Landbruk i utvikling – en utfordring for kommuneplanleggeren.

Presentasjon om: "Landbruk i utvikling – en utfordring for kommuneplanleggeren."— Utskrift av presentasjonen:

1 Landbruk i utvikling – en utfordring for kommuneplanleggeren

2 LD og MD 2005: Livskraftige bygdesamfunn der framtidsvilje og optimisme gis næring i form av gode rammebetingelser er avgjørende for Bygde-Norges framtid” PBL og Landbruk Pluss Tradisjonelt i LNF –mye landbruk, men lite pluss

3 PBL og Landbruk Pluss i Sarpsborg Landbruksplan – ”småskalaproduksjon utgangspunkt i gårdens og familiens ressurser” Retningslinjer til LNF i arealdelen: Landbruksbegrepet def. av PBL ”Kurrante” disp. (småskala og ikke konflikt) Saker med konflikt–ikke kurrant med disp

4 Praksis Tiltak som inngår i landbruksbegrepet Dispensasjonssaker Småskalvirksomhet uten konflikt der det skal være ”kurrant” å få disp Dispensasjonssaker der det er konflikt med andre interesser Krav om reguleringsplan evt. endring av kommuneplanens arealdel

5 Retningslinjer for dispensajon 1.Dispensasjon vil kunne gis til småskalaproduksjoner som ikke er i vesentlig konflikt med andre interesser som f. eks naturmiljø, trafikale forhold, støy og nabohensyn. Som småskalaproduksjoner regnes: Virksomheter som i hovedsak benytter eksisterende bygninger/anlegg på gården og som sysselsetter arbeidskraft bosatt på gården pluss inntil 2 eksterne årsverk. 2. Næringsvirksomheter som ikke kan betraktets som småskalaproduksjon ut fra ovennevnte kriterier, må som hovedregel legges til områder beregnet for formålet eller det må godkjennes gjennom kommuneplanens arealdel / reguleringsplan / bebyggelsesplan. 3. Ved dispensasjonsvurdering vil kommunen vektlegge om næringsvirksomhet ut ifra omfang og ut ifra tilknytning til landbruks- eller utmarksområdene, hører til i LNF-områdene. 4. Om tiltaket er i samsvar med kommuneplanens mål og intensjoner for utbyggingsmønster, byvekst, tettstedsavgrensning, jordvern eller andre forhold

6 Retningslinjer for disp (forts) 4a. Om tiltaket er i samsvar med kommuneplanens mål og intensjoner for utbyggingsmønster, byvekst, tettstedsavgrensning, jordvern eller andre forhold b. Om tiltaket ligger i pressområder. Med pressområder menes her en sone rundt Sarpsborg tettsted på 3 km og ved knutepunktene langs E6 (lokalisering pressområde er ikke ønskelig). c. Tiltakets områdemessige virkninger for jord- og skogsdrift eller annen primærnæring. d. Tiltakets virkninger og karakter i forhold til natur- og kulturlandskap, naturvern, friluftsliv og kulturminner, trafikale forhold, naboer, estetikk og gardstun med vekt på størrelse og volum (en lokalisering i tilknytning til tunet vil ofte være mindre konfliktfylt enn nyetableringer i utmark) e. Om virksomheten kan innpasses i eksisterende bygninger eller om det kreves nybygg (nybygg kan være mer konfliktfylt) f. Tiltakets virkning i forhold til støy, forurensning, drikkevann, utelagring eller andre visuelle forhold m.v.

7

8

9

10

11

12 Slik står vi- hvor går vi ? Landbruksbegrepet – utdypet, ikke endret Greit å gi disp. til ”kurrante” saker Konfliktsaker- pol.beh gir mulighet for å ta gode enkelt beslutninger -Gründere som hensyntar omgivelser får grønt lys Tar byråkratiet motet fra mange i startfasen ? Hva når småskala blir suksess ? Gir mange enkeltsaker ulik behandling ? Oftere krav om reguleringsplan ?