Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tillitsvalgtsamling Loen 22.okt. 2015 Når skjønn møter juss advokat Vidar Raugland og politisk rådgiver Jens Garbo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tillitsvalgtsamling Loen 22.okt. 2015 Når skjønn møter juss advokat Vidar Raugland og politisk rådgiver Jens Garbo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tillitsvalgtsamling Loen 22.okt Når skjønn møter juss advokat Vidar Raugland og politisk rådgiver Jens Garbo

2 Introduksjon – avgrensning av stoffet Hvem er vi ? Livsområdet – reproduktive yrker Formål med foredraget: – Bevisstgjøre – Styringsrett/juss vs faglig integritet – Det gode skjønns kraft og makt

3 Ett utgangspunkt: Sammen for den gode utdanningsledelse KS og Utdanningsforbundet, februar 2011 «Utdanningsledelse handler i stor grad om å lede profesjonsutøvere, dvs. å lede yrkesutøvere som selv er ledere i sitt daglige arbeid. Nettopp fordi det er sånn, må utdanningsledelse bygge på og utvikle et medskapende, anerkjennende og forpliktende samspill (…).»

4 Ett annet: Utdanning – komplekse prosesser der liv tar form og retning Vi mottar ikke visdom. Vi må finne fram til den selv, etter en reise som ingen kan ta for oss og ingen kan spare oss for. Marcel Proust Nøkkelen til suksess er evnen til å gå fra det ene feilgrepet til det andre uten tap av entusiasme. Winston Churchill Ikke bruk makt eller hardhet i opplæring av barn. Led dem til det som gleder deres sinn. Da kan du lettere oppdage nøyaktig hva som er det unike talent i den enkelte. Platon

5 Hvordan utvikle kvaliteten? «50 år med intervensjon i utdanningsfeltet har vist oss at omtrent alt kan fungere noen steder, mens ingen ting fungerer alle steder. Det kritiske spørsmålet er derfor ikke “hva virker?” Spørsmålet å stille er heller: Hvordan fremme effektivitet blant ulike lærere som møter varierte utfordringer i forskjellige elevgrupper og arbeider i ulike organisatoriske sammenhenger?» Professor Anthony S Bryk, på forskingsrådets konferanse “Forsking om utdanning 2012”.

6 Profesjonsdefinisjon (Molander og Terum) Med begrepet profesjon forstår vi en type yrkesmessig organisering av arbeid. En bestemt personkrets – personer med en viss utdanning – gis retten til å utføre visse arbeidsoppgaver, og til å gjøre det mer eller mindre autonomt. Til grunn for denne retten eller jurisdiksjonen ligger en anerkjennelse av arbeidsoppgavenes samfunnsmessige betydning og av deres karakter av det vi har kalt «praksis», d.v.s. at det handler om tjenesteyting overfor klienter, med endringsorientering, at det anvendes systematisert kunnskap, men likevel brukes skjønn. Det politiske fellesskapet har tillit til (…) at profesjonen som en sammenslutning vil kunne garantere at disse oppgavene blir utført i henhold til standarder for god yrkesutøvelse. Det betyr at det til en profesjon knyttes bestemte normative forventninger.

7 Å lede skjønnsutøvere Vi trenger ledelse som er innforstått med at det er realledere som ledes: – Ledelse som angir rammer og retning – Ledelse som legger til rette, støtter og inspirerer – Ledelse som ikke går inn i det feltet der profesjonen skal utøve sitt skjønn – Ledelse som bidrar til kollektiv kapasitetsutvikling

8 Spenning mellom styring og lokalt skjønn – Sandefjord, kortversjonen Kommunal prosess og vedtak om å bli «topp ti» Utvikling av delmål og innlemmelse av disse i skolenes plandokumenter Kommunalt behov for å sjekke framdrift/måloppnåelse Sammenblanding av elevhensyn/faglige hensyn og kommunalt tellekantbehov ved utforming av vurderingsskjema (designet av et av våre ledermedlemmer) Påberope seg styringsrett og beordre gjennomføring

9 Arbeidsgivers styringsrett Styringsretten omfatter arbeidsgivers rett til å ansette og si opp arbeidstakere, å disponere arbeidstakers tid - innenfor rammene av arbeidstiden og bestemme hvem som skal gjøre hva og når Styringsretten er i utgangspunktet negativt avgrenset. Den er en restkompetanse.

10 Styringsretten (forts.) Styringsretten begrenses av innholdet i lover rettspraksis avtaler sedvane demokratiseringen i arbeidslivet generelt

11 (Forestillinger om) Arbeidstakers lojalitets- og lydighetsplikt (fra Stavanger kommune, m.fl.!!) Det foreligger en ulovfestet lojalitetsplikt i ansettelsesforholdet. Jf. ”Kårstø – dommen” Ansatte skal bøye seg for instrukser og pålegg. Grensedragning mot ytringsfrihet fra ansatte Forutsetter medvirkning i forkant (HA) Det kreves saklighet fra arbeidsgiver

12 Skjønn og kunnskap – forutsetninger for profesjon To grunnleggende vilkår for profesjonsstatus og delegert skjønnsmyndighet: En ubestemthet i oppgaveløsningen (kunnskapsanvendelsen) En kunnskap som kvalifiserer for oppgaveløsningen og som kan systematiseres, kommuniseres og læres. (Grimen og Molander)

13 Kunnskap, men ikke manual «Hvis x så y» er en umulighet som rettesnor i relasjonelt arbeid Det kan derfor ikke lages manual Kunnskapen og kunnskapsutviklingen skal likevel kvalifisere skjønnsutøvelsen Da må standardene mer knyttes til profesjonens kvalitetsprosesser enn til den enkeltes skjønnsmessige beslutninger

14 Skjønnets kjennetegn (Grimen og Molander) En form for praktisk resonnering som sikter mot konklusjoner om handling i enkelttilfeller og der holdepunktene er for svake til at manual kan anvendes (hvis x så y går ikke alltid). Skjønnet skal lukke kildene til ubestemthet

15 Skjønn vs styring – påstand nr.1 En kommune eller en barnehage-/skoleleder er ikke bemyndiget til å opptre enerådende når det gjelder å fastsette (nøyaktig) hva som i ulike og bestemte situasjoner er i barnas/elevenes interesse. Derfor kan de heller ikke påberope seg at dette kan reduseres til et styringsanliggende.

16 Skjønn vs styring – påstand nr. 2 Det tilligger profesjonsutøverne å bruke sitt skjønn for å bedømme (nøyaktig) hva som er i barnas/elevenes beste interesse (i samsvar med lov og planverk) i bestemte situasjoner. Styringens viktigste oppdrag er å kvalifisere dem for og støtte dem i det arbeidet (legge til rette).

17 Skjønnets avgrensning Den profesjonelle standard Statens betingelser og intensjon De normative forventninger: – Likebehandlingsprinsippet – Reproduserbarhet (konsistenskrav) – Individualisering Smultringanalogien: skjønnet har et rom for frihet, innhegnet av bestemte restriksjoner (Dworkin 1978)

18 Jussen Smultringanalogien: ”Restriksjonene” - reglene Grunnleggende kunnskap for å forstå det juridiske skjønnsbegrepet Lov/regel hierarkiet Forvalteren: moral/etikk/politikk/religion Forvaltningsrettens skjønnsparametre – Habilitet – Så godt opplyst som mulig, kontradiksjon – Utenforliggende hensyn – Usaklig diskriminerende Jussen er avhengig av et godt skjønn

19 …jussen forts..: NOU Lovfesting vil også bidra til en klarere og mer konsekvent statlig styring av kommunesektorens skolevirksomhet. Utvalget vil på denne bakgrunn foreslå at spørsmålet om pliktsubjekter lovfestes. Som arbeidsgiver for undervisningspersonale og skoleledelse har kommunene og fylkeskommunene en alminnelig styringsrett overfor sine tilsatte. Styringsretten bygger på den enkelte arbeidsavtale og gir arbeidsgiveren innenfor avtalen - og eventuelle tariffavtaler - myndighet til gi instrukser om arbeidets utførelse, herunder pålegg som i dag befinner seg i læreplanene for grunnskolen og i læreplanene for skoledelen av videregående opplæring. Det kunne således tenkes at læreplanenes forpliktende karakter begrenses til å gjelde overfor kommunene og fylkeskommunene, og at det forutsettes at de nødvendige instrukser om undervisningen gis til skoleledelse og undervisningspersonale.

20 …jussen forts..: NOU Gjeldende læreplaner må imidlertid oppfattes slik at de i stor grad henvender seg til den enkelte skole og den enkelte lærer. Ved at læreplanene henvender seg direkte til den enkelte lærer, markeres lærernes profesjonelle ansvar. Praktiske hensyn taler også for at læreplanene henvender seg direkte til undervisnings-personalet, og ikke går veien om arbeidsgiveren. Læreplanen er ment å være bindende for undervisningen i den enkelte skole og i det enkelte klasserom, en oppgave som utføres av den enkelte lærer. Utvalget vil derfor foreslå at loven fastsetter at undervisningspersonalet i alle skoleslag har plikt til å gi opplæring i samsvar med læreplanene. Skolelederne skal ha plikt til å organisere og legge grunnlag for undervisning i samsvar med læreplanene. (Vår understrekning.)

21 Rammeplanens/barnehagelovens pliktsubjekt (fra planens innledning) Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen (som også er hjemlet i loven) retter seg derfor mot barnehagens personale, som et redskap for planlegging, dokumentasjon og vurdering foreldre/foresatte, for å gi innsikt i barnehagens virksomhet og mulighet til medvirkning og medbestemmelse i henhold til barnehageloven § 4 barnehageeiere, som kan fastsette retningslinjer for lokal tilpasning av rammeplanen (§ 2) og som har ansvar for at den enkelte barnehage har de nødvendige rammebetingelsene kommunen, som har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehagene i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og forskrifter (§16).

22 Fortolkning av eiers ansvar (i den pågående høringen om endring av barnehageloven) «Barnehageeier har ansvar for at de systemer, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen benytter er innenfor gjeldende regelverk. Barnehageeier har det overordnede juridiske ansvaret, og har dermed rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen skal benytte for å følge med på barns trivsel og utvikling i hverdagen, og for å oppdage og følge opp barn med særlige behov for hjelp og støtte. Det påligger styrer og pedagogisk leder et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. I barnehageeiers valg av system, verktøy og observasjonsmetoder er det derfor viktig å legge til rette for faglig samarbeid og medvirkning fra styrer og pedagogisk leder.»

23 Begrunnelse som skjønnets etiske fordring Skjønnsutøvelse stiller oss i en utsatt situasjon i møte med omverdenen (vi kan ikke beskytte oss med henvisning til manual). Skjønnsutøvelse krever faglige begrunnelser og prosedyrer. Skjønn kan skape tillit – men også mistillit. Skjønnsutøvelse er en handling i det offentlige – ikke en privatsak. Som profesjonsutøvere må vi vise fram våre beslutninger (og begrunnelser) til barn/ elever / studenter, til foreldre og til offentligheten.

24 En profesjonsetisk forpliktelse La deg utfordre – og utfordre selv Skap kultur for kritikk og refleksjon Delta på arena(er) for den kollektive refleksjon

25 Standard for profesjonell praksis? Ja! Men for prosess mer enn resultat: Når og hvordan foredles skjønnet? Når og hvordan undersøker vi vår egen praksis og inviterer til praksis-/teorirefleksjon? Når og hvordan skaffer vi oss kunnskap om elevers og barns ståsted og opplevelse av det vi gjør? Når og hvordan drøfter vi vår oppdragsforståelse? Når og hvordan gjennomføres kollegial veiledning og støtte? Når og hvordan tar vi tak i det som ikke fungerer godt nok? Når og hvordan undersøker og vurderer vi våre resultater?

26 Oppsummering Dere er personlige skjønnsutøvere Med plikt til å fortolke og realisere statens intensjon i det direkte møtet Å foredle skjønnet gjennom kritisk refleksjon og teoristudier er en oppgave som tilligger profesjonen som kollektiv – det er en plikt å delta Profesjoner må rutinisere kvalitetsarbeidet – og vise åpenhet Ledelsens store utfordring er å legge til rette for og lede profesjonskollektivets kvalitetsarbeid

27 Takk for oss, pluss et tips;-) ISBN


Laste ned ppt "Tillitsvalgtsamling Loen 22.okt. 2015 Når skjønn møter juss advokat Vidar Raugland og politisk rådgiver Jens Garbo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google