STRATEGISK KOMMUNIKASJON ODDGEIR TVEITEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP 2016 1.

Presentasjon om: "STRATEGISK KOMMUNIKASJON ODDGEIR TVEITEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP 2016 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 STRATEGISK KOMMUNIKASJON ODDGEIR TVEITEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP 2016 1

2 21. JANUAR, 2016 RETORIKK, TEKST, DISKURS OG MERE MORO MED DISKURSANALYSE ODDGEIR TVEITEN SV 407 # 5/6 2

3 3

4 Roman Jacobsen 4 1 MOTTAKERAVSENDER Kontekst Budskap Kontakt Kode

5 Kjeldsen: Tre effekter eller aspekter ved teknologi Intimisering og ethos-orientering: Når du som taler skal henvende deg til en stor folkemengde kan du bruke kraftige ord og kraftig stemme, du kan modulere og til og med bruke teatralske fakter for å få frem budskapet ditt. På radio blir det helt anderledes. Der "kryper" du inn i folks stuer, og det er hensiktsmessig med lav og fortrolig stemme for å skape en intim stemme. På tilsvarende måte vil en TV-sendt tale kreve helt anderledes retorikk enn en tilsvarende tale foran en folkemengde. Når så du sist Kongen eller Statsministeren bruke kraftig stemme og heftige armbevegelser under nyttårstalen? På TV vil du også finne deg selv i hovedrollen. Kameraføringen vil konsentrere seg om deg som snakker for å få med seg ansiktstrekk og mimikk. På den måten blir talen din svært personlig, og du blir entydig definert som kommunikasjonens avsender. Visuell og auditiv orientering: I dagens mediesamfunn er det bilder som veier tyngst, enten det er på TV, i aviser og ukeblader eller på nett. Derfor er det viktig å se bra ut. John McCains tungegrimase under presidentkampanjen i 2008 gikk verden rundt før det var gått 24 timer, og de fleste analytikere mente dette var en tabbe av ham. På samme måte er det viktig å fremstå med en god "radiostemme" hvis du vil fremme ditt budskap på radio. Winston Churchill's taler fra andre verdenskrig er besrømte. Mange mener de beste bildene dannes på radio, for da må du skape dem selv i hodet ditt. Fragmentering: En halv times tale vil sjelden eller aldri bli sendt i sin helhet hverken på radio eller TV. Vil du det vise alt må du bla opp noen millioner, slik Barack Obama gjorde under den amerikanske valgkampen i 2008 da han kjøpte en halv time sendetid for å formidle budskapet sitt. Alle andre taler vil bli fragmentert, og redaksjonen vil "klippe ut" det de mener er sentrale setninger eller segmenter av talen. Som mottakere får vi da for det første kun servert korte klipp fra talen, og for det andre kun de klippene som redaksjonen mener er relevante eller interessante. Samme tale kan da oppleves forskjellig hvis du får det med deg på en annen TV- eller radiokanal. Dette gjør det viktig - spesielt for politikere - å uttrykke seg synekdotisk: kort slående og erindringsverdig. Sitert fra: Denne nettsida.Denne nettsida 5

6 6 Inventio Kairos Mulighetene i den foreliggende retoriske situasjonen Topikk Arsenalet av tema og argumenter som gjelder for den konkrete situasjonen: Bordtale, vs TV-debatt om fred Innledning/exordium, innføring i tema/narratio, presentasjon av hovedpoeng/propositio, underbyggende argumenter/arumentatio, avslutning/conclusio. Ethos, logos, pathos

7 7 Elocutio Stilnivå:  Høystil, middelstil, lavstil Stilfigurer:  Troper: Noe som sier mer enn ordene angir  Ornamenter: Mønstre, strukturer og skjema i teksten.

8 8 Elocutio – Eksternt aptum Direkte oversatt betyr aptum "det som sømmer seg". I retorikken er dette uttrykket tatt i bruk for å understreke at det du sier eller skriver alltid må "passe" og være formålstjenlig. Det var Marcus Tullius Cicero (106 til 43 f.Kr.) som først formulerte de fem konstantene som alltid vil være til stede i enhver kommunikasjon. Oversatt til dagens mediesamfunn er disse: Avsenderen Saken Uttrykksmåten (inkludert valg av medie) Mottakeren De konkrete omstendighetene rundt kommunikasjonen

9 9 Elocutio – Internt aptum Saken Innholdet Organiseringen Uttrykksmåten Presentasjonen

10 Manifest og latent kommunikasjon Mening oppstår i relasjoner Mening oppstår i kontraster Mening oppstår når tegn brukes Bruk genererer ny(e) betydning(er) 10 Objekt Tegn Referent Semiotikkens domene: Læren om tegns betydning

11 11

12 12

13 Tabloid visualitet 13 TV-dramatikken Kjendisvrien Inntrykksmengden Dramatikkens etikk Oppmerksomhetskravene VG 11.09.02: Ettårsmarkeringen for hendelsen i New York. “…s.2,14,15,16,17,18,19”

14 Hva er nyheten? Og hva vil vi analysere? Hva forteller Dagbladet Hva betyr det at det er Dagbladet som forteller? Hva er historien? Hva er diskursen? Tid til ettertanke: 1. - 2. - 3. - 4. - 14

15 Nærhetens estetikk Nærhet er nødvendig Identifikasjon Lokal vinkel Drama Menneskelighet 15 Dagbladet 11.09.02: Ettårsmarkeringen for hendelsen i New York. Forsideoverskrift: “Her dør Annes mann”

16 Nyhetenes egenskaper Hendelsesorienterte Dramatiske Konkrete Forenklende Personorienterte Publikumsorienterte Identifikasjon-opplevelse Oppmerksomhetskrevende Den menneskelige vrien Stereotypifisering(er) Interesseformidling Fakta/faktisitet Nyhetsproduksjon er kreativt og skapende arbeide: Hva med kildene? 16

17 REFLEKSJON // THE POWEDER KEGTHE POWEDER KEG 1. Filmens handling 2. Filmens “stil” og sjanger 3. Flere retoriske elementer 4. Filmens dialog 5. Diskursive virkemidler 6. Målgruppe 7. Medium 8. “The medium is the message” – hvem sa det? 17

18 Elementer til en analyse 1. ____________________________________________________ 2. ____________________________________________________ 3. ____________________________________________________ 4. ____________________________________________________ 5. ____________________________________________________ 6. ____________________________________________________ 7. ____________________________________________________ 8. ____________________________________________________ 9. ____________________________________________________ 10. ____________________________________________________ 18

19 Formiddagsøkt: Gruppearbeider – elementer til en analyse 1. ____________________________________________________ 2. ____________________________________________________ 3. ____________________________________________________ 4. ____________________________________________________ 5. ____________________________________________________ 6. ____________________________________________________ 7. ____________________________________________________ 8. ____________________________________________________ 9. ____________________________________________________ 10. ____________________________________________________ 19

20 Ettermiddags økt: Gruppearbeider – elementer til en analyse 1. ____________________________________________________ 2. ____________________________________________________ 3. ____________________________________________________ 4. ____________________________________________________ 5. ____________________________________________________ 6. ____________________________________________________ 7. ____________________________________________________ 8. ____________________________________________________ 9. ____________________________________________________ 10. ____________________________________________________ 20