Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

MMT270 Utvikling av kreative næringer. Hva skal vi ta for oss i dag og i morgen? Kreativitet, kreativ ”klasse” og kreative næringer Forholdet kreative.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "MMT270 Utvikling av kreative næringer. Hva skal vi ta for oss i dag og i morgen? Kreativitet, kreativ ”klasse” og kreative næringer Forholdet kreative."— Utskrift av presentasjonen:

1 MMT270 Utvikling av kreative næringer

2 Hva skal vi ta for oss i dag og i morgen? Kreativitet, kreativ ”klasse” og kreative næringer Forholdet kreative næringer og opplevelsesnæringer Medier/formidling i forhold til slike næringer

3 Kan man leve av sitt talent? Det ideelle for mange mennesker er å kunne leve av det man ”brenner” mest for. Det er selve ”drømmen”. Det å ha nyansert kunnskap om kreative næringer og opplevelsesnæringer, kan være en forutsetning for å arbeide med og innen slike næringer. Det å arbeide kreativt i team er, som dere nok vil erfare, helt grunnleggende for all nyskaping.

4 Målsettingen med MMT 270 Lære om kreative næringer og opplevelsesnæringer Lære om muligheter og trusler innenfor slike næringer. Utvikle egne ideer, produkter i løpet av disse 2-3 månedene.

5 I: Introduksjon - kreativitet:

6 Kreativitetens ”utvikling” I middelalderen ga neppe ord som kreativitet mening fordi erkjennelsen framfor Gud var viktigere enn å skape nye ting. Gud var den store Skaperen. Mennesket hadde da sin plass i ”The Great Chain of Being”, som Charles Taylor sier det. I den moderne tid er kreativitet forankret i mennesket og spesielt da evnen til å syntetisere, dvs. å sette sammen ting på nye og anvendelige måter, ”Combinatory play”, hos Richard Florida. Fortsatt henger rester av det gamle igjen, for eksempel i forståelsen av hva inspirasjon er. Dette ”noe” som kommer ”utenfra”. Kreative er noe alle mennesker kan være, det baserer seg dypest sett på alminnelige evner, i følge Margareth Boden. Kreativitet handler om lidenskap, om å våge ta sjanser, og følge tilbøyeligheter – i stedet for velge det trygge og ”sette seg i godstolen” igjen. Våge å kjenne på anomaliene i sitt liv, og ta valg.

7 Kreativitet, kunnskap og team Kreativitet fordrer en åpenhet i forhold til det som er annerledes, både når det gjelder kunnskap og sosiale relasjoner. Kreativitet kan være frustrerende, da eksisterende kunnskap ofte settes ”til veggs”. Kreativitet dreier seg også om å tilpasse seg sosiale grupper, etablere nettverk og ta vare på styrken i de svake bånd. I dag forskes det derfor på teamprosesser som grunnlag for kunnskapsmessig og organisatorisk nyskaping. Forskningsprosjektet KRITT ved NTNU. Det man er enig om er at kreativitet både handler om åpenhet for det andre og de andre, samt krever hardt arbeid. Er dere forberedt på dette?

8 Del II: Richard Florida og den kreative klassen:

9 Kreativitet og nye trekk ved samfunnsutviklingen Menneskers skapervilje, evne og kreativitet har blitt en viktig drivkraft for sjølrealisering og næringsutvikling i post-industrielle og senmoderne samfunn. Richard Florida snakker om en ny kreativ ”klasse”, som skiller seg fra store deler av den eksisterende arbeider – og serviceklassen. En ”klasse” i denne sammenheng må forstås som en kategori, eller gruppe av mennesker, som deler de samme livssjansene. Den nye kreative ”klassen” består av for eksempel kunstnere, musikere, multimedieaktører, forskere, småbedriftsledere, kreative offentlige ansatte osv. Altså potensielt sett: OSS!

10 Nye utviklingstrekk Kreativitet er selvfølgelig ikke noe nytt, men vi mennesker av i dag arver ikke lenger våre posisjoner, men må i økende grad skape våre virksomheter og liv selv. Vi er på ett vis ”nødt” til å foreta valg og være kreative. I dag har vi større muligheter til å dyrke våre kreative evner, få utløp for disse, enn for eksempel på tallet. Behovet var der også den gang, men ble ofte innestengt og undertrykt, hevder Carl Rogers. Det var skummelt å skille seg ut! Produksjonsmidlene er ikke lenger bare fabrikker og utstyr, men våre kreative evner, vår kreative kapital.

11 Kreativitet For Florida er menneskers kreativitet den ypperste menneskelige ressurs. Og det lønner seg å være kreativ; det kan gi gode jobbmuligheter, og bedrifter kan ha stort utbytte av kreative medarbeidere eller samarbeidspartnere. Kreativitet utjevner også sosiale forskjeller, fordi vi alle har den kapasiteten i oss. Kreativiteten er vår, den kan ikke eies av noen, og den trosser for eksempel stigmatisering og diskriminering basert på kjønn, etnisitet, seksuell legning.

12 De tre T-er: Velstand i senmoderne samfunn avhengig av at vi ser talent i sammenheng med teknologi og toleranse. Dette er de tre T-er hos Richard Florida. Talent forstår Florida som det å være begavet, besitte ”kreativ kapital”, ha solid kunnskap om sitt felt og være åpne for nye impulser utenfra. Talent er derfor noe mer enn høy utdanning og eksperter, det krever evnen til å samspille med andre, samt syntetisere, for eksempel se det flere fagområder i sammenheng. Med teknologi menes nyskapende/innovative produkter, for eksempel innen høyteknologi, som talenter skaper. Slike produkter bidrar til styrking av konkurranseevnen på ulike geografiske nivå. Toleranse. Kreativitet utvikles best der et mangfold av personligheter og nasjonaliteter sameksisterer. Jf. Florida sine indekser når det gjelder et steds innslag av kunstnersjeler og mennesker med annen seksuell legning. De stedene som klarer å legge til rette for den kreative ”klassens” kjennetegn, vil utvikle seg i framtida. Alle T-ene kreves for vellykket stedsutvikling (byutvikling?).

13 Florida i praksis: Basert på en samlet kreativitetsindeks kommer byer som Austin, Texas, San Francisco, Seattle og Boston meget godt ut, mens for eksempel Pittsburgh, som han selv har tilknytning til, scorer lavt på toleranse. Det er liten tvil om at Florida har mange gode og overbevisende poeng knyttet til amerikanske storbyforhold. Men hva med andre land, og ikke minst Norge?

14 Kreativitetens omfang 30% eller 38 millioner mennesker i USA tilhører den kreative klasse. 42% eller 2,3 millioner mennesker i Danmark tilhører den kreative klasse. Kjernen finnes innenfor vitenskap, ingeniørarbeid, arkitektur, design, utdanning, kunst, musikk og underholdning.

15 Florida på dansk The Geography of the Danish Creative Class i Teorien om den kreative ”klasse” synes å ha mye for seg i Danmark. Spesielt hvilke faktorer som trekker kreative mennesker til bestemte steder, jf. toleransebegrepet. København og Århus peker seg ut. Men teorien må tillempes hvert lands sosiale, kulturelle og geografiske særegenheter; for eksempel har Danmark (som Norge) en velferdspolitikk (gode offentlige velferdstilbud, lav arbeidsledighet) som også kan gjøre mindre steder attraktive for den kreative klasse. Florida nevnte selv på storskjerm på konferanse på Steinkjer at de skandinaviske land befinner seg i en meget gunstig posisjon – for utvikling av kreative næringer; velferdspolitikk, kulturpolitikk og stor vekt på utdanning og tradisjonelle humanistiske verdier.

16 Hva med Norge? Florida har skapt voldsomt engasjement også i Norge. Jf. Det kreative Trøndelag (felles fylkesplan) og NTNU Det skapende universitet. Inntrykket er at man er stort sett positiv til Floridas analyse, men at det allikevel kan synes å være et stort sprang fra Austin, Texas til Steinkjer! Vi må ta hensyn til vår velferdsstat og hva den betyr for kreativiteten, samt ta med frivilligheten/dugnadsånden. Det som er interessant med Florida i vår sammenheng er allikevel 1) vektleggingen av kreativitet og kreativ ”kapital” i en ny tid, 2) vektleggingen av at kreativitet krever en kontekst, et fagmiljø for å kunne utvikle seg, og 3) diskusjonene omkring toleransebegrepet.

17 Det hårfine skillet! Skillet mellom kreative næringer og opplevelsesnæringer er hårfint: Kreative næringer har sitt senter i menneskers skapende evner; kreativiteten Opplevelsesnæringer har sitt senter i det som kunden opplever.

18 Del III: Opplevelsesnæring:

19 Pine & Gilmore Det hevdes at vi lever i en kundedrevet økonomi, som kalles opplevelsesøkonomi. Når noe benevnes opplevelsesøkonomi er det fordi fokus er rettet mot de målsettinger og mulige fordeler ulike virksomheter kan oppnå ved å satse på opplevelser for kunden. Dette er økonomisk verdiskaping basert på opplevelser, og det er kunden/forbrukeren som definerer et produkts verdi. Det er kunden som opplever. Det er kunden som definerer attraktivitet. Vi snakker om et skifte fra ensidig produktorientering med hovedvekt på funksjonelle produktkriterier og service, over til å vektlegge selve opplevelsen for kunden. Kunsten blir å skape immaterielle merverdier for en bedrift. Dette er verdier bedrifter tidligere ikke tok betalt for. For eksempel kan god promotering og branding bidra til at hotellopphold, kaffen eller spekepølsa får ”aura” og dermed øker i verdi.

20 Definisjon: Opplevelsesøkonomi er et samlingsbegrep for mennesker og bedrifter med en kreativ holdning, som har som hovedoppgave å skape, formidle og legge til rette for å gi kundene ekstraordinære opplevelser.

21 Hvilke næringer handler dette om? Opplevelsesnæringer omfatter i dag for eksempel arkitektur, design, film/foto, IT/spill/innholdsproduksjon, kulturarv, kunst, litteratur, markedskommunikasjon, media, mote, musikk, måltid, opplevelsesbasert læring, performance/scenekunst, sport og turisme.

22 To opplevelsessektorer: Den primære opplevelsessektor består av virksomheter og institusjoner som har produksjon av opplevelser som primært mål; for eksempel festivaler. Den sekundære opplevelsessektor består av virksomheter og institusjoner som har opplevelser som tillegg til varer og tjenester; for eksempel industridesign. I begge tilfeller handler det om å formidle en immateriell merverdi.

23 Opplevelsesdesign- og rom Med opplevelsesdesign menes det å tilrettelegge et opplevelsestilbud på en slik måte at det kan føles relevant, interessant og berikende for en person (Jantzen & Vetner 2007). Med opplevelsesrom menes det å fokusere på den sosiale situasjonen (vertskapet) og de fysiske omgivelsene som grunnlag for opplevelsen.

24 Konkurransefordel: Bedrifter i høykostnadsland møter økt konkurranse fra utenlandske konkurrenter med langt lavere kostnadsnivå. I stedet for å konkurrere på pris, blir opplevelsesverdien stadig viktigere. Velstandsutviklingen i vestlige land har ført til kraftig etterspørsel etter varer og tjenester som har ”noe ekstra” ved seg.

25 Samfunnsmessig betydning: I Norge sysselsetter ”kulturnæringene”(2006) rundt mennesker, noe som utgjør vel 4% av den totale sysselsettingen. I Norge har veksten vært på 7% fra I Danmark har har kunst, kultur og underholdning i løpet av de senere åra vært drivkrafta bak en betydelig økonomisk vekst. F.eks. eksporterte danske opplevelsesvirksomheter i 2001 for over 68 milliarder kroner årlig, og det utgjør over 16 % av Danmarks samlede eksport. I Sverige sysselsetter denne sektoren mennesker og dette utgjør vel 5 % av BNP. Underholdning og kultur er i dag USA’s største eksportområde, og i Storbritannia har områdets årlig vekst i perioden vært på 10 %.

26 Del IV: Medier/Formidling: Medier som skapende praksis i vid betydning, handler om teknologi og formidling/kommunikasjon. Kreative produkter når sjelden ut til kundene hvis det ikke finnes et formidlingsledd, eller skjer en kommunikasjon mellom mennesker. Selv opplevelser er avhengig av ”mediering” i en eller annen form. Tenk! Hva har for eksempel Steinkjerfestivalen eller Spelet på Stiklestad vært uten aktiv bruk av ulike medier? Attraksjonssystemer krever mediene. Derfor forutsetter mediekunnskap solid kunnskap om ulike sider ved kultur og samfunn.

27 Kulturarv Kulturarv kan forstås som vår kollektive arv, som både omfatter natur og samfunn, materialitet og immaterialitet. Kulturarv er både en del av menneskers hverdagsliv og livsverden, samt systembetingede prosesser som vern, forvaltning, entrenørskap og næringsutvikling, by og regionutvikling.

28 Kulturarven i transformasjon Kulturarven er i dag i endring og knyttes til det som omtales som et internasjonalt paradigmeskifte, fra et bevarings- til et åpent, skapende paradigme. Dette skjer ut i fra en dreining i budskapet, der det ikke lenger er den fysiske kulturressursen alene som fokuseres, men den immaterielle merverdien og ”auraen” denne kan skape i markedet. Opplevelsen er i høysetet. Fokus ved mange museer er derfor endret fra kulturminnenes kulturhistoriske betydning og statiske framtoning, til en formbar ressurs, med vekt på et mangfold av fortellinger, historier, erindringer og meninger.

29 Kulturarv og nye medier Dette er et område som er meget godt egnet for ulike formidlingsteknologier. På hvilke måter kan vår historiske arv presenteres? Kan for eksempel nye digitale medier bidra til å øke folks historiefølelse, identitet og stedsfølelse?

30 Stiklestad 2009

31 Kongen – en omstridt figur

32 Stiklestadspelet I min undersøkelse fra Olsokdagene 2009 så jeg bl.a. på hvordan kulturarven ble formidlet til mennesker regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Et viktig spørsmål for meg er hvordan man ved hjelp av nye medier stadig kan foredle Olsokdagene som produkt?

33 Festivaler i vekst Et meget godt eksempel på opplevelsesnæringer, er FESTIVALER Det er i dag vel kulturfestivaler i Europa, ca. 600 i Norge og ca. 80 i Trøndelag. Festivaler som senmoderne ritualer omfatter alle de tre dimensjonene vi har snakket om så langt; kreativitet, opplevelse og formidling.

34 En modell for festivaler: Kulturell Opplevelse Skapende rom Estetisk rom Rom for formidling Scene Publikum Medier

35 Hva er en festival? Festival defineres som festivitas, noe man kommer sammen for å feire og oppleve. Festivaler er ritualer som er avgrenset både i tid og rom, og som dermed er egnet for å kunne gi opplevelser. Viktigste virkemidler for opplevelser er ”framing” (innramming) og ”det at artister våger å ”by” på seg selv (”ostentation”). Festivaler henger sammen med steder. Hva betyr for eksempel Kosmorama, Pstereo, Trondheim Kammermusikkfestival, Hovefestivalen og Canal Street jazz og bluesfestival for steder som Trondheim og Arendal?

36 Festivaler forts. I min undersøkelse fra Canal Street, Arendal, viser det seg at festivalen både gir lokalbefolkningen og de tilreisende et sterkere forhold til Arendal som sted. Det er et utall av medier og formidlingskanaler i sving før, under og etter festivalen. Sommeren 2008 hadde festivalen besøkende, den uka festivalen varte. Et viktig spørsmål for oss er hvordan man ved hjelp av medier stadig kan forbedre festivaler som produkt?

37 Konsert i industriområde

38

39 Jazzkonsert på kirkegård

40 Hovedscenen

41 ”Intimkonsert”

42 Stemning på utesteder

43 Canal Street bruker byen!


Laste ned ppt "MMT270 Utvikling av kreative næringer. Hva skal vi ta for oss i dag og i morgen? Kreativitet, kreativ ”klasse” og kreative næringer Forholdet kreative."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google