Sammensatte tekster – dag 2 12.05.2010. Mål for dagen Videreutvikling av kunnskap om sammensatte tekster (forts. fra mandag) Få kunnskap om film som sammensatt.

Presentasjon om: "Sammensatte tekster – dag 2 12.05.2010. Mål for dagen Videreutvikling av kunnskap om sammensatte tekster (forts. fra mandag) Få kunnskap om film som sammensatt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sammensatte tekster – dag 2 12.05.2010

2 Mål for dagen Videreutvikling av kunnskap om sammensatte tekster (forts. fra mandag) Få kunnskap om film som sammensatt tekst Få kunnskap om adaptasjoner, særlig fra bok til film Yatzy (H. Rosenløw Eeg) Få kunnskap og praktisk erfaring mht hvordan man kan jobbe med lyrikktolkning ved hjelp av digitale verktøy (fotofortelling) Vurdering av elevprodukter

3 Plan for dagen 1.økt: Adaptasjoner, fra bok til film Vurdering av sammensatte tekster 2.økt Dikttolkning ved hjelp av fotofortelling

4 Fra bok til film

5 Adaptasjon Adaptasjon: legge til rette for en fortelling i et nytt medium I dag er slike prosesser blitt veldig vanlig, og adaptasjonen går i alle retninger: bok – film film – bok bok – film – dataspill dataspill – film – bok film – skuespill Adaptasjonsstudier stimulerer elevenes interesse for flere medier, og gir dem semiotisk forståelse av det spesifikke ved det enkelte medium.

6 Eksempler på adaptasjonsstudier Fra bok til film til dataspill: Harry Potter Ringenes Herre Narnia James Bond Gudfaren Hva skjer når roman blir til film? Hva skjer når roman/film blir til dataspill?

7 Fra bok til film Minst 40% av filmer som lages,er filmatiseringer av bøker Grunnfortellingen = forelegg Novelization: roman som skrives på bakgrunn av filmmanus Filmatisering må ikke ses på som et forsøk på å kopiere det litterære forelegget – bok er bok, film er film

8 Hvorfor filmatisere bøker? Utnytte suksessen til bestselgere En boksuksess kan være et trygt fundament for et filmprosjekt Her finner man de gode historiene Filmatisering av klassikere gir ny interesse for det litterære forelegget, og kan også bidra til gi filmen økt kulturell prestisje Men: ikke alle filmatiseringer er vellykket

9 Å jobbe med bok og film Studere det som er direkte sammenlignbart Studere hvordan filmatiseringen har utnyttet filmens fortrinn Noen filmer forholder seg lojalt til det litterære forelegget, andre bruker forelegget bare som et utgangspunkt og inspirasjon

10 Fra bok til film: Reduksjon: filmmanus kutter på stoffmengden, partier med lite handling blir ikke med i filmen, man unngår for mange bihandlinger Film drives framover av konflikt og framdrift. Dette gjør at man kanskje bryter med bokas komposisjon, stokker litt om på rekkefølgen, legger til noe eller tar bort noe

11 Fra bok til film Persongalleriet: blir ofte redusert fra bok til film. Noen ganger ser vi imidlertid at personer legges til, fordi filmen trenger dem for å drive filmen framover Der bøker kan skildre, må filmen vise. Hvordan gjøres dette? Indre monolog er vanskelig å uttrykke på film. Ofte brukes en fortellerstemme for å få fram slik monolog

12 Fra bok til film Film og bok har ulike kontekster. Boka når fram til en liten gruppe lesere. En film er dyr å lage, og er derfor avhengig av en stor mottakergruppe. Hvilke grep gjør filmskaperen for å sikre kommersiell suksess?

13 Fra bok til film Når man skal studere bok og film, må man Ha god forståelse for boka (litterær analyse) Ha kunnskap om filmatiske virkemidler

14 Filmspråket Pitch – et kort handlingsreferat på 10-20 linjer. Synopsis – likner en kort novelle skrevet over handlingen. Treatment – en lang novelle, handlingen blir skrevet mer utførlig. Filmmanuset – ser ut som en litterær dramatekst Storyboard – de sentrale scenene i filmen blir presentert med tegnede bildeskisser.

15 Film - dramaturgi Dramaturgi = hvordan handlingen fortelles Anslaget: skal fange seeren, presentere hovedkonflikten, antyde temaet Eksposisjon: informerer om personer, plass og problem Konflikter og spenning: handlingen drives framover av spenningssekvenser og hvilesekvenser Vendepunkt, løsning og avtoning: the point of no return – forutsetning for at konflikten løses

16 Iscenesettelse Det som skjer foran kamera Kinematografi Det som skjer med/i kamera Filmlyd Hele filmens lydside Klipping Hvordan elementene er satt sammen

17 Iscenesettelse Setting (opptakssted) Utendørs, innendørs, studio, kulisser Skuespillere Typer, stjerner, kostymer Lyssetting Motlys, high-key (alt er lyssatt) low-key (punktbelysning)

18 Kinematografi Utsnitt Ultratotal, total, halvtotal, halvnær, nær, ultranær Format Normal, widescreen, scope, 1:1,66 etc Fokus Dypfokus, uskarp bakgrunn, fokusskifte Fargebruk Fargetoner, svart-hvitt, technicolor Vinkel Undervinklet, normal, overvinklet Bevegelse Kjøring, kraning, tilt, panorering, håndholdt, steadicam Zoom

19 Lyd Tale Dialog og fortellerstemme Reallyd Lyd med kilde i scenen Musikk Med eller uten kilde i scenen Effektlyd Konstruerte lyder, overdrevet reallyd

20 Klipping Rytme Innstillingenes lengde og variasjon Overgang Rent klipp, overtoning, effekter Kontinuitetsprinsipper Bevegelse, retning, oversikt-detalj, jump-cut, Sammensetning Bilde-i-bilde, split-screen

21 Filmatiske virkemidler Bildeutsnitt: Ultranær Nærbilde Halvnær (halvtotal) Total Ultratotal

22 Filmatiske virkemidler forts. Subjektivt kamera: kameraet er slik at vi ser det en person i filmen ser Objektivt kamera: mer lik den autorale fortelleren, viser det vi kan observere Kamera i bevegelse Panorering: kameraet holdes av stativ Tilting: kameraet vippes oppover eller nedover Kjøring: følger motiv i bevegelse Håndholdt: løper med kameraet

23 Filmatiske virkemidler forts. Klipping: velge ut hvilke biter som skal være med i filmen, sette dem sammen i en rekkefølge og klippe dem sammen slik at man ikke merker overgangene. Klipping og tid: utelater det som ikke er vesentlig Klipping uten at vi merker det: ”broer” skaper sammenheng fra et klipp til et annet Klipping og tema: klippingen er tydelig, for å framheve noe eller gjøre oss oppmerksomme på noe

24 Filmatiske virkemidler forts. Lyd: kan enten brukes for å utfylle eller understreke bildene eller for å styre opplevelsen av bildene Tale Musikk Kontentum: all lyd som ikke er tale eller musikk Reallyd (lyd som følger bildet) Effektlyd (styrer bildet, lydlig utropstegn) Stillhet (også fravær av lyd er et virkemiddel)

25 Øvelse Se filmen http://www.youtube.com/watch?v=cnukB2yIV7k http://www.youtube.com/watch?v=cnukB2yIV7k (fra ”Typisk norsk”, NRK Analyser den ut fra de virkemidlene vi har snakket om

26 Yatzy – fra bok til film Les de første sidene i romanen. Diskuter: Hva skjer? Hvem møter vi? Hvor foregår handlingen? Hvordan fanges vi inn i boken? Hvilke bilder skapes når du leser teksten?

27 Se starten av filmen Yatzy. Diskuter: Hva skjer? Hvem møter vi? Hvor foregår handlingen? Hvordan fanges vi inn i filmen? Overgangen: hva er likt og hva er ulikt? Hvorfor tror dere det er slik?

28 Litteratur: Engelstad, Arne (1995): Den forføreriske filmen. LNU Engelstad, Arne (2007): Fra bok til film. Om adaptasjoner av litterære tekster. Cappelen Akademiske forlag.

29 2. økt Tolk et dikt gjennom bilder og lyd Bruk photostory eller moviemaker (eller tilsvarende) Resultatene presenteres for klassen Kort respons på produktene fra medstudenter