Kick off seminar GNIST-programmet Sjøvegan, 4.11.03 HVORDAN SKAPE VEKST OG UTVIKLING I REGIONALT NÆRINGSLIV? av Professor Odd Jarl Borch Handelshøgskolen.

Presentasjon om: "Kick off seminar GNIST-programmet Sjøvegan, 4.11.03 HVORDAN SKAPE VEKST OG UTVIKLING I REGIONALT NÆRINGSLIV? av Professor Odd Jarl Borch Handelshøgskolen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kick off seminar GNIST-programmet Sjøvegan, 4.11.03 HVORDAN SKAPE VEKST OG UTVIKLING I REGIONALT NÆRINGSLIV? av Professor Odd Jarl Borch Handelshøgskolen Bodø

2 Fokus: Utfordringer og ressurser knyttet til næringsutvikling i indre sør-Troms Hva som oppfattes som sentrale byggesteiner i utviklingen av en robust næringsregion De ulike næringers krav til innsatsfaktorer Utvikling i offentlig virkemiddelbruk for næringsutvikling Hva en bør gjøre for å stimulere til nyskapning i regionen?

3 Regionale utfordringer i indre sør-Troms: Langvarig negativ utvikling i folketall Skjevheter i befolkningssammensetningen når det gjelder alder, kjønn og yrkesandel Smalt næringsgrunnlag Dominans av næringer i sysselsettingsmessig nedgang og liten andel av etableringer i næringer i vekst Innstramminger i kommunale tjenester Nedbygging av næringsetatene Sterke regionale sentra som trekker ungdom fra regionen Betydelig handelslekkasje For få som starter egen bedrift Lav andel av akademisk utdannet ungdom

4 Situasjonen for kommunene i indre sør-Troms er like vanskelig som for tiltakssonen i nord-Troms og Finnmark

5 Ressurser knyttet til næringsutvikling i indre sør-Troms: Befolkning som er vant med ”hardt arbeide” og å arbeide motstrøms Sterke tradisjoner for egensysselsetting som selvstendig næringsdrivende innenfor fiske, landbruk og bygg og anlegg Stor dyktighet innenfor tradisjonelle næringer som kan utnyttes i etablering av nye Sterke nyskapningskrefter og lokal stå på vilje innenfor politikk, forvaltning, og foreningsliv Mange utflyttere med sterke røtter til regionen gir mobiliserings- potensiale Flere gode forbilder i eksisterende bedriftsledere med stor nyskapningsvilje Pendlingsavstand og positivt samkvem med region –og servicesentraene Finnsnes, Narvik, Tromsø og Harstad Felles kulturarv

6 BefolkningPst landbruk/ fiske Landsgj. 2002 9% Pst bygg og anlegg Landsgj. 2002 Pst industri Landsgj sn. 2002 24% Pst offentlig sektor Landsgj.sn 2002: 32% Pst selvstendig Nærings- drivende 19602002196020021960200219602002 1960 Dyrøy198013176012 018,541,569 Salangen266022603961311154851 Lavangen17001069488184215253 Gratangen210013006711 0154861 Fordeling av næringsressurser indre sør-Troms 1960 og 2002

7 Meget sterk tradisjon for selvstendig næringsvirksomhet i regionen Regionen må skape ny”etablerergnist” Den ”nye” økonomien og kommunikasjonsrevolusjonen gir uanede muligheter for nyskapning DE SMÅ BEDRIFTER FÅR SIN RENESSANSE

8 Sentrale byggesteiner i regional næringsutvikling 1.Tilgang på nyetablerere/gründere som kan skape bredde i næringsgrunnlaget (entreprenører) 2.Bedriftsledere og eiere med risikovilje, pågangsmot og vilje til å eksperimentere (innovatører) 3.Samspill mellom bedrifter, næringsutviklingsetater, investorer og kunnskapsprodusenter for å få til et aktivt nyskapningsmiljø (regionale innovasjonssystemer)

9 Byggestein (1) Ulike typer bedriftsetablerere: Engangsentreprenøren og porteføljeentreprenøren -Engangsentreprenøren starter bare en virksomhet, mens porteføljeentreprenøren etablerer flere nye virksomheter, ofte med tett samspill mellom gammel og ny virksomhet Levebrøds (solo-)entreprenøren (93 %) og vekstentreprenøren (7%) -levebrødsentreprenøren er fornøyd med sysselsetting av egen person mens vekstgründeren vil ha rask ekspansjon i marked og omsetning Lokalmarkedsentreprenøren og den internasjonale entreprenøren -den internasjonale entreprenøren etablerer seg i internasjonale markeder gjerne med utnyttelse av særegne fortrinn i de ulike land Den kapitalistiske entreprenøren og samfunns- entreprenøren -den kapitalistiske entreprenøren er konsentrert om å få ut avkastning på investert kapital mens samfunnsentreprenøren har bredere langsiktige mål knyttet til lokalsamfunnet og regionens utvikling

10 Utfordringer når det gjelder entreprenørskap: Distriktene trenger påfyll innenfor alle kategorier For få personer som vil ta belastningen med å etablere nye bedrifter Vi er for lite positive til å støtte opp om de som vil drive mønsterbrudd og gjøre noe så originalt som å starte eget og gå i bresjen for nye satsinger Vi utdanner vår ungdom bort fra etablering. Alt for lav etableringsrate blant personer med høyere utdanning, særlig kvinnelige akademikere

11 Byggestein (2) Nyskapning i etablerte bedrifter (innovasjon): Det dreier seg om: å få til betydelige relative endringer i en bedrifts produkt, produksjon, organisasjon og/eller marked (SND) Målrettede prosjekter med sikte på å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som utnyttes i utvikling av nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter (ordningen med skattefritak for innovasjons- innsats: Skatte-FUNN)

12 Ulike typer innovasjon i bedrift 1) Innovasjonsfri (”same procedure as last year) 2) Imitasjon- kopierer kjent teknologi/kompetanse 3) Utvikling I: Tester ut og tilpasser andres løsninger i egen bedrift 4) Utvikling II: Eksperimenterer med utviklede, men hittil uprøvde løsninger 5) Forskning I: Utvikler prototyper og tester disse ut i laboratorier og i full skala 6) Forskning II (avansert): Utvikler revolusjonerende ny kunnskap/teknologi

13 Utfordring knyttet til innovasjon: Bedriften må arbeide hele tiden med nyskapning samtidig som en må effektivisere eksisterende drift. Krav til dramatiske endringer stadig oftere. Småbedriftslederen for ofte alene med for mye ansvar. Store krav til ”stå på humør” og stahet

14 Byggestein (3) Regionale innovasjonssystemer Regionale innovasjonssystemer skal sørge for at regionen er selvfornyende gjennom kontinuerlig påfyll av innsatsfaktorer: -nytenkende næringsmiljø -profesjonell, aktiv kapital -kompetanse Viktige komponenter: bedrifter, næringsorganisasjoner, banker/investorer, rådgivere, offentlige næringsaktører og utdanningsinstitusjoner/forskningsinstitutter

15 INFRASTRUKTUR- UTVIKLERE/ TILRETTELEGGERE (STØTTESTRUKTUREN) SAMSPILL MELLOM BEDRIFTER (3) DET REGIONALE INNOVASJONSSYSTEM (NYSKAPNINGSMILJØ): EGEN BEDRIFT KUNDER LEVERANDØRER KONKURRENTER ANNEN NÆRING UNIVERSITET/HØGSKOLER FORSKNINGSINSTITUTT LABORATORIER FINANSIERINGSINST. NÆRINGSORGANISASJONER RÅDGIVERE/FAGOPPLÆRING. OFFENTLIGE NÆRINGSUTVIKLERE NASJONALE OG INTER- NASJONALE AKTØRER -TILRETTE- LEGGERE -UTDANNINGS/- FOU-AKTØRER REGIONALE UTDANNINGS/ FOU-AKTØRER (KUNNSKAPSSTRUKTUREN)

16 Utfordringer knyttet til utvikling av regionalt innovasjonssystem/nyskapningsmiljø: De fleste bedrifter er god på kompetanseutveksling med leverandører, kunder og bankforbindelser, men dårlig på samspill med kunnskapsleverandører og investorer Basisaktiviteter i støttesystemet er også ofte fraværende (mangler aktiv næringsforening, bank og vid. skole, rådgivere og har for få kommunale næringsutviklingsaktører/pådrivere) Kapitaltilgangen til bedriftene er svært konjunkturømfintlig Er avhengig av offentlige forsknings- og utdanningsressursene som i dag er sentralisert til universitetsbyene Forskningsmiljøene for lite opptatt av formidling til næringslivet og har for dårlig praksiskunnskap

17 Arbeidsregler for næringsutvikling på regionnivå: 1.Må sørge for at de tre byggesteinene (entreprenører, innovatører og innovasjonssystem) er til stede i de næringer en ønsker å utvikle i regionen 2.Må klargjøre hva som er knapp faktor når det gjelder byggesteiner i hver næring og dermed hvor offentlig og privat fellesinnsats bør settes inn 3.Variasjonsbredde i næringsgrunnlaget er viktig for at en region skal være ”robust”. Må sørge for at regionen har et mangfold av næringer 4.Noen næringer fungerer som særlige stimuli for annen næringsvekst og bør stimuleres ekstra

18 Hvilke hovednæringer snakker vi om? Primærnæringene -landbruk, fiske og oppdrett Bygg og anlegg Varehandel Reiseliv Tradisjonell tjenesteyting/service Tradisjonell industri Høyteknologi industri Kompetanseintensiv tjenesteyting -bank, investorer, konsulentmiljøer, off admin. Kulturnæringer

19 Næringsmessig skjevhet? Høyteknologiindustri, kulturnæringene og kunnskapsintensiv tjenesteyting er særlig dårlig representert i distriktene Høyteknologinæringene er næringer med størst potensiell vekst og forfordeles når det gjelder nye næringsutviklingsvirkemidler Kulturnæringene er viktige for å skape lokal attraktivitet Kunnskapsintensiv tjenesteyting er viktige fordi de representerer kritiske innsatsfaktorer når det gjelder kompetanse og kapital

20 Næringsutvikling innen primærnæringene: Skaffe konsesjoner og kvoter Samarbeid mellom bedrifter og regioner for fellesløsninger overfor det offentlige Skaffe kapital for investeringer i anlegg, drifts- bygninger og drift ”Klapp på skuldrene” til de som vil prøve noe nytt

21 Næringsutvikling innen handelsnæringene og reiseliv: Tett samarbeid i handels/næringsforeninger Fellestiltak for økt opplevelse (markedsdager m.m.) Samle virksomheten der dette er mulig Utvikle fellesløsninger for transport Søke bevisst etter de forretninger/tilbud ”som mangler” Markedsføring og profilering Bedre kommunikasjoner

22 Næringsutvikling innen industri Skaffe tilgang til investeringsmidler til nybygg og maskiner -bank, private investorer, SND, investeringsfond; SIVA Skaffe fagkompetanse -samarbeid utdanningsinstitusjonene Tilgang til utviklingsmidler -private investorer/investeringsfond, det offentlige Sikre ”rask” kommunikasjonsinfrastruktur

23 Næringsutvikling innen kompetanseintensiv tjenesteyting Være i forkant og drive akkvisisjonsarbeid når det gjelder utflytting av statsinstitusjoner og større private virksomheter Stimulering til etablering av rådgivningsbedrifter Gi utdanningstilbud regionalt Stimulere bedrifter gjennom offentlige utviklingskontrakter Bygge samarbeidsnettverk for kompetansespredning

24 Næringsutvikling innen kulturnæringene: Skape møteplasser -kulturdager, festivaler Stimulere kunstnere -reisestipender, etableringsstøtte Utvikle kulturnettverket -støtte opp om foreningsliv Skape kulturarenaer -museer, idrettsanlegg, kulturhus Bidra til formidlingsressurser -aviser, radio, TV, film (lokalaviser, nærradio, lokale studio, atelier)

25 VIRKEMIDDELAPPPARATET OG INFRASTRUKTUR-SATSINGEN I STØPESKJEEN-

26 ”Gamle” virkemidler tones ned: Næringsetater i kommunene Regionalt rådgivningsapparat Kommunale næringsfond SND investeringsstøtte/tilskudd Generelle virkemidler -differensiert arbeidsgiveravgift

27 Nye virkemidler under utvikling: Kunnskaps- og innovasjonsnettverk (inkubatorer for bedriftsetablerere, forskningsparker, næringshager) Bedriftsrettede FoU-incentiver (skatte-FUNN) Utflytting av statsinstitusjoner Høyere utdanning (universitet, høgskole) Forskning Investeringsfond (såkorn/høyvekstfond)

28 De nye virkemidlene tildeles ut fra innovasjonsgrad og bidrag til nasjonal verdiskapning. De er i stor grad frikoblet fra politisk styring. Det aller meste av ressurser havner i sentra og særlig universitets- byene.

29 Hvordan skaffe de nødvendige virkemidlene (1)? Gründere og innovatører -Ta meget godt vare på eksisterende næringsliv og støtt dem opp i nyskapningsarbeidet -Oppfordre den nye generasjon til å dra ut og ta utdanning og komme hjem og bidra til næringsutvikling -Søk etter gründertyper med hjemlengsel Innovasjonskapital -Hjelp bedriftene i kommunen i utvikling av finansieringspakker -Utnytt lokale kapitalressurser i etablering av regionale investeringsfond

30 Hvordan skaffe de nødvendige virkemidlene (2)? Innovasjonssystem - Samle næringsutøverne og skap tette næringsnettverk i regionen -Utvikle næringsbaserte handlingsplaner -Sørg for politisk-administrativ oppfølging i fylkeskommune og SND med krav om engasjement i næringsutvikling -Mobiliser politisk makt bak krav om desentralisering av de nye næringsverktøy (investeringsfond og FoU) -Provoser utdannings- og forskningsmiljøene til desentralisert aktivitet Still opp ambisiøse mål for fellessatsing i regionen

31 Nytt motto for bygdeungdommen: 30-årene: Skaff deg båt og gård og vær drivanes på land og hav 60-70-årene: Ta utdanning og få deg en trygg jobb i det offentlige 2000: ”Fucking rocking Rolla”- la oss komme oss til byen på shoppingssenter og cafe År 2005: Kom heim og bli ”cool” som gründer

32 Takk for oppmerksomheten!