Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en."— Utskrift av presentasjonen:

1 Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk (hvor kommer dataene fra og blir de presentert korrekt). Validitet er et nøkkelord. Når man selv bruker denne type data skal man alltid vise tilbake til kilde slik at andre kan se rådataene og vurdere om de er enige i din framstilling eller ikke.

2 Hva forteller disse figurene oss om fortid, nåtid og framtid? Folkemengde

3 Se på grafen. Kan den tolkes som at kvinner født mellom 1946 og 1950 kunne forvente å bli nesten 85 år gamle? Se på tabellen. Hva er forventet levealder for kvinner og for menn? Forventet levealder

4 Hvilke(t) utsagn er sanne basert på grafen? Folk er mindre borte fra jobb i 2014 enn i 2001 Utviklingen i sykefravær er tilnærmet lik for kvinner og menn Kvinner er mer borte fra jobb enn menn I 2014 er 8 av 12 kvinner sykmeldt i løpet av et år Menn passer bedre på helsen enn kvinner Sykefravær

5 Basert på denne grafen – hvilke utsagn er sanne? Flere kvinner enn menn har høyere utdanning Færre kvinnelige enn mannlige pensjonister tar høyere utdanning Det er vanlig for kvinner å ta høyere utdanning etter fylte 30 år Rundt 1990 var det flere kvinner enn menn på norske høyskoler og universiteter Utdanningsnivå

6 Arbeidsstyrke = summen av sysselsatte og arbeidsledige Hvilke utsagn, basert på grafen, er sanne? Den norske arbeidsstyrken utgjør nesten 80% av den norske befolkningen Det er flere yrkesaktive kvinner i 2014 enn i 1980 Det er stort sett menn som har blitt arbeidsledige Arbeidsledigheten i Norge er på drøyt 20% Arbeidsstyrke

7 Basert på grafen, hvilke utsagn er sanne? Menn jobber flere timer i uka enn kvinner Menn er mer effektive enn kvinner Vi jobber færre timer i uka enn de gjorde i 1972 Gjennomsnittlig arbeidstid for menn i dag er i underkant av 40 timer pr uke Kvinner er ikke så glade i å jobbe som menn Arbeidstid

8 Med utgangspunkt i grafen, hvilke utsagn er sanne? Helt siden midten av forrige århundret og fram til i dag har rundt 60% av husholdningens forbruk gått til matvarer, bolig og transport Rundt 1960 brukte vi mer på mat og mindre på bolig og transport, mens i 2012 brukte vi mindre på mat og mer på bolig Vi fikk en kraftig økning i transportkostnader rundt 1975 Forbruksutgifter

9 Basert på grafen, hvilke utsagn er korrekte? Vi bruker mest tid til å se på video Det er TV som er det mest populære mediet Vi leser omtrent like mange bøker nå som for 25 år siden Vi bruker omtrent 5 timer hver dag til skjerm- og papirmedier i 2014 Vi ser vesentlig mindre på TV nå enn for 25 år siden Mediebruk

10 Slide 2: Dette er en trening i å lese informasjon ut av tabeller, å tolke data. Her står alder loddrett, og antall mennesker i aldersgruppen vises som vannrette søyler – menn i grønt og kvinner i oransje. I tabellen for 1950 ser man at det er få eldre mennesker – dette tyder på at gjennomsnittlig levealder var lavere enn den er i dag (tabell for 2015). Det var tydeligvis en nedgang i befolkning rundt 1940 fordi vi har få i aldersgruppen år – kanskje dette har en sammenheng med 2. verdenskrig, men vi ser også at barnetallet har økt kraftig etter krigen. I 2015 er det en jevnere fordeling av mennesker i aldersgruppene 0-65, noe som kan tyde på at folketallet er stabilt. At det ikke er så mange eldre skyldes nok mest at det ble født færre barn i tiden rundt 2. verdenskrig – det er de som er i de eldste aldersgruppene nå. I framtiden ser vi at vi lever lengre (gjennomsnittlig levealder), men at folketallet vil være stabilt og med ganske jevn spredning i de ulike aldersgruppene. Slide 3: Forventet levealder for kvinner er 84,1 år og 80 for menn dersom de er født i dag. Tabellen viser også at den alderen du har i dag sier noe om forventet levealder – f.eks. kan dagens 80-årige kvinner sannsynligvis bli nesten 90 år. Slide 4: Folk er mindre borte fra jobb nå enn tidligere. Utviklingen er ganske lik. Kvinner er mer borte fra jobb enn menn. Grafen viser at 8% av kvinnene er sykmeldte i løpet av et år – og det er ingen grunn til å tro, basert på grafen, at menn passer bedre på helsen enn kvinner. At sykefraværet til menn er lavere har også sammenheng med at kvinner blir sykmeldte i forbindelse med svangerskap. Man kan muligens også anta at siden flere kvinner enn menn jobber i yrker med store belastningsskader (renhold, omsorg) så kan dette også være en av faktorene for at sykefraværet for kvinner er større enn for menn. Slide 5: Her må man forstå hva man egentlig ser. Det handler ikke om når man starter utdanning, men hva slags utdanning mennesker i ulike aldersgrupper har. Grafen viser at når det gjelder mennesker i yrkesaktiv alder (20-66) så har flere kvinner enn menn høyere utdanning. Blant pensjonistene er det flere menn enn kvinner som har høyere utdanning, og dette gjenspeiler tidligere kjønnsrollemønster hvor kvinnene skulle være hjemme og mennene være i jobb. Da var det ingen grunn til at kvinner skulle ta høyere utdanning. Ut fra grafen så kan man tenke seg at kvinner tar høyere utdanning mens de er i 20-årene slik at de er ferdig utdannet når de er i 30-årene. Det var sannsynligvis flere kvinner enn menn på norske høyskoler og universiteter rundt 1990; dette kan tolkes ut slik: 1990 er 25 år siden Man starter gjerne utdanning når man er rundt år, og det betyr at vi kan se på aldersgruppen Den viser at flere kvinner enn menn har høyere utdanning i dette aldersspennet – og derfor må det ha vært flere kvinner enn menn på utdanningsinstitusjonene rundt Slide 6: Man kan ikke ut fra grafen si at den norske arbeidsstyrken utgjør nesten 80% av befolkningen. Denne grafen viser kun forhold mellom antall personer som er mellom 15 og 74 år og som tilbyr sin arbeidskraft – og dette tallet er drøyt 70%. De resterende personene mellom 15 og 74 år (snaut 30%) er både mennesker under utdanning, hjemmeværende, pensjonister og arbeidsledige. Man kan anta at flere kvinner er yrkesaktive i 2014 enn i 1972, men økningen skyldes nok også at kvinner arbeider flere timer enn tidligere (flere i tilnærmet fulle stillinger, færre deltidsarbeid). Man kan ikke si at det stort sett har vært menn som har blitt arbeidsledige selv om tallet har sunket fra 1972 til Det kan være flere årsaker til dette; at det er færre menn i befolkningen, at menn arbeider færre timer enn tidligere, at flere pensjonerer seg tidligere osv. Grafen forteller ikke noe om arbeidsledighet – så det siste utsagnet er ikke korrekt – og arbeidsledigheten er for øvrig langt lavere (rundt 4%) pr juli 2015 i Norge. Slide 7: Menn arbeider i snitt flere timer i uka enn kvinner, noe som i hovedsak skyldes at flere kvinner jobber deltid. Det er ingen grunn til å tolke grafen som at menn er mer effektive enn kvinner eller at kvinner ikke er så glade i å jobbe som menn. Man kan se at menn jobber, i snitt, færre timer i uka i 2014 enn i 1972 – mens kvinner stort sett jobber samme antall timer nå som før. Gjennomsnittlig arbeidstid for menn er nå i underkant av 40 timer pr uke. Noe av årsaken til at timetall har gått ned for menn handler nok mye om innføring av 8-timersdag og andre reguleringer av arbeidstiden. Slide 8: Dette er en vanskeligere graf å tolke enn rene søylediagrammer. Vi kan se at totalkostnadene ligger på omtrent det samme i 2012 som i 1958 – det er den interne fordelingen av kostnadene som har blitt forskjellig. Vi brukte mer på matvarer før enn nå – i hovedsak fordi maten har blitt rimeligere. Bolig er kostnaden som har økt mest (fra 10% rundt 1958 til over 30% i 2012). Transportkostnadene har også økt (fra rundt 8% i 1958 til i underkant av 20% i 2012). Dette skyldes nok at færre reiste på jobb (flere hjemmeværende) på slutten av femtitallet – og de reiste kanskje ikke så langt (jobbet i nærmiljøet) mens flere pendler i dag. Transportutgiftene har likevel samlet sett gått ned sammenlignet med første halvdel av 80-tallet og i begynnelsen på 90-tallet. Slide 9: Denne grafen er også akkumulert og gjør den vanskeligere å lese enn et søylediagram. Vi bruker mest tid til å se på fjernsyn, og det er derfor også det mest populære mediet. Vi leser omtrent like mye bøker nå som på begynnelsen av 90-tallet. Totalt brukes 300 minutter- noe som utgjør 5 timer på skjerm- og papirmedier. TV-titting har holdt seg på omtrent samme minutter nå som på begynnelsen av 90-tallet – men vi har hatt en økning, spesielt på hjemme-PC, som gjør at totalt tid brukt har økt fra i underkant av 200 minutter til ca 300 minutter hver dag. Stikkord til spørsmålene


Laste ned ppt "Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google