Sykepengefellen Elisabeth Fevang, Simen Markussen og Knut Røed Frischsenteret.

Presentasjon om: "Sykepengefellen Elisabeth Fevang, Simen Markussen og Knut Røed Frischsenteret."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sykepengefellen Elisabeth Fevang, Simen Markussen og Knut Røed Frischsenteret

2

3 ”Arbeidsgiver er en nøkkelspiller i arbeidet for å unngå jobbrelaterte helseproblemer og bidra til rask retur til arbeid fra sykefravær” OECD 2010

4 ”Arbeidsgiver er en nøkkelspiller i arbeidet for å unngå jobbrelaterte helseproblemer og bidra til rask retur til arbeid fra sykefravær” OECD 2010

5 ”Arbeidsgiver er en nøkkelspiller i arbeidet for å unngå jobbrelaterte helseproblemer og bidra til rask retur til arbeid fra sykefravær” OECD 2010

6 ”Arbeidsgiver er en nøkkelspiller i arbeidet for å unngå jobbrelaterte helseproblemer og bidra til rask retur til arbeid fra sykefravær” OECD 2010

7

8 Eksperimentet 1.April 2002: Arbeidsgiver kan nå søke om refusjon for sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom fraværet er svangerskapsrelatert Motivasjon: Bedre insentiver for å ansette unge kvinner Naturlig eksperiment: Gravide vs. andre kvinner, før og etter reformen Utfall: Sykefravær og tid til jobb etter utdannelse

9 Del 1: Effekter på sykefravær Identifiserer gravide etter faktiske fødselsdatoer For hver gravid finner vi en ”match” – Kvinnelig kollega med (omtrent) samme alder og inntekt Følger kvinnene fra de blir gravide (ca.) til 35 dager før fødsel

10 Fravær: Varighet og insidens Modell for overganger mellom arbeid og fravær DiD: – Før og etter reformen – Gravide og ikke-gravide kvinnelige kolleger – Hvordan tidsutviklingen til gravide skiller seg fra tidsutviklingen til andre kvinner Leter etter fire effekter av reformen – α 11 : Økt insidens for dem som fikk fjernet arbeidsgiverperioden – α 12 : Redusert insidens i tilfeller der arbeidsgiver heller ikke før betalte – α 21 : Redusert retur til jobb i det som var arbeidsgiverperioden – α 22 : Raskere retur til jobb i der arbeidsgiver heller ikke før betalte

11 Insidens Hvordan forandret insentivene seg? Work > 16 days Day 1-16Day 17-365 Before: E. Pays After: G. Pays G. pays Work < 16 daysDay 1-16Day 17-365 G. pays Abs > 16 days

12 Insidens Estimerte effekter α 11, h1: increased incidence α 12, h2: reduced incidence Work > 16 days Day 1-16Day 17-365 Before: E. Pays After: G. Pays G. pays Work < 16 daysDay 1-16Day 17-365 G. pays Abs > 16 days

13 Retur til arbeid fra sykefravær: Hvordan forandret insentivene seg? Day 1-16Day 17-365 Before: E. Pays AfteR: G. Pays G. pays Work > 16 days Day 1-16 Day 17-365 G. pays Work < 16 days

14 Spell duration: Estimerte effekter Day 1-16Day 17-365 Before: E. Pays AfteR: G. Pays G. pays Work > 16 days Day 1-16 Day 17-365 G. pays Work < 16 days α 21, h3: Reduced hazard to work α 22, h3: Increased hazard to work

15 Results

16 Total effects, from simulation : # Absence days during pregnancy% Change Pre reform82,0 Direct effects only (α 11, α 21 )84,73,3 Total effect (α 11, α 21, α22, α 21 )82,50,6

17 Del 2: Jobbmuligheter for unge, nyutdannede kvinner Ikke sysselsatte avgangsstudenter (3 mnd før skolen slutter), 2000-2004 Varighetsmodell for veien ut i jobb DiD: – Før og etter reformen – A: Menn vs kvinner – B: Nygifte kvinner med færre enn 3 barn vs. andre kvinner

18 Resultater Reformeffekt – A (Menn vs kvinner) : 8,4% (***) – B (Nygifte vs andre) : 5,1% (not sign.) Alternative spesifikasjoner – Innen utd.gruppe x avgangstidspunkt (A: 6,8%) – Smalere tidsvindu (01-03): (A: 6,5%, B: 5,2%)

19 Konklusjon Insentiver rettet mot arbeidsgiver har betydning for ansattes sykefraværsmønster – Arbeidsgiver betaler i dag omlag 1/3 av sykepengene – Men, det er innrettet slik at det gir liten eller ingen fraværsreduksjon – Betalingsplikten skulle ikke vært begrenset til en innledende fase – da dette skaper en felle Avveining mellom inkludering og utstøting

20 Artikkelen heter: The sick pay trap og du finner den her: http://ftp.iza.org/dp5655.pdfhttp://ftp.iza.org/dp5655.pdf