Vi lever lenger…… Hva betyr det for pensjonsordningene?

Presentasjon om: "Vi lever lenger…… Hva betyr det for pensjonsordningene?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vi lever lenger…… Hva betyr det for pensjonsordningene?

2 Vi lever lenger…….. Hva betyr det for Pensjonsordningene ??

3 Utviklingen i forventet levealder Kilde. SSB

4 Pensjon - en langsiktig forpliktelse Det spares opp til fremtidig alderspensjon gjennom hele den yrkes-aktive karriere, deretter skal alderspensjonen utbetales over 15-20 år. Avsetninger for en forpliktelse som strekker seg over mange tiår, må ha innebygde forutsetninger også om utviklingen mot stadig lengre levetid. Da norske livselskaper for 45 år siden fastsatte de fortsatt gjeldende levetidsforutsetninger i pensjonsordningene, ble dette ivaretatt ved å legge inn store sikkerhetsmarginer, dvs. i avsetningene for pensjonsforpliktelser la man inn en klart lengre levetid enn det som var forventet den gangen. Disse marginene har holdt helt opp til vår tid. Ikke langt fra dagens dødelighet.

5 Lengre levetid Gjeldende forutsetninger om levealder, ekteskapshyppighet og antall barn er fra 1963 (”K1963”). Livselskapene har i samarbeid gjennom FNH utarbeidet en felles ”nettotariff” K2005 - ment å være utgangspunkt for selskapenes tariffer, slik at selskapene hver for seg bare trenger å vurdere sikkerhetsmarginer ut fra egne erfaringer – tariffene vil ikke være like! Dessverre er det oppstått tvil og strid om realismen i K2005. K1963 hadde store sikkerhetsmarginer, men de er spist opp av utviklingen mot lengre levetid. Lavere dødelighet, lavere ekteskapshyppighet og lavere barnetall enn i K1963 reduserer kostnadene ved ektefelle- og barnepensjon – trekker altså i motsatt retning av kostnadene for alderspensjon.

6 Levetidsforutsetninger i livselskapene og befolkningsdødeligheten Forventet levetid for en nyfødt: K1963: Menn 73,6 år, kvinner 81,7 år. (Usammenlignbart med SSBs tall p.g.a. ”pakkede tariffer”.) Forventet gjenstående levetid for en 67-åring: K1963: Menn 16,1 år, kvinner 18,4 år. =>På nivå med SSBs tall for menn 2006. SSBs tall for kvinner 2006 har 0,6 år lengre gjenstående levetid for en 67-åring. SSBs tall for forventet gjenstående levetid for en 67-åring viser en sterk økning de siste 10 årene, 0,19 år pr. år for menn og 0,1 år pr. år for kvinner. Levetiden for de som har tjenestepensjon viser det samme hovedbildet, men det er forskjeller både i nivå og endringstakt.

7 K2005 – nettotariffen fra FNH Ment å innebære en realistisk dødelighet i 2020. Forventet levetid for en nyfødt: - K2005: Menn 80,4 år, kvinner 84,2 år. - SSB 2006: Menn 78,1 år, kvinner 82,7 år. Forventet gjenstående levetid for en 67-åring: - K2005: Menn 16,5 år, kvinner 19,4 år. - SSB 2006: Menn 16,1 år, kvinner 19 år. Indikerer at K2005, som er basert på data fra 1998-2001, kan være for svak, med den løpende utviklingen vi har mot stadig lengre levetid. Sikkerhetsmarginer må vurderes av det enkelte selskap.

8 Hvor store sikkerhetsmarginer ? Økning i kostnader for alderspensjon etter 67 år, i prosent av kostnadene for alderspensjon etter 67 år ved levealder svarende til K1963: K2005K2005 + 1 årK2005 + 2 år Mann 2,4% 7,4%12,1% Kvinne 5,2% 9,3%13,3% Totale premier og reserver øker prosentvis langt mindre. AP før 67 år påvirkes svært lite av endrede levetidsforutsetninger. Reserver og premier for ektefellepensjon går ned både på grunn av redusert dødelighet og redusert ekteskapshyppighet. Beslutninger om fremtidige tariffer fattes i september.

9 Hvordan merker kundene nye tariffer fra 2008? Premiene for alderspensjon går opp og premien for etterlattepensjon går ned). Premiene dekker ny opptjening og andre økninger i forsikrede pensjonsbeløp (f. eks. lønns- og G-regulering). Hva skjer med pensjonsytelser som er opptjent før 01.01.2008? Kan ikke kreve innbetaling av premie fra kundene for å øke avsetningene for disse. Det dekkes isteden av avkastning utover grunnlagsrenten og reduserer dermed det som kan overføres kundenes premiefond. Mindre til premie-fond betyr større likvide innbetalinger. Forenklet eksempel: Avkastning 6%, grunnlagsrente 3,2%, renteoverskudd 2,8%. Hvis reserveøkningen skal være 4,5% over tre år, reduserer det renteoverskuddet som kan tilbakeføres pr. år fra 2,8% til 1,3%. (Noe av restoverskuddet vil også gå til tilleggsavsetninger, ikke alt til premiefond.)

10 Nye tariffer og kommunenes regnskaper Pensjonsforpliktelsen i balansen gjør et (lite) hopp fra 2008. Øker netto påløpt pensjonsforpliktelse (forpliktelser minus midler) i balansen. Årlig pensjonskostnad øker, på samme måte som premien. Redusert tilbakeføring til premiefond 2008-2010 øker de årlige likvide innbetalinger til pensjonsordningen i de årene. Dette går inn i premieavviket og amortiseres.

11 Finansiering av reservestyrking i fremtiden Kredittilsynets holdning til å gi samtykke etter lovens § 9-11: Styrking for lengre levetid fra 01.01.2008, som selskapene planlegger, får slik godkjennelse. Men i brev av 12. juni 2007 setter KT relativt strenge rammer for hvordan dette vil fungere i fremtiden: –”Det forutsettes at sikkerhetsmarginene er så store at det ikke er behov for hyppige endringer i grunnlaget. Kredittilsynet legger således til grunn at intensjonen ved lovens § 9-11 er at selskapene ved fastsettelse av sikkerhetsmarginene bare kan gå ut fra at Kredittilsynet vil gi samtykke dersom det på et senere tidspunkt inntrer varige endringer ……”. –”Kredittilsynet vil i denne sammenheng vurdere å sette vilkår for godkjennelsen av opptrappingsplan utover 3 år om at også selskapet bidrar med midler til styrking av avsetningsgrunnlaget fra egenkapitalen.” Planene livselskapene nå legger kan ikke være slik at de må tilbake til KT med en ny plan allerede om 3-4 år, med mindre det i mellomtiden har skjedd vesentlige trendendringer.