Månedsbrev Vardaberget 2015 November – desember 2015 Tilbakeblikk! o Prosjekter denne høsten o Femårsgruppen «Sola – klubben» Fokus i november – desember.

Presentasjon om: "Månedsbrev Vardaberget 2015 November – desember 2015 Tilbakeblikk! o Prosjekter denne høsten o Femårsgruppen «Sola – klubben» Fokus i november – desember."— Utskrift av presentasjonen:

1 Månedsbrev Vardaberget 2015 November – desember 2015 Tilbakeblikk! o Prosjekter denne høsten o Femårsgruppen «Sola – klubben» Fokus i november – desember o Trivsel og dynamikk i gruppen o Advent o Omvendt pakkekalender Informasjon og viktige datoer i november og desember

2 Tilbakeblikk September – oktober Prosjekter denne høsten Femårsgruppen «Sola – klubben» Prosjekter denne høsten Undersøkelsen om livet på gården Ragna observerte at flere barn viste stor interesse for hvilke dyr som bodde på en gård. Med utgangspunkt i dette startet hun opp en undersøkelse om dyrene på gården sammen med åtte barn i alderen 3- 5 år. Noen av barna lurte veldig på hvem som passet på dem når det ble kveld, noen andre barn lurte på hva dyrene spiste og hvordan de hadde det. De minste viste seg raskt interesserte i å finne ut om dyrene som hørte til gården mens de eldste fokuserte også på hvordan dyrene hadde det sammen. De snakket, de tegnet, de klippet og limte sammen over flere økter. Da barna ga uttrykk for at de var ferdige i denne omgang så evaluerte vi undersøkelsen også på avdelingsmøte. Noe av det som kom frem var at barn i ulike aldre hadde ulike forestillinger om dyreliv på en gård og at barna ikke hadde de samme forventningene om hva de skulle finne ut av i løpet av undersøkelsen. Jeg tenker at det er mye barn lærer sammen som de ikke hadde lært hvis de hadde arbeidet kun med jevnaldrende. Hvordan kan vi videreutvikle undersøkelsen? Hvis noen kjenner en bonde med en gård i gå-avstand til barnehagen og som kunne tenke seg å gi oss en omvisning i fjøset så tips oss gjerne så kan vi legge inn et besøk i løpet av våren. Hvordan ser en bondegård ut i andre deler av landet? Og i andre land? Har bønder de samme dyrene i sine «fjøs» som vi finner rundt på Sola? Vi har også laget et spor til inspirasjon om lek med bondegårdsdyr: vi skapte et rom inni rommet. Vi snudde en bokhylle opp ned, plasserte den midt på gulvet, kledde den med et grønt stoffstykke. Vi la frem materialer barna kunne forsyne seg av selv: avlange klosser, steiner og grener barn har malt, litt gress og kongler og en kasse med bondegårdsdyr. Hvem følger opp invitasjonen? Hva skjer med leken, mon tro?

3 Jeg observerte tidligere denne høsten noe veldig interessant i uteleken hos noen barn: de brukte gjenstander som var tiltenkt vann – lek og sandkassen til å prøve ulike typer krefter under bevegelse, både tyngdekraften og friksjon. De prøvde ut gjenstandene i luften, i baljer med vann under vann-lek, over gjerdet, oppover og nedover en lang planke etterlatt av byggmesteren, ned fra trær, oppover og nedover vippen, oppi den store dissen og ned igjen. Med utgangspunkt i dette så startet vi en mini- undersøkelse med noen av barna som hadde vist iver i den leken tidligere, mellom 3- 5 år, tilfeldigvis bare gutter. Problemstillingene jeg sirklet inn for å undersøke sammen med barna var: «Hvilken gjenstand havner fortest oppi bøtta? Hvilken gjenstand flyter og hvilken gjenstand synker?» Jeg valgte en del gjenstander som biler, baller, kongler, klosser, steiner i ulike størrelser, pinner, mynter, korker. Jeg la dem oppi en bøtte. Hvordan kan barn sammenligne fart? Jeg tenkte at de kunne slippe gjenstander samtidig i to like ramper som gikk nedover fra et bord til hver sin bøtte på gulvet. Da kunne barna høre hvilken gjenstand som traff hvilken bøtte først. Så kunne barn hjelpe hverandre å forutsi hvilken av de gjenstandene som kom til å flyte eller synke i en balje med vann. Jeg presenterte problemstillingene til barna i gruppen min. Hvordan kom de til å bruke materialene? Kom noen av dem til å se en sammenheng mellom flyteevne og tyngde? Hvordan gikk det? Vi gikk i eksperimenterings-rus, hvis en kan bruke et slik uttrykk. Barna ville unisont bare ha mer og mer. Alle gode ønsker om å knipse i vei og dokumentere alle trinn i barnas læringsprosess mens de sammenlignet farten og tyngden ble fort glemt. Gleden og iveren smittet over lynraskt og jeg ble selv revet med. Vi flytter på den! Her! Nå! Ta den! Ta den andre! Ja, Mer! Hent mer! Oppi, oppi! De snakket i utrop, de prøvde ut to, så tre, så mange gjenstander samtidig. De ene flyttet på rampen for å se hva som skjedde med bilene. Barna så på hverandre. Uten å snakke samarbeidet to barn om å legge rampene sammen så de ble dobbelt så store som før. Undersøkelsen endte naturligvis med barn - og gjenstander – og de to rampene – oppi baljen. Barna syntes dette ble det meste naturlige mens jeg ble overrasket over at det skulle ende slik. Lærte barna noe? Jeg så at barna viste stor glede over å kunne endre på betingelser og rammer rundt undersøkelsen. Jeg så både tre- og - femåringer lære av hverandre, jeg så de brukte mange ulike typer signaler for å kommunisere ideer. Nå lurer jeg i etterkant: hvorfor ble det tilfeldigvis bare gutter i denne undersøkelsen? Hadde barna forholdt seg til materialene i undersøkelsen på samme måte hvis de var i en gruppe med kun jevnaldrende? Undersøkelse om tyngdekraft og bevegelse

4 Undersøkelse om lys og skygge I Opptakten til denne undersøkelsen blant ti 3- 4 åringer ble følgende praksisfortelling. Praksisfortelling fra sept. 2015 På jakt etter skyggen vår Det er flott sensommervær. To gutter, både femåringer, leker ute. De springer side om side, oppover og nedover bakken på lekeplassen. De lager høye lyder og smiler, armene på siden. De faller oppå hverandre og ler sammen av det hele. Den ene reiser seg og drar kameraten sin opp. De står et øyeblikk slik, oppreiste og stille. Deres kropper kaster lange skygger på bakken. Den ene gutten ser ned. Ser bak. Den andre vennen gjør det samme. De utveksler blikk. Uten ord. Så starter de å gå baklengs og fremover, sakte og så fort, frem og tilbake oppover og nedover bakken. Dette går ikke ubemerket hen blant våre mest nysgjerrige tre – og fireåringer. Flere stiller seg langs gjerdet og observerer det hele. «Ka gjør dokk»?, spør en av våre treåringer. De to kameratene ser på hverandre. Den ene svarer: «Me jakter på skyggene våre»

5 Undersøkelse om lys og skygge II Solen skinte usedvanlig mye denne høsten. Jeg og Elena samlet flere slike observasjoner av barn som lekte med skyggene sine på tur, på lekeplassen, foran speilet. Det ledet meg til å tenke: Hvilken hemmelighet har barn oppdaget som jeg som voksen har glemt for lengst? Er det mulig å fange øyeblikk? Er det mulig å utforske ulike sider ved fenomener som lys og skygge, fenomener som er så selvsagte at vi voksne tar det for gitt? Er det mulig å gå på jakt etter sin egen skygge? Andre sine skygger? Kan de endre seg inne? Ute? Med avstand? Barn i denne undersøkelsen er 3- 4 åringer. Noen er engstelige for å hevde seg i gruppen, for å ta plass. Noen snakker ikke norsk. Noen er grenseoverskridende og sårbare. Noen er modige og omsorgsfulle. Noen vil være de minste for alltid. Hvordan skape estetiske opplevelser for barn med så ulike forutsetninger? Alle trenger å oppleve mestring og få bekreftet sin identitet. Kan vi oppmuntre barna til å ta plass og påvirke skygge og lys? Kan vi hjelpe de barna som er modige til å vise veien for de som er mer utrygge? Hvordan gi alle mulighet til å gi sitt uttrykk uavhengig av et felles norsk språk? Vi gikk på jakt etter egen og andre sin skygge ute på lekeplassen. Hvor skal jeg stå mot sollyset for å få liten skygge? Hvor stor kan min skygge bli? Vi hjalp barna å « fryse» skyggene fast på bakken. Hva skjedde når de studerte hverandres skygger inne foran stor prosjektor? Jeg og Elena noterte oss underveis at barna turte mer og mer og hjalp hverandre underveis. Dette ble den undersøkelsen som varte lengst av alle og vi er ikke helt ferdige enda. Vi tar en pause fra undersøkelser og prosjekter nå og kommer tilbake etter jul.

6 Femåringer i «Sola – klubben» og «Sola sett gjennom barnas øyne» Femåringer i Vardaberget og Øygarden har, sammen med Camilla fra Vardaberget og May fra Krogen på Øygarden, gått på besøk til hverandre på onsdager og brukt denne høsten på å bli bedre kjent med hverandre. De har hatt samarbeidsleker og bli- kjent leker. Målet har vært å etablere trygghet og positive relasjoner blant barn som ikke leker sammen i hverdagen før barna går løs på mer utfordrende oppgaver i grupper og før femåringer skal i gang med prosjektarbeid om «Sola sett gjennom barnas øyne» etter jul. Høsten, lavere temperatur og forkjølte små neser fører ofte til en periode med sykdom både blant barn og av og til også hos personalet. Det var godt vi begynte tidlig denne høsten med samarbeidet på onsdager. Etter hvert som høsten skred frem og små og store ble syke i tur og orden så måtte vi flytte en del felles treff med femåringer fra Øygarden til torsdag eller utsette til ukene etter. På torsdager har Camilla hatt tilrettelagt lesestund for femåringer samt ulike førskoleoppgaver. Ragna og meg tar over for Camilla inntil hun er på plass igjen. I desember har vi en liten pause før oppstarten etter jul. Kan femåringer etablere sterke bånd mellom hverandre på tross av fysisk avstand til hverandre? May fortalte om en jente på Øygarden som er blitt helt bergtatt av en av guttene som går på Vardaberget. Hun gleder seg hver uke til han kommer på besøk.

7 Trivsel og dynamikken i gruppen Vi har sett mye god lek i spontane lekegrupper blant de eldste. Noen føler seg innimellom urettferdig behandlet av andre lekekamerater og da er vi der og prøver å hjelpe til. Vi ser noen fireåringer prøver å ta kontakt med andre barn ved å klovne seg i enkelte situasjoner fordi de er usikre på seg selv. De får vår bekreftelse på at de er gode og verdsatte for hvem de er. De minste på avdelingen har virkelig blomstret opp og tar sin plass med alt det innebærer. De trenger å bli bekreftet og prøve ut hvor mye de klarer på egenhånd. Dette kan de vise spesielt godt under overganger fra f. eks påkledning til utelek eller under måltider. Rutiner kan ta lengre tid å komme seg igjennom. De leker også mye mer i lag i stedet for kun å leke ved siden av hverandre. Dette fører til mye glede og latter, men også flere konflikter om mitt og ditt. De minste trenger mye veiledning enda. Vi prøver å hjelpe barna å sette ord på følelser i lek. Vi gir barna gode tilbakemeldinger når de gjør noe positivt med hverandre. Det kan være når to venner f. eks klarer å bytte på å bestemme, vente på tur, dele, trøste, le sammen, lage avtaler osv. På denne måten håper vi at disse små «dryppene» hjelper barna på sikt til å kunne få styrke selvbildet sitt i samspill med andre. Er vi i mål? Nei. Dette er noe som de voksne skal hjelpe barna med igjennom hele barndommen. Fokus i november – desember o Dynamikk i gruppen o Advent o Omvendt pakkekalender

8 Advent Omvendt pakkekalender Vi ønsker å lage en ”omvendt” julekalender med fokus på å gi fremfor å få. Dette er en fin anledning for å vise giverglede og omtanke for de som ikke har det like bra som oss. Det er frivillig å delta. Hvert barn kan ta med seg en pakke til barnehagen. Foreldre og barn finner sammen fram et pent brukt klesplagg, pent brukt skotøy eller pent brukt leke barnet har vokst fra. Det er også kjekt med enkle ting som fargeblyanter og fargeleggingsbøker, spill, ball, puslespill, barnebøker eller ting ungdommer i en familie kan ha glede av. Pakk det inn i en pose eller brunt papir med navn på den som gir og om innholdet er til jente / gutt/ ungdom/ dame/ herre. Lever pakken i barnehagen innen tirsdag 24. november. Hver dag i desember kommer et barn frem under adventsamlingen, pakker inn en pakke og legger den under treet/ oppå hylla. Innsamlingen går til barn, familier og mindreårige på Sandnes asylmottak. I løpet av uke 51 kommer en representant fra Sandnes asylmottaket sammen med en familie og tar imot gavene på vegne av alle familiene og takker alle barna for deres raushet. Vi takker veldig alle foreldre so m hjelper oss med dette! Adventstiden er en tid for ro og ettertanke. Vårt mål med denne perioden er: o Oppmuntre barn til å utøve innlevelse i andre (vekt på gleden over å gi og glede andre som ikke har så mye) o Gripe barna i å gjøre gode handlinger for hverandre o La barna bli kjent med vanlige norske juletradisjoner. o Legge til rette for en rolig og stemningsfull adventstid. Mange ganger kan gaveønsker og førjulsstress trekke fokuset bort fra det som virkelig er viktig: at vi har det godt sammen med hverandre. Vi legger ikke vekt på noen storproduksjon av julegaver, men noen hemmeligheter blir det. Vi vil også vise omtanke for de som ikke har det like bra som oss og fokusere på å gi fremfor å få. Dette er verdier som familier på tvers av ulike trosretninger kan enes i. Vi skal telle ned julen gjennom en omvendt pakkekalender hvor vi gir i stedet for å få. Vi skal kose oss og slappe av, synge julesanger, og holde felles samlinger hver mandag i advent, samt markere Luciadagen og ha nissefest. Se datoer for arrangementer i den siste siden i dette brevet.

9 Bursdager, arrangementer og viktig informasjon Viktig i desember Elias og Arkellie skal dessverre flytte til andre kommuner og slutter i barnehagen i desember. Vi kommer til å savne dem masse men vi vet de får seg raskt nye venner. Vi ønsker dem alt godt videre! Vi får dermed sannsynligvis to nye barn i løpet av januar. Onsdag 01.12.15 reiser vi med buss til Sola kirke. Barn må komme senest kl. 8.30 den dagen. Femåringer skal delta med Lucia- sanger m.m. Ta med hvit overdel. Fredag 11.12.15 Santa Lucia opptog. Femåringer skal delta med Lucia- sanger m.m. Ta med hvit overdel. I slutten av uke 51, sannsynligvis torsdag 17. 12. 15 Familie fra Sandnes asylmottaket kommer på besøk. Fredag 18.12.15 Nissefest Bursdager i desember: Dina Tjørswaag Bakke 08.12.15 Maria Ryana Caetano 17.12.15 Kristian Valsvik Johnsen 29.12.15. Gratla! Viktig i november I uke 45, 46: foreldresamtaler på Vardaberget. Skriv deg gjerne opp på ledig tidspunkt. Passer ikke tidspunktet så ta kontakt med meg og vi avtaler vi en annen tid. Velkommen! Fredag 13. 11.15 er barnehagen stengt på grunn av planleggingsdag. Tirsdag 24. 11.15 : frist for å levere inn pent brukt klesplagg/ sko/ bok/fargeblyanter ol. til omvendt pakkekalender. Dette er frivillig. Mandag 30. 11.15 felles adventsamling kl. 9.30 Bursdager i november: Sverre 19.11.15. Gratla! Stor takk til alle foreldrene som bidro til «Solsikkeaksjonen» dvs. innsamlingsaksjonen til SOS – barnebyer i oktober ! Viktig i romjulen Rundt jul og nyttår pleier det å være færre barn på alle avdelingene. For at barna skal ha flere lekekamerater, kan det være at vi slår sammen avdelingene deler av dager i romjulen. Det vil si at det alltid er minst èn voksen fra hver avdeling til stede i løpet av dagen, men de ansatte kan ha ulike vakter. I denne perioden vektlegger vi gode lekegrupper, spontane lesestunder og tid for utelek. Så regntøy/ uteklær og skift på plass er viktig. Vi kommer til å rydde litt i garderobene. Derfor er det lurt at foreldrene tar seg tid en dag før jul og går gjennom korgene med klær «ingen» eier både fra Vardaberget og kjerrberget og ser om de finner noen klær de har savnet. Klær kan havne på feil avdeling. Vi ønsker at foreldrene tar med dresser, regntøy og votter hjem til vask og tar det med tilbake i barnehagen. Vi trenger dem i romjulen. På forhånd tusen takk! Åpningstider Torsdag 24.12.15 Juleaften. Barnehagen stenger kl. 12.00 Fredag 25.12.15 Første juledag. Barnehagen er stengt. Barnehagen er åpen igjen fra mandag 28.12. – 31.12.15. Torsdag 31.12.15 Nyttårsaften. Barnehagen stenger kl. 12.00 Fredag 01.01.16 først nyttårsdag. Barnehagen er stengt. Mandag 04.01.16 er det planleggingsdag for personalet. Barnehagen er stengt. Vi åpner igjen tirsdag den 5.01.16. Vi ønsker alle en riktig god jul 2015 og et flott nytt år 2016! Vennlig hilsen fra: Paula, Ragna, Camilla og Elena.