? Hva går læren ut på? –Det er antatt at forvaltningen har en viss adgang til å knytte vilkår til en begunstigende avgjørelse når den har diskresjonær kompetanse –Er derimot kompetansegrunnlaget lovbundet, kan det ikke settes vilkår lex superior-prinsippet lex superior-prinsippet legalitetsprinsippet legalitetsprinsippet

88 Oppgave 13 (4:7) Adgangen til å sette vilkår kan rettslig sett forankres i det aktuelle kompetansegrunnlaget Adgangen til å sette vilkår kan rettslig sett forankres i det aktuelle kompetansegrunnlaget –Når forvaltningen kan gjøre det mer (f.eks. å avslå en søknad), må den også kunne gjøre det mindre (å innvilge den på visse vilkår) Hvilke grenser gjelder? Hvilke grenser gjelder? –Vilkåret må ha saklig sammenheng med begunstigelsen, og saklig sammenheng med begunstigelsen, og ikke være uforholdsmessig tyngende ikke være uforholdsmessig tyngende –I tillegg kan loven selv sette grenser

89 Oppgave 13 (5:7) Hvilken betydning får vilkårslæren her? Hvilken betydning får vilkårslæren her? Kravet til saklig sammenheng fremgår direkte av loven selv, jf. § 16 Kravet til saklig sammenheng fremgår direkte av loven selv, jf. § 16 Derimot må loven antakelig forstås slik at det ikke er adgang til å sette vilkår som er urimelig tyngende for den begunstigede Derimot må loven antakelig forstås slik at det ikke er adgang til å sette vilkår som er urimelig tyngende for den begunstigede –Også reelle hensyn taler for en slik løsning

90 Oppgave 13 (6:7) Spørsmål c: Spørsmål c: Går vilkårene for langt? Går vilkårene for langt? Vilkår 1 Vilkår 1 Saklig sammenheng, jf. ovenfor Saklig sammenheng, jf. ovenfor Uforholdsmessig tyngende? Uforholdsmessig tyngende? –Forurensningsmyndighetene står tilsynelatende fritt til å foreta etterfølgende endringer av grenseverdien, men hva med forholdet til § 18? –Her har man tatt forbehold, og adgangen til endringer vil derfor være videre enn ellers (men den er ikke ubegrenset)

91 Oppgave 13 (7:7) Vilkår 2 Vilkår 2 Saklig sammenheng, jf. ovenfor Saklig sammenheng, jf. ovenfor Uforholdsmessig tyngende? Uforholdsmessig tyngende? –Det er ikke tvilsomt at myndighetene kunne ta foretatt tilsvarende stikkprøver, jf. §§ 48 og 50 –Hvilken betydning (om noen) har det at Bellona er en privat stiftelse? Fare for at vannprøvene manipuleres? Fare for at vannprøvene manipuleres? Fare for uheldig medieeksponering? Fare for uheldig medieeksponering? Hvor langt vil en eventuell ugyldighet rekke? Hvor langt vil en eventuell ugyldighet rekke?

92 Oppgave 53 (1:2) Hvilke sider av vedtaket kan domstolene prøve? Hvilke sider av vedtaket kan domstolene prøve? Hva med rettsanvendelsen? Hva med rettsanvendelsen? Retten må her som ellers kunne prøve om loven er tolket rett, om faktum er bedømt korrekt, og om regelen er anvendt riktig Retten må her som ellers kunne prøve om loven er tolket rett, om faktum er bedømt korrekt, og om regelen er anvendt riktig Er deler av bestemmelsen av en slik karakter at retten ikke vil prøve subsumsjonen? Er deler av bestemmelsen av en slik karakter at retten ikke vil prøve subsumsjonen? –Hva med vurderingstemaets art? –Hvilket forvaltningsorgan treffer avgjørelsen? –Hvor stort er behovet for overprøving?

93 Oppgave 53 (2:2) Hva med skjønnsutøvelsen? Hva med skjønnsutøvelsen? Retten kan i utgangspunktet ikke prøve om det var hensiktsmessig å gripe inn med et forbud, jf. "kan" Retten kan i utgangspunktet ikke prøve om det var hensiktsmessig å gripe inn med et forbud, jf. "kan" Forvaltningens utøvelse av sin diskresjonære kompetanse kan bare prøves indirekte gjennom den ulovfestede lære om myndighetsmisbruk Forvaltningens utøvelse av sin diskresjonære kompetanse kan bare prøves indirekte gjennom den ulovfestede lære om myndighetsmisbruk –er det lagt vekt på utenforliggende hensyn? –foreligger det usaklig forskjellsbehandling? –er resultatet sterkt urimelig?

94 Oppgave 55 (1:2) Hvilke sider av vedtaket kan domstolene prøve? Hvilke sider av vedtaket kan domstolene prøve? Hva med rettsanvendelsen? Hva med rettsanvendelsen? Kan i utgangspunktet prøves fullt ut Kan i utgangspunktet prøves fullt ut Er deler av bestemmelsen av en slik karakter at retten ikke vil prøve subsumsjonen? Er deler av bestemmelsen av en slik karakter at retten ikke vil prøve subsumsjonen? –"når det finner at inngrep tilsies … av hensyn til likestilling mellom kjønnene"


Laste ned ppt "Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub. Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Om dette kurset."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google