Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Elevens rett til et godt psykososialt miljø, opplæringslova kapittel 9a Molde, 16.11.12 Nicolai Støren, rådgiver Fylkesmannen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fylkesmannen i Møre og Romsdal Elevens rett til et godt psykososialt miljø, opplæringslova kapittel 9a Molde, 16.11.12 Nicolai Støren, rådgiver Fylkesmannen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Elevens rett til et godt psykososialt miljø, opplæringslova kapittel 9a Molde, Nicolai Støren, rådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal

2 Om dagen Om opplæringslova kap. 9a –Innholdet i elevens rett etter § 9a-1 –Skolens og skoleeiers system, § 9a-4 –Skolens individrettede arbeid Handlingsplikten etter § 9a-3 annet ledd Vedtaksplikten etter § 9a-3 tredje ledd Overgangen dialog til henstilling Framgangsmåte og innhold i enkeltvedtak

3 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Litt om landskapet Elevundersøkelsen : – deltok våren 2011, fra 5. trinn til og med Vg3 –Trives svært godt/godt har økt fra 84,9 til 87,77 % –Trives ikke i det hele tatt er redusert fra 1,51 til 1,21 % –23,6 % oppgir at de har blitt mobbet en sjelden gang –8,46 % av elevene oppgir at de har blitt mobbet flere ganger den siste måneden (2007 – 2010: hhv. 7,96 // 8,59 // 8,44 //8,42%) Kap. 9a er tema i felles nasjonalt tilsyn –Nasjonal koordinering av tilsynstema og kontrollspørsmål –Møre og Romsdal - 15 kommuner, 30 skoler Rapporter på vår hjemmeside –Ingen eller svært få enkeltvedtak –Varierende grad av bevissthet rundt rettighetene –Oppfølgingstilsyn på de som har fått pålegg 3

4 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Skoleeiers/skolens ansvar Skoleeier, skoleleder og alle ansatte: sikre enkeltelevens rettigheter etter § 9a-1 Skoleleder: systematisk arbeid, jf. §§ 9a-3 første ledd og 9a-4 Alle ansatte i skolen har handlingsplikt etter § 9a-3 andre ledd Skolens plikt til å behandle henstillinger fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter § 9a-3 tredje ledd

5 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Om kap. 9a Vedtatt i , i kraft Virkeområdet til kapittel 9a er ”skolens virksomhetsområde” Utgangspunkt: kapittel 9a gjelder i alle tilfeller i skoletiden hvor eleven er på skolens område –oppførsel i timer + friminutt –SFO, jf. § 9a-8 Trekker en grense mellom skoletid og fritid. –Oppførsel utenom skoletiden er som regel en del av elevens fritid, og vernes ikke av kapittel 9a

6 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Virkeområdet, forts. Vurderingstemaet dersom man er i tvil: er det direkte sammenheng mellom det som har skjedd og skolegangen –Forarbeidene (NOU 1995:18): skoleveien, turer og arrangement i skolens regi omfattes –Må også omfatte læringsplattformen skolen bruker –øvrig internett/sosiale media/SMS Skolen som må godtgjøre at en utøvende elevs atferd har direkte sammenheng

7 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Handlinger på fritiden? En elev sender en sms til en annen elev om natta: “i ska knuse trynet ditt på skolen i morra!!!!” En elev oppretter en nettside med kåringen: “hvem er den styggeste jenta på ungdomsskole vår?”

8 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Elevens rett til et godt psykososialt miljø, § 9a-1 Individuell rett –«alle elever», «fremmer», «godt psykososialt miljø», «helse, trivsel og læring» Det avgjørende i vurderingen er virkningen miljøet har på den enkelte elevs helse, trivsel og læring. Skolen/skoleeier kan ikke dispensere fra kravene –«skal»-regel –skolen vurderer hvilke tiltak som er relevante

9 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Elevens rett v. økonomi –Individuelle rettigheter går alltid foran skoleeiers økonomi når det skal vurderes hvilke tiltak som må settes inn for at elevens rett skal oppfylles –Hva om skolen har andre tiltak en mener er mer egnede enn de foreldrene/eleven krever? kan det ”umulige” kreves? forholdsmessighet mellom tiltak og økonomi

10 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Den overordnede normen Øvrige bestemmelser i kapitlet må forstås i lys av oppll. § 9a-1 –Vurderingsnorm som skal tolkes inn i ved bruk av både § 9a-3 annet og tredje ledd Elevens rett innebærer plikter for skoleeier/skolen Skolens arbeid skal være generelt forebyggende, og individuelt handlende

11 Fylkesmannen i Møre og Romsdal «Psykososialt miljø» Veilederens/rundskrivets definisjon: –”de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen”. Bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen på skolen. Relasjoner forhold påvirkes av kulturelle, økonomiske, religiøse, sosiale forhold, o.a.

12 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Lærerens pedagogiske opplegg dekkes ikke av oppll. kap. 9a –Mulige unntak: læreren kommer i undervisningen med rasistiske utsagn, nedsettende kommentarer, diskriminerer elever læremidlene som brukes i opplæringen oppleves som krenkende bråk og uro på grunn av manglende klasseledelse –Konkret vurdering av faktiske forhold Kvaliteten på opplæringen

13 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fremjar helse, trivsel og læring Det psykososiale miljøet er knyttet til virkningen det har på elevens helse, trivsel og læring –Helse: fysiske og psykisk. Ikke gi elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag –Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være –Læring: gode læringsbetingelser Men retten går lenger, jf. fremme –Det psykososiale miljøet skal ha en positiv virkning på elevens helse, trivsel og læring Hvor går grensen? Suppleres med § 9a-3 (1): sosial tilhørighet og trygghet

14 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Når er det brudd på § 9a-1? Lovbrudd foreligger når elevens rett etter § 9a-1 ikke er oppfylt –Må vurdere om elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring er oppfylt. ja – nei? –Vurderingstemaet skal trekkes inn også etter §§ 9a-3 og 9a-4. Lovbruddet er ikke koblet til: om skolen har oppfylt saksbehandlingsreglene hvilke tiltak som er satt i verk tidligere

15 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Individuell rett Basert på subjektiv opplevelse To elever i en klasse kan ha ulik oppfatning av et utsagn –Alder, forutsetninger, oppdragelse, tidligere erfaringer –Konsekvenser av dette for skolens arbeid NB! miljøet skal være slik at eleven opplever trygghet og sosial tilhørighet, jf. § 9a-3 første ledd –Om generalisering/bagatellisering av det som har skjedd

16 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Virkemidler Arbeidet med elevens psykososiale miljø må ses i sammenheng med skolens øvrige arbeid Vurdering i orden og oppførsel –§§ 3-2 (4) og 3-5 : sosialisering, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens orden og oppførsel Ordensreglementet –et av de viktigste redskapene for å oppfylle elevens rett, se forarbeidene –må være klart og tydelig, og elevene må vite: hva som er akseptabel atferd konsekvensene av reglementsbrudd Brukes dette virkemiddelet i for liten grad i arbeidet –et redskap for mer enn avstraffelse!

17 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Ordensreglementets formål ”Arbeidet med å utvikle, iverksette og håndheve regler har ikke primært til hensikt å disiplinere og kontrollere eleven, men bør inngå som et viktig element i utviklingen av sosiale ferdigheter og byggingen av positive relasjoner mellom elevene og elevene og lærerne. Reglene skal bidra til trygge rammer i læringsmiljøet.” Udir

18 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Ordensreglementets innhold Elevenes rettigheter og plikter om det ikke fremgår andre steder Regler om oppførsel Regler om tiltak om elever bryter reglementet Regler om særskilte fremgangsmåter ved sanksjoner

19 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Summeoppgave 1 Hvordan er ordensreglementet utarbeidet ved din skole/kommune? Er elevene med i forarbeidet? –Hvordan? Er ordensreglementet kjent for elever, foreldre og alle ansatte på skolen?

20 Fylkesmannen i Møre og Romsdal II. Individrettet arbeid

21 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Forholdet § 9a-1 og § 9a-3 § 9a-3 andre og tredje ledd utfyller § 9a-1 –inneholder særskilte regler om saksbehandlingsregler ved brudd på retten Forholdet mellom § 9a-3 andre og tredje ledd –andre ledd omhandler skolens handlingsplikter og tiltak er knyttet til krenkende ord eller handlinger –tredje ledd gir eleven/foreldrene rettigheter knyttet til psykososialt miljø –Skolens handlingsplikt kan resultere i at eleven/foreldrene henstiller.

22 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Skolens handlingsplikt § 9a-3 andre ledd

23 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Lovteksten ”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.”

24 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Faser Fase 1: mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger Fase 2: skolens handlingsplikt Fase 3: gjennomførings- og evalueringsfasen

25 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Nærmere om handlingsplikten Innholdet i handlingsplikten –Undersøke –Gripe inn –Varsle Hvem omfattes –Alle ansatte med ansettelsesforhold undervisningspersonalet, rektor, assistenter, kontorpersonale, miljøarbeider, spesialpedagoger, vaktmester, osv. også midlertidig ansatte –Kontaktlærers særlige ansvar § sosialpedagogiske gjøremål

26 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Når inntrer plikten? «kunnskap» –Den ansatte vet faktisk at eleven er utsatt for krenkende ord eller handlinger kunnskap kan oppnås på mange måter «mistanke» –ikke nødvendig med faktisk kunnskap –den ansatte føler/antar at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger ytre tegn som endring i atferd, dårligere resultat, m.v. er man i tvil, så skal det undersøkes. –Hvordan en undersøker må avgjøres ut fra denne saken

27 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Plikten til å gripe inn Formål: stanse uønskede ord og handlinger så raskt som mulig for å unngå/redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte –uønsket atferd reageres mot der og da –ev. misforståelser kan oppklares –”nødvendig og mulig” Særskilte problemer: –fysisk maktbruk er ikke hjemlet i oppll. –tvang er ikke hjemlet i oppll. –nødverge/nødrett

28 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Undersøkelsesplikten Skal snarest undersøke hva som har skjedd –Formål: klarlegge hva som er realiteten i det man kjenner til eller har fått mistanke om Kan ikke vente å se – NÅ! –Avkrefte eller bekrefte om aktuell kunnskap/mistanke krever videre oppfølging Innholdet i undersøkelsesplikten vil ikke være likt ved kunnskap og mistanke Særlig om undersøkelsesplikten ved mistanke –Kan kreve en mer varsom fremgangsmåte –At noe er ubehagelig for den ansatte, fritar ikke fra undersøkelsesplikten!!

29 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Varslingsplikten Dersom noe avdekkes i undersøkelsene så skal skoleledelsen varsles –Ikke valgfritt –Varslingen kan være skriftlig eller muntlig (obs! forholdet til systemkrav i § 9a-4) Skolens ledelse plikter å sikre at saken følges opp –Ledelsen kan selv måtte undersøke saken videre før tiltak settes i verk Gi tilbakemelding til melder

30 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandling om krenkende atferd oppdages, § 9a-3 andre ledd Handlingsplikten er oppfylt - hva nå? –videre arbeid er ikke regulert i bestemmelse Skolens plikter er ikke oppfylt, se § 9a-1 –ofte behov for å iverksette ytterligere tiltak for å oppfylle elevens rett –konkret og skjønnsmessig vurdere hva som er egnede tiltak, og hvem disse skal rettes mot

31 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandling, forts. Ikke lovkrav om enkeltvedtak, men: –opplæringslova kan kreve det andre steder –noen tiltak er slik at enkeltvedtak må fattes tiltak som berører elevens rett og plikt, og er så inngripende at prosedyrene må følges Er det brudd på ordensreglementet? –Bruke egnede refsingstiltak derfra Plikt til tilpasset oppfølging, gjennomføring og evaluering –Dokumentasjon, for eksempel logg –Varsle foreldrene?

32 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandling, forts. Konsekvenser ved unnlatelse av å oppfylle handlingsplikten –Blir eleven ivaretatt? –Mulig straffansvar etter § 9a-7 –Mulig erstatningsansvar etter skl. § 2-1 Se Rt s. 146 – «mobbedommen»

33 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tilfellestudium 2 En lærer overhører at elevene i 2. klasse snakker om at Emma ble plaget av Anders og noen andre gutter i friminuttet. De dro i sekken hennes og kalte henne ”ting”. Hvordan skal saken behandles videre?

34 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Skolens plikt til å behandle henstillinger om tiltak etter reglene for enkeltvedtak § 9a-3 tredje ledd

35 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Lovteksten ”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”

36 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Faser Ber om (henstiller om) tiltak Skolen plikter å følge reglene for enkeltvedtak Eventuell klage Fylkesmannen behandler klagen Gjennomføring og evaluering (Punktene i kursiv ble ikke gjennomgått)

37 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1. Henstilling om tiltak Hvem kan henstille? –Tiltak knyttet til enkeltelev: eleven selv og foreldrene til eleven –Tiltak knyttet til grupper: «Foreldre/elev» i vid forstand, dvs. også medelever og råd/utvalg Hva om en elev eller foreldre ber om tiltak på vegne av en annen elev? –Ikke henstilling etter § 9a-3 tredje ledd –Utløser handlingsplikt etter andre ledd, jf. kunnskap i § 9a-3 andre ledd

38 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Henstilling om tiltak, forts. Ingen formkrav til utforming av henstillingen i § 9a-3 tredje ledd –tilstrekkelig å be om tiltak muntlig –trenger ikke angi konkrete tiltak –skolen bør veilede slik at henstillingen gir mest mulig informasjon, fvl. § 11 Orientere om retten til å få saken behandlet etter reglene om enkeltvedtak Dersom skolen er i tvil om noe er ment som en henstilling, må det avklares –dersom dette ikke gjøres, vil det likevel være del av skolens senere utredningsplikt, se fvl. § 17 Klargjøre hva som er problemet –terskelen for å se noe som en henstilling, er lav –henstillinger skal tas på alvor og utredes

39 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Hvem rettes henstillingen til? –Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav kan tenkes rettet til enhver tilsatt ved skolen –se kravene til skolens internkontroll, § 9a-4 –Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor, må den bringes videre (se nedenfor) Alle henstillinger skal behandles etter reglene for enkeltvedtak Rektor har vedtakskompetanse Rektor er ansvarlig for at skolen opptrer i samsvar med lovkravene

40 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Hva kan henstillingen gjelde? Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet –Ikke bare ”mobbesaker” eller krenkende ord eller atferd –både konkrete og mer generelle forhold Kan gjelde: –skolens systematiske arbeid –gruppers psykososiale miljø –enkeltelevers psykososiale miljø Kan ikke gjelde kvaliteten på opplæring –grensedragning ut fra elevens psykososiale miljø

41 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Skolens lovpålagte plikt Ved henstillinger etter § 9a-3 tredje ledd skal skolen fatte enkeltvedtak –ubetinget plikt –konsekvens: løsning på «laveste nivå» uten vedtak ved henstilling vil være i strid med loven Hvem skal treffe vedtak? –Hovedregel: rektor –Forsvarlighetsprinsippet –Rektors administrative kompetanse er den viktigste Fordrer kunnskap om relevante regler, Andre kan besitte den pedagogiske kompetansen, og disse deltar i utredningen

42 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tilfellestudium 3 Telefon fra foreldre: «Hei. Vi er litt bekymret for Anna. Hun vil ikke gå på skolen, og klager over vondt i magen. Hun sier de andre jentene sier hun er tjukk og stygg. Anna er jo en sterk person, og er flink på skolen. Vi har prøvd å snakke med henne for å finne ut hva som har skjedd og få henne til å takle det, men i det siste har det blitt for mye.» Er det noe skolen kan gjøre?

43 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2. Krav til skolens saksbehandling –Oppll. kap. 9a: saksbehandlingstid ”snarast mogleg” –Skjønnsmessig - alvorlige saker må tas raskt »«mindre alvorlige» tilfeller kan ikke treneres. –Forvaltningsloven § 11 og §§ utredningsplikt –utredning v. saksbehandlingstid –Bruk av PPT – instruksjon fra kommunen krav til begrunnelse krav til skriftlighet og til underretning –tydelig konklusjon enkeltvedtaket skal være individualisert –kan ha maler for utformingen / oppsettet

44 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vedtakets innhold Skolen må i vedtaket ta stilling til –om retten etter § 9a-1 oppfylt? –skal tiltak iverksettes, og ev. hvilke? Særlige spørsmål knyttet til ev. tiltak: –Typer: pedagogiske – organisatoriske – ”juridiske” Individuelt tilpasset – systemrettet målgruppen for tiltaket: enkeltelever- flere elever – klassemiljøet – hele skolen utøver – offer –Forholdsmessighet mellom oppfyllelse av elevens rett etter § 9a-1 og tiltaket –Legalitetsprinsippet hjemmel i lov –Bruk av tiltak som krever enkeltvedtak eks. flytting av elev –Hvem inneholder vedtaket tiltak i forhold til? Særlig om tiltak rettet mot andre elever –Ett eller to vedtak?

45 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Forts. Vedtakets innhold –Individuelle tiltak kontra generelle tiltak –Aktuelle og gjennomførbare tiltak –Ansvarliggjøring av skolen

46 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 3. Hva kan det ev. klages på Vedtakets innhold –skolen finner at tiltak ikke er nødvendige –ikke tilfreds med tiltakene som er vedtatt Skolen fatter ikke vedtaket innen rimelig tid –tar ikke henstillingen på alvor –lang saksbehandlingstid Skolens manglende oppfyllelse av vedtaket Andre saksbehandlingsfeil –fvl. § 41 – likevel gyldig om det er grunn til å regne med at feilen ikke har virket bestemmende på vedtakets innhold

47 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Regler for klage Klagerett har parter i saken eller de som har ”rettslig klageinteresse” i saken –må ha en viss tilknytning til saken –forskjell på vedtak rettet mot enkelt elever og skolens systematiske arbeid Klagen sendes til skolen –skoleeiers befatning med saken klagen skal normalt sendes via skoleeier vurderes på nytt av skole/skoleeier –skolens veiledningsplikt

48 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Klagefrist Utgangspunkt – tre uker fra melding om vedtaket er kommet fram –ingen klagefrist for manglende enkeltvedtak –ingen klagefrist for klage over manglende oppfylling av vedtaket Reell konsekvens om klagen avvises? –ny henstilling om tiltak

49 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 4. Hva behandler Fylkesmannen Alle sider av saken –lovbruddet –saksbehandlingen –ev. tiltak egnethet, forholdsmessighet, andre tiltak, m.v. personalsituasjon: vi kan pålegge skolen å gi eleven en annen lærer, men ikke påvirke ansettelsesforholdet Utfallet av Fylkesmannens klagebehandling –avvisning –stadfestelse –medhold / delvis medhold –opphevelse / hjemvisning til ny behandling Skjæringstidspunktet for vår klagesaksbehandling –tidspunktet for klagen –nye forhold –historikk («fortidige forhold»)

50 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 5. Gjennomføring og evaluering Skolen må sørge for at vedtatte tiltak gjennomføres –så snart som mulig, jf. elevens rett ikke er oppfylt Kontinuerlig evaluering –om tiltakene ikke fungerer etter hensikten, kan det bli aktuelt med andre for å oppfylle elevens rett Rykk tilbake til start

51 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Spørsmål rettes til Fylkesmannen


Laste ned ppt "Fylkesmannen i Møre og Romsdal Elevens rett til et godt psykososialt miljø, opplæringslova kapittel 9a Molde, 16.11.12 Nicolai Støren, rådgiver Fylkesmannen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google