Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Page 1 Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning – vil de bidra til bedre kvalitet? Bjørn Stensaker.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Page 1 Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning – vil de bidra til bedre kvalitet? Bjørn Stensaker."— Utskrift av presentasjonen:

1 Page 1 Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning – vil de bidra til bedre kvalitet? Bjørn Stensaker

2 Page 2 Bakgrunn Som en del av Kvalitetsreformen ble lærestedene pålagt å etablere egne kvalitetssystemer f.o.m En analyse av disse systemene er interessant fordi det kan kaste lys over: - Hvordan lærestedene ”tenker” når det gjelder hvordan kvalitet best kan sikres - Hvilke kriterier, standarder og organisatoriske grep som brukes for å kople systemene til styring og ledelse, og til undervisning og læring - Om kvalitetssystemene med den vekt som legges på etablering av standarder, også kan ivareta mangfoldet i høyere utdanning

3 Page 3 Juridisk/formelt grunnlag for kvalitetssystemene Pålegg om etablering i Lov om høyere utdanning Egen forskrift om slike K-systemer utformet fra departementet – hovedpunkter: - K-systemet skal sikre kontinuerlige forbedringer (kultur) - Omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten (!) - NOKUT skal evaluere systemene hvert 6 år, og angi om systemene er tilfredsstillende - Negativ sanksjon i mangel av godkjent stempel: Tilbaketrekking av rett til å søke akkreditering/etablere nye studier

4 Page 4 Juridisk/formelt grunnlag for kvalitetssystemene Kriterier for evaluering av slike k-systemer utformet av NOKUT i 2003: - hvordan studiekvalitetsarbeid inngår som en del av strategiarbeidet - definerte mål for kvalitetsarbeidet - forankring av systemet på alle nivå - organisering som sikrer bred medvirkning - data som kan gi et tilfredsstillende vurderingsgrunnlag - hvordan informasjonen i systemet analyseres - bruk av resultater som grunnlag for beslutninger - ressursstyring/prioriteringer - studentmedvirkning - årlig rapport til institusjonens styre

5 Page 5 Hvordan fortolke kriteriene? ”Alle prosesser av betydning skal inkluderes” åpner for en potensiell stor utvidelse av hva et kvalitetssystem skal inneholde NOKUT trekker også inn studentenes erfaringer/samfunnsmessig relevans – noe som åpner opp fortolkningsrommet enda mer Nyanseforskjell mellom KD og NOKUT? - KD: studentevalueringer, egenevaluering og dokumentasjon av læringsmiljø - NOKUT: strategisk arbeid, definert mål, organisering, ressursstyring, etc

6 Page 6 Fire tenkbare implementeringsprosesser Implementering preget av usikkerhet. Nøye med formalia. Implementering som teknisk/legal aktivitet Implementering preget av usikkerhet. Strategi er å kopiere de ”vellykkede”. Implementering som imitasjon Implementering preget av etablert praksis, og videreutvikling av eksisterende rutiner. Implementering som tradisjon Implementering preget av ønske om nytenkning. Kvalitetsreform og kvalitetssystem som nye muligheter og for å initiere radikale endringer. Implementering som innovasjon

7 Page 7 Data og metode Dokumentanalyse – beskrivelser/dokumentasjon av kvalitetssystemene med et spesielt øye for tre dimensjoner: - 1) Hvor inspirasjonen er hentet fra - 2) Målsettinger - 3) Spesielle kjennetegn/særpreg NOKUTs eksterne rapporter også trukket inn

8 Page 8 1) Inspirasjon og referansepunkter Studiekvalitetsutvalget (1990) og Norgesnettrådets (1999) utvidelse av denne er benyttet som ”norm” hos et flertall av lærestedene - Forsøk på å ”ansvarliggjøre” sin kontrollør, eller uttrykk for begrenset interesse for å innhente kunnskap utenfra? (administrativ tilpasning?) Kun et mindretall av lærestedene har latt seg inspirere av mer internasjonal ”kvalitetstenkning” (Deming, TQM, Balanced Scorecard, ISO, etc) - Ofte er dette gjort med utgangspunkt i sitt særpreg (Ålesund: fokus på internasjonale standarder for sjøfolk; BI: EFMD; Samisk høyskole: WINHEC)

9 Page 9 1 forts-) Inspirasjon og referansepunkter Er lærestedene trofaste mot egne tradisjoner? - Mye nytt er innført (selv om ”gamle” elementer som vektlegging av studentevaluering av undervisning fortsatt dominerer) Ikke ofte man finner tenkning utenom det som kreves av KD/NOKUT. Noen unntak: - Østfold: kopling av systemet til et eget program for læring - Gjøvik: bevisste de potensielle etiske problemer et (overvåkende) kvalitetssystem kan skape - Akershus: redegjør for det idemessige grunnlaget for sin tenkning rundt k-systemet

10 Page 10 2) Målsettinger ”Kvalitet på norsk” = jordnærhet og pragmatisme - Molde (typisk eksempel): ubyråkratisk, utvikling, robust, fornuftig, etc. Målsettinger som skaper dilemma? - ”beste praksis” vs avvikskontroll - minimere kontrollaspekter vs integrert del av styring og ledelse - minimere byråkrati vs. ambisjoner om utbygging av systemene (personal, økonomi, FoU, etc)

11 Page 11 3) Kjennetegn og utforming Dataalderens inntog i akademia - systemene er nettbaserte med web-baserte spørreskjema, nettbasert informasjon og kommunikasjon Årsrapporten styrer utformingen? - systemene består av hvilke tabeller som skal fylles ut, og de data som skal inngå (resultat heller enn prosessorientering?) Prioriteringsproblemer? - lærestedene innfører nye rutiner uten å skissere hva som er de sentrale, og hvorfor - en konsekvens er bl a at gamle rutiner og prosedyrer opprettholdes samtidig som nye innføres (eksempel Volda)

12 Page 12 3 forts.) Kjennetegn og utforming Kvalitetssystemene = ansvarsfordeling og tydeliggjøring - farvel til kollegialiteten eller nye former for samarbeid? Studentevaluering fremdeles det dominerende kjennetegn i alle system - en tendens til å vektlegge ”studenttilfredshet” sterkere

13 Page 13 Hva viser erfaringene fra andre land? Sentralisering Formalisering Symbolske tilpasninger (Birnbaum & Deshotels 1999) Samtidig kan slike systemer oppleves som meningsfulle avhengig av utforming og funksjonalitet Erfaringene viser likevel et mangfold av effekter – likhet i struktur behøver ikke bety likhet i opplevd innhold…

14 Page 14 Noen avsluttende refleksjoner Implementering preget mer av imitasjon enn innovasjon (angsten for ikke å lykkes?) Administrasjonens inntog i akademia? - ”byråkratisering” eller ”profesjonalisering” (bygging av en kvalitetskultur?) Kvalitetssikring som ”eget” system eller integrert i ordinære (beslutnings-)prosesser? Behov for prioritering - Står man i et dilemma mellom behovet for ”en strategi” og kravene om ”et omfattende system”? - Er studentevaluering av undervisning blitt for dominerende i systemene?


Laste ned ppt "Page 1 Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning – vil de bidra til bedre kvalitet? Bjørn Stensaker."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google