Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Hvor går norsk geriatri? Olav Sletvold Seksjonsoverlege, professor dr.med.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Hvor går norsk geriatri? Olav Sletvold Seksjonsoverlege, professor dr.med."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Hvor går norsk geriatri? Olav Sletvold Seksjonsoverlege, professor dr.med.

2 2 Agenda Tilbakeblikk Dagens situasjon Framtida Hvis vi ikke vet hvor vi har vært, eller hvor vi er, er det vanskelig å vite hvor vi skal! Vet vi ikke hvor vi skal, kommer vi som regel dit!

3 3 Nybyggertiden ( ) Norsk gerontologi –De gamles helsekomité 1950 Nasjonalforeningen/Sanitetsforeningen Samarbeidsorgan mellom organisasjonene og det offentlige –Norsk gerontologisk selskap 1954 Et bindeledd mellom fagfolk som arbeidet med eldre Ønsket profil –Psykologi, biologi, klinisk medisin, økonomisk-statistiske vitenskaper Norsk selskap for aldersforskning (NSA) –Nasjonalforeningens gerontologiske institutt (NGI) 1957 Overtatt av Sosialdepartementet Norsk gerontologisk institutt –Alders- og sosialpsykologer –Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Sammenslutning av NGI, INAS, BVU og UNGFORSK

4 4 De gikk og de gikk……. Norsk gerontologi (NGI/NOVA) har i hovedsak hatt basis i –Psykologi & sosiologi Omfattende virksomhet, og de første årene med tildels gode kår! Nasjonal og nordisk orientering Mye “grå” litteratur Ensporet? –Rugekasse for viktige aktører/tankegods for NKA –Oppdragsforskning for forvaltningen Medisin & biologi nærmest totalt fraværende ved NGI/NOVA

5 5 Norsk geriatri i startfasen Sykehusavdelinger –Ullevål 1978 Alf Julsrud, Rolf Larsen, Jens Halvorsrud Professorat i geriatri –Per Hanssen –Knut Laake –Oslo-regionen Aker/Diakonhjemmet/Menighetssøsterhjemmet/Lovisenberg –Østlandet forøvrig Fredrikstad/Bærum –Stavanger/Tromsø Norsk geriatrisk forening –Grenspesialitet av indremedisin –Liberale mht. godkjenning

6 6 “Godviljens medisin” “La de hundre blomster blomstre” –Heterogen profil=ingen profil? Sterkt Oslo-preg –Ullevål=flaggskip Lite preg av EBM –Kvalifisert synsing “Ingen” geriatrisk forskning –Før Otto Chr. Rø Lite kjent; monografi på norsk, SIFF-rapport nr. 6/1983 Norges Carsten Hendriksen –NB. Olsen, Gudem, Bjørnson SIFF-rapport nr. 6/1988 Grå litteratur!!!

7 7 Mellomperioden ( ) Generalplan for geriatri 1987 –Eldjarn/Skogen/ Klargjøring av faget 100 spesialister ved 2000 års-skiftet Geriatrisk avdeling, Diakonissehjemmets sykehus –Sengepost/poliklinikk/team/kompetansesenter Professorat –Gudbrand Fossan –Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri, St. Olavs Hospital 1994 –Sengepost/(poliklinikk/team) Nasjonalt geriatriprogram 1994 –10 mill. NOK per år –Leder Otto Chr. Rø

8 8 Forskning og undervisning “Loftet”, Ullevål sykehus –Kraftsenter for norsk geriatrisk forskning Knut Laake, Knut Engedal –Stipendiater (leger, sykepleiere, fysioterapeuter + div.) Akademia –Leger som har disputert Rø, Engedal, Sletvold, Nygaard, Hylen Ranhoff, Mowé, Brun Wyller, Brækhus, Thommessen, Øksengård Flere i anmarsj (Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø) –Undervisningspriser v/DMF UiO/Ullevål x 2 NTNU/St. Olav –Status og framtid for norsk aldersforskning 2001 Norges forskningsråd: 5 mill NOK/år –Evaluering av klinisk forskning i Norge 2003 Ullevål eneste geriatrimiljø som ble eksplisitt nevnt

9 9 Akademia-profil Oslo –Demens –Hjerneslag –Ernæring –Epidemiologi Bergen/Stavanger –Sykehjem –HUSK –Gerofarmakologi –Parkinson Trondheim –Aldringsbiologi –Helsetjenester –Fall-balanse –HUNT –Hjerneslag Tromsø –Hjerneslag –Epidemiologi

10 10 Kongresser-møter-fagutvikling Nordiske gerontologiske kongresser –1978 Oslo –1988 Bergen –1998 Trondheim Høstuka for indremedisin –Geriatriens dag Svært varierende kvalitet –Nytt fra spesialitetene Spesialistkursene –Geriatri-kandidater (3 moduler) –Indremedisin/andre Nasjonal “dugnad” Nettverk –GerIT

11 11 Geriatri-spesialistene “Nybyggertiden” –Pragmatisk holdning Nåtiden –Formelle krav Legestatistikk –Målsetting (1986): 100 per år 2000 –Status 2003: 79 (93) Sykehusavdelinger –Målsetting (NGP-1994): Enheter i alle fylker –Status 2003: Enda ikke i Sogn og Fjordane, Akershus, Hedmark Sykehjem –Geriatere kun et fåtall steder

12 12 Dagens situasjon I. For få spesialister –Ny målsetting (PF Hjort 2003) Behov –200 geriatere for spesialisthelsetjenesten –500 eldremedisinere for sykehjem Ubesatte akademiske posisjoner –Professorater Bergen/Oslo/Trondheim/Tromsø –Mellomstillinger Bergen/Trondheim Små miljøer –Også ved universitetssykehusene!

13 13 Godkjente spesialister per

14 14 Dagens situasjon II. Sykehusene –30-40% av alle pasienter innen medisin/kirurgi/ortopedi er >75 år 30-40% av disse kan betraktes som geriatriske –Geriatrien “rår” over < 5% av sengene –K: Mange gamle utsettes for “vanvård” (Yngve Gustafson) Sykehjemmene –Pasientene/beboerne/brukerne er skrøpeligere enn før Gj. snittlig levetid etter innleggelse: <1 år –Lav pleiefaktor –Dårlig legedekning Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet –Behov for omprioriteringer i helsetjenesten for syke gamle Aftenposten ( ):”Satser for mye på å forlenge eldres liv”

15 15 Skjæringspunkter for norsk geriatri Prioriteringsrådets anbefalinger –“Gamle lever for lenge/de koster for mye” Fagets profil –Sykehusorientering vs. sykehjemsorientering –Grenspesialitet vs. egen spesialitet (NGF 2001) Organisasjon –Egen enhet vs. egne senger med eget personale vs. ren konsultvirksomhet ved geriater –Klinikk vs. veilednings- og konsulentvirksomhet Tverrfagligheten –Flerfaglig, eller….? Støtte til akademisering –Forskning –Lærekrefter

16 16 Geriatriens framtid-premisser Den geriatriske pasient (ad modum Knut Laake) –Aldersforandringer –Multisykdom (akutt på kronisk) –Funksjonsbegrensninger, ferdighetstap, handicap –Sosial svikt Trender Valg –Geriatriens innhold og organisering Nasjonale prioriteringer –Overordnete føringer Draiv –Lederansvaret

17 17 Trender Demografi* –Eldrebølgen Epidemiologi* –Multimorbiditet/kronisitet –Multifunksjonssvikt Økt behov for pleie- og omsorgsinstitusjoner Teknologisk utvikling* –Telemedisin –IKT “Økonomisme”* –“Foretaksledelsen kjenner kostnadene på alt, men verdien av ingenting” Legetilgangen –“Over”-produksjon –Kvinner>menn

18 18 Trender Helsevesenet –Regionalisering (?) –Ditriktsmedisinske sentra –Fritt sykehusvalg –Virtuelle nettverk –Behandlingskjeden/pasientforløpet –Individuell plan –Sertifisering –Prosedyre-orientering/kvalitetssikring –Akuttisering –Veiledningsansvar SHT/PHT på alvor Pasient/pårørende –Økt kunnskaps- /informasjonsnivå –Krav

19 19 DEMOGRAFI Befolkningsutviklingen i Norge- 67 år+

20 20 EPIDEMIOLOGI

21 21 Teknologisk utvikling-også for eldre I. Kardiologi –PPM –Klaffekirurgi –ACB-operasjoner/PCI –Dialyse Karkirurgi –Stenting Precerebrale kar Abdominalaorta Ortopedi –SCP –Hip-units Bildediagnostikk –fMRI/PET (?)

22 22 Teknologisk utvikling-også for eldre II. Kikkhullskirurgi Telemedisin –Diagnostikk/behandling –Veiledning/undervisning IKT –Dokumentasjon/kommunikasjon Linker Smart-kort –Undervisning GerIT nasjonalt/lokalt Hjelpemidler i hverdagen –Robot-teknologi –Sporing (GSM)

23 23 “Økonomisme” Knapphet på senger –Rasjonering/seleksjon av helsetjenester/pasienter Poliklinisering Dagbehandling Distriktsmedisinske sentra Økte egenandeler –Rammer særlig storbrukerne (eldre) Mindre politisk styring-mer bedriftsøkonomisk tenkning –Stramme sykehusbudsjett Ingen fylkeskommunal Oslo-tur hver høst –Bort med pasientgrupper som ikke er lønnsomme Eldre/multisyke ISF/DRG-spill

24 24 Valg Norsk geriatri må velge –Følgende må klargjøres “Vår” pasient –Laakes/Isaac’s 5 I’s Sykdomspanorama- og kompleksitet –Multisykdom og -funksjonssvikt Medisinsk haste- og alvorlighetsgrad –Kronikermedisin vs. akuttmedisin vs. kroniker- og akuttmedisin “Våre” behandlingsmodi –Forebygging-kurasjon-rehab-palliasjon-trøste Arena –Arbeidsdeling mellom SHT/PHT –Sykehus vs. sykehjem m/varianter Tilknytning –Faglig/strategisk/taktisk begrunnelse

25 25 Geriatrifaget-alternativ I. Organisering –2-linje virksomhet med basis i akutt-sykehus Oppdragsgivere: PHT/SHT Tverrsektoriell virksomhet: SHT/PHT Klinisk ansvar: SHT Tilknytning/inndeling –Generell medisin –Spesialenheter:Akutt-geriatri/hip-units/stroke-units Avdelingsbetegnelse basert på pragmatisme –Egne Store virksomheter –Integrerte Små virksomheter Tverrfaglighet –Legene kan ikke jobbe tverrfaglig alene

26 26 Geriatrifaget-alternativer Organisering forts. –Tjenesteportefølje Sengepost Poliklinikk/dagenhet & AGT/transitional care Veilednings- og undervisningstilbud –Basis/orientering Indremedisin, psykiatri, ortopedi, nevrologi, allmennmedisin, fys. med. rehab –Legespesialiteten Subspesialitet nå Hovedspesialitet senere EU-målsetting –Egen spesialitet –Basis i indremedisin –Tverrsektorielle oppgaver

27 27 Geriatrifaget-alternativ II. Organisering –Bred inngang og tilknytning Særomsorg (geriatri=all eldremedisin) –Modell I + –Klinisk ansvar for Sykehjem Transittavdelinger Intermediærenheter Distriktsmedisinske sentra –Hovedspesialitet nå?

28 28 Norsk geriatri-sterke og svake sider Sterke –Bruk av IKT GerIT Faglig nettverk –Formidling NFG –Demens NKA Kan forbedres –Kapasitet Antall spesialister Senger –Akademisering Publikasjoner/internasjonalisering –Faglig-strategisk “spissing”

29 29 Norsk geriatri i fremtiden Hva trenger vi? –Revisjon av generalplan Styret i NGF –Organisering/profil/kapasitet/behov –Vitenskapelig forankring EBM –Kurs –GerIT –Sterkere akademisering Forskning/undervisning –Motivasjon/fokusering –Finansiering/stillinger Nettverksbygging –Ledelse Ildsjeler/misjonærer/hærførere/kommunikatorer/strateger

30 30 Norsk geriatri er faktisk liv laga! Situasjonen er langt bedre enn for 10 år siden, men faget må utvikles videre Fremtidens medisinske hovedfag Vi trenger de beste!


Laste ned ppt "1 Hvor går norsk geriatri? Olav Sletvold Seksjonsoverlege, professor dr.med."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google