TJENESTEDIREKTIVET. 2 Temaer :  Hva er direktivet?  Betydningen av EF-domstolen  De fire EU-dommene  Hva betyr det for Norge?  Fagforbundet og tjenestedirektivet.

Presentasjon om: "TJENESTEDIREKTIVET. 2 Temaer :  Hva er direktivet?  Betydningen av EF-domstolen  De fire EU-dommene  Hva betyr det for Norge?  Fagforbundet og tjenestedirektivet."— Utskrift av presentasjonen:

1 TJENESTEDIREKTIVET

2 2 Temaer :  Hva er direktivet?  Betydningen av EF-domstolen  De fire EU-dommene  Hva betyr det for Norge?  Fagforbundet og tjenestedirektivet  LO, regjeringa og tjenestedirektivet

3 3 Direktivet - hvorfor ble det lagd?  Direktivet har til formål å forenkle handelen med tjenester i det indre markedet i EU. –På samme måte som at det er lett å kjøpe en vare (f.eks en bil) fra Tyskland, skal det bli lett å kjøpe en tjeneste fra Slovenia. –Direktivet kom fordi en stadig større andel av den økonomiske aktiviteten er tjenester, og man ville gjøre det lettere å handle med tjenester –Derfor vil man ha felles regler for hele EU, og dermed også EØS –En lang prosess i EU, som endte med et kompromiss mellom høyresida og sosialdemokratene februar 2006

4 4 Direktivet - sånn ser det ut  I utgangspunktet var det to hovedprinsipper: –Gjensidig godkjenning –En tjenesteyter godkjent i et land skal kunne tilby tjenester i alle land –Opprinnelseslandsprinsippet –Hjemlandet har ansvaret for å føre kontroll med tjenesteyteren, i henhold til regelverket som gjelder i hjemlandet  Altså at et hvilket som helst fransk firma skal kunne operere i Norge, og det er franske myndigheter som skal kontrollere at franske regler blir fulgt på arbeidsplassen i Norge. Norsk arbeidsmiljølov og Arbeidstilsynet skulle ikke ha noen myndighet.

5 5 Direktivet - sånn ser det ut fortsetter...  I kompromisset ble begrepet "opprinnelseslandsprinsipp" fjernet –Isteden kom "fri utveksling av tjenesteytelser"  Artikkel 16.1 fastslår at vertslandet bare kan kontrollere besøkende tjenesteytere på disse betingelsene: –Kravene må ikke diskriminere direkte eller indirekte etter nasjonalitet eller, for firma, på grunnlag av den medlemsstat der de er etablert. –Kravene skal være begrunnet i hensynet til offentlig orden, offentlig sikkerhet, folkehelse eller miljøvern. –Kravene skal sikre at det tilsiktede målet oppfylles, og må ikke gå utover det som er nødvendig for å nå dette målet.  Disse påbudene setter stramme rammer for hva det er mulig for landene å kontrollere.

6 6 Direktivet - sånn ser det ut fortsetter...  Direktivet gjør det klart at nasjonal arbeidslovgivning er underlagt fellesskapsretten. –EF-domstolen blir altså dommer i alle tvilstilfeller  Direktivet gjelder alle tjenester som ikke er særskilt unntatt –Tjenester dekket av et annet direktiv er unntatt (f.eks post og tele)

7 7 Direktivet og offentlige tjenester  Offentlige tjenester er unntatt direktivet –Ikke-økonomiske tjenesteytelser er unntatt direktivet –Tjenesteytelser av allmenn økonomisk interesse er med  Generelt kan man si at per dags dato har direktivet liten betydning for offentlige tjenester. MEN:  Hvor går grensen mellom ikke-økonomiske og tjenester og tjenester av allmenn økonomisk interesse? –Det avgjøres av EU-kommisjonen, og i siste instans EF-domstolen –Kommisjonen: "nesten alle tjenester på det sosiale området kan regnes som økonomiske aktiviteter" –EF-domstolens tolkning vil avgjøre om noe er ikke-økonomisk eller allmenn økonomisk interesse.

8 8 Direktivet og offentlige tjenester  Det er altså ikke per i dag en klar lovavgrensning av hva som er en offentlig tjeneste  Men hvem vet hva som kommer (et teoretisk eksempel)? –EF-domstolen bestemmer at hjemmetjenester er en allmenn økonomisk tjeneste –Kan skje, de bestemmer, vi vet ikke hva som vil skje –Betyr det at alle hjemmetjenester må ut på anbud, på lik linje med anbud på skolebygg? –Vi vet ikke, domstolen bestemmer. –Eller betyr det at man ikke kan rekommunalisere en tjeneste, fordi det begrenser en markedsinteresse? –Vi vet ikke, domstolen bestemmer

9 9 EF-domstolen  EF-domstolen er øverste dommer i alt som har med Eus traktater å gjøre  Alle domstolens avgjørelser baserer seg på traktatene, med Roma- traktaten i spissen  EF-domstolen bestemmer suverent om en nasjonal lov, eller en EU- lov, er i tråd med traktatene (dsv. de fire friheter)  Domstolen bestemmer tolkningen av all fellesskapsrett, altså hvordan det som står i en lov skal tolkes.  Domstolen er kjent for å være konservativ, og har vært en pådriver for markedsliberalismen i EU

10 10 Fire viktige EU-dommer Viking-dommen Vaxholm/Laval Rüffert/Niedersachsen Luxemburg

11 11 Viking  Viking Line ville flagge ut en ferge til Estland for å kunne betale estiske istedenfor finske lønninger  Fagbevegelsen varslet boikottaksjoner, og ble klagd inn for EF- domstolen  EF-domstolen fattet en prinsippavgjørelse: –Bruk av faglige virkemidler, som f.eks streik, er en innskrenkning av den frie etableringsretten som skal gjelde i EU –Fri etableringsrett skal ha forrang når det vurderes faglige kampmidler for å signere kollektivavtale –Restriksjoner kan bare benyttes hvis de påviselig er egnet til å beskytte arbeidstakerne og ikke griper inn mer enn strengt nødvendig. Fagbevegelsen har bevisbyrde  De fire friheter har altså forrang foran alle andre rettigheter

12 12 Vaxholm/Laval  Byggnads satte igang blokade av latviske Laval fordi de ikke ville inngå tariffavtale for sine ansatte på et oppdrag i Vaxholm.  EF-domstolen dømte blokaden ulovlig fordi: –"slik handling i form av en blokade utgjør en inngripen i friheten til å tilby sine tjenester, som, i dette tilfellet, ikke er begrunnet i hensynet til den allmenne interessen om å beskytte arbeidstagerne" –Byggnads kunne altså ikke bruke sine avtalefestede aksjonsformer for å opprette tariffavtaler med nye firmaer –Nasjonal streikerett anses som en hindring for fri bevegelse av tjenester  Det blir altså vanskeligere å kreve tariff, noe som kan tvinge fagbevegelsen over til å godta offentlig minstelønn. Det er en klar endring av hele den nordiske avtalemodellen.

13 13 Rüffert/Niedersachsen  Delstaten Niedersachsen i Tyskland krevde at alle som fikk offentlige byggekontrakter skulle ha tariffavtale, og kontrollere at underentreprenører også følger tariff  En polsk underentreprenør betalte arbeiderne under halvparten av tariff, og fikk sparken. De gikk til sak, representert av advokat Rüffert  Ef-domstolen fastslo at det er forbudt å kreve at offentlige oppdrag bare kan gis til de som "skriftlig har forpliktet seg til minst å betale sine ansatte den på leveringsstedet overenskomstmessig fastsatte lønn" –Domstolen slår fast at et slik krav vil føre til at selskap "vil miste de konkurransefordeler de har som følge av lavere lønns- omkostninger". Øst-europeiske lønninger skal med andre ord eksporteres vestover

14 14 Rüffert/Niedersachsen fortsetter  EU-retten slår fast at her er det ingen "tvingende allmenne hensyn"  For at loven skulle være gyldig måtte alle bedrifter i bransjen være pålagt de samme vilkårene, ikke bare de som utfører offentlige oppdrag.  Dette er klart i strid med ILO-konvensjon 94, som Norge og 9 land i EU har ratifisert.  EU har ikke ratifisert den. Siden EU-retten står over nasjonal lovgivning, er det i utgangspunktet EF-domstolens tolkning som gjelder. Det er fortsatt uklart hvordan det vil slå ut.

15 15 Luxembourg  Landets nasjonale krav om lønns- og arbeidsvilkår til utenlandske, besøkende tjenesteytere ble dømt ulovlige –Krav om en skriftlig ansettelseskontrakt eller et tilsvarende dokument: ulovlig, er bare opprinnelseslandet som kan kreve. –Krav om å følge nasjonale ordninger for deltidsarbeid og midlertidig ansettelse: ulovlig, hindrer den frie bevegeligheten –Lovkrav om at bestemmelser fastsatt i tariffavtaler skal gjelde for utenlandske tjenesteytere: ulovlig –Krav om at utenlandske tjenesteytere må ha en fullmektig som har dokumentene og dermed gjør det mulig å kontrollere: ulovlig

16 16 Luxembourg fortsetter  Domstolen fastslår at det ikke er lov til å stille flere krav enn de som er nevnt i utstasjoneringsdirektivet  Dette griper inn i norsk arbeidsrett  Justisdepartementet undersøker nå om vår allmenngjøringslov er i tråd med EU-retten.  Leder i Tariffnemda, Ellen Mo, tror loven ikke holder mål i forholdet til retten  Det kan bety at allmenngjøring blir ulovlig  Behandling av alle krav om allmenngjøring er nå utsatt på ubestemt tid.

17 17 Hva betyr det for Norge?  Tjenestedirektivet er uklart, mye må tolkes av EF-domstolen  De fire dommene viser at domstolen drar i klar liberalistisk retning  Dommene undergraver den nordiske modellen, fordi de undergraver tariffavtalene og tvinger fagbevegelsen til å gå for minstelønn.  Tjenestedirektivet, med dagens uklare utforming, går allerede utover faglige rettigheter og kan gå utover offentlige tjenester  Direktivet gjør ting som har vært politikk om til juss. –Norske myndigheter kan ikke lenger bestemme seg for hva vi vil, men må nøye seg med de vi får lov til.

18 18 Fagforbundet og tjenestedirektivet  Fagforbundet har hele tida presset på regjeringa for å få avklart de områdene som vi nå er usikre på –Vi kan vel ikke si at alt er avklart  Landsstyret i juni ba regjeringen bruke reservasjonsretten i EØS (veto) –Hovedbegrunnelsen er at for mye er uavklart i direktivet, og avklaringene blir opp til EF-domstolen. De siste dommene viser at den trekker EU i liberalistisk retning. Landsstyret er også kritisk til hva direktivet vil ha å si for ILO 94  Fagforbundet sendte over et høringsnotat til regjeringa nylig. Der blir kravene om å få avklart de viktige spørsmålene gjentatt.

19 19 LO, regjeringa og direktivet  Et stort flertall i LO har sagt nei (Fagforbundet, Fellesforbundet, NTL, HK, El og IT)  JA-folka i AP ønsker nok å si ja  Det foregår nok intense diskusjoner mellom LO-ledelsen og regjeringa for å se om man kan gjøre noe for å komme ut av de problemene direktivet skaper –Kan man f.eks lage egne norske regler på ulike områder, eller gjøre spesielle tiltak som oppveier ulempene?  Problemet er selvfølgelig at til slutt er det ikke vi som bestemmer om reglene holder eller ei. –Det gjør EF-domstolen –Vi vet ikke hva det vil bety  Usikkerheten om framtida er det største problemet med direktivet!