Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Del 10 Høstoperasjoner (september – november) Operasjoner: Dronninginnføring, overvintring, slynging og honningbehandling 1800- 1815 Spørretime 1815- 1900.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Del 10 Høstoperasjoner (september – november) Operasjoner: Dronninginnføring, overvintring, slynging og honningbehandling 1800- 1815 Spørretime 1815- 1900."— Utskrift av presentasjonen:

1 Del 10 Høstoperasjoner (september – november) Operasjoner: Dronninginnføring, overvintring, slynging og honningbehandling Spørretime Dronninginnføring Klargjøring for overvintreing Kubesjekk, foring, plassregulering og isolering Varroabehandling Slynging og kasselagring Honningbehandling Litteratur Kursnotater: ”Innvintring”, ”Dronningskifte”, ”Honningbehandling” Boken om biodling: ”Dronningtilsetting (s ), ”Høst til vinter”(s ), Varroa” (s ), ”Honninghandtering” (s ), ”Foring og innvintring” (s )

2 Dronninginnføring

3 Utfordringen Få et bifolk til å ”ta vel imot” tilført dronning Ikke dreper den Ikke plager den Er en stor utfordring for en del birøktere Tap på opptil 50% er ikke uvanlig Over 100 ulike metoder og teknikker, noen er enkle og ganske sikre, ingen er 100 % sikre Valg av metode avhenger av bifolkets ”mentale tilstand”

4 Kunnskap og erfaring Avgjørende for et vellykket resutat: - Kunnskap om hvilke forhold som påvirker bifolkets reaksjoner på ei tilført dronning - Vurdering av hvilke ”mentale tilstand” bifolket er i - Valg av innføringsmetode som er rimelig godt egnet, gitt bifolkets ”mentale tilstand”

5 Ugunstige forhold Dette vanskeliggjør dronninginnføring: - Bifolket har dronning (vellykket innføring er nesten håpløst) - Bifolket har eggleggende arbeider (innføring er svært vanskelig - Bifolket har åpen yngel - Bifolket er sterkt og har mange gamle (trekk-)bier - Bifolket er aggressivt - Bifolket forbereder sverming (godtar gjerne krypeferdig dronningcelle, men ikke ferdig dronning) - Dårlig trekk, røving, matmangel - Den nye dronninga har dårlig ferromonproduksjon ( ikke i egglegging, dårlig paret, sjuk)

6 Gunstige forhold Dette gjør vellykket innføring enklere: - Bifolket har ikke åpen yngel - Bifolket har mange unge bier - Bifolket er forholdsvis svakt - Ingen duft av den gamle dronninga (vært bort fra bifolket i flere timer) - Ny dronning har samme duft som bifolket (vært i direkte kontakt med bifolket i 1-2 døgn) - Ny dronning er av samme rase / stamme - Ny dronning er godt paret - Ny dronning i egglegging (lagt egg i flere dager) - Dronninga er nykrøpet, eller kryper i bifolket

7 Tre hovedmetoder Utspisingsbur (Dronning går i bur, henges ned i bifolket, og spises ut av buret i løpet av timer / få døgn) Avispapirforening (Avlegger (lite bifolk) med dronninga forenes med bifolket ved avispapirmetoden) Påtrykksbur ( Dronninga går alene i lite nettingbur som er festet over et felt med krypende yngel)

8 Situasjonen – planlagt eller akutt Planlagt dronninginnføring -Skifte av dronning ved innfòring i september (sikker) - Skifte av dronning etter høsting i august (noe usikker p.g.a at det kan gå uparet ungdronning sammen med den gamle) - Skifte av dronning i april – begynnelsen av mai (svært sikker, men krever at en har ungdronning tilgjengelig)

9 Situasjonen – planlagt eller akutt Akutt dronninginnføring - Bifolket er uten egg / yngel etter høsting i juli – august (vanskelig å vurdere om det er dronningløst eller om det går uparet ungdronning i kuben. Sett ned tavle med egg / yngel for ”dronningtest”) - Bifolket har eggleggende arbeider (vanskelig og lite hensiktsmessig å tilføre ny dronning. Bifolket bør elimineres) - Bifolket har dronemor (greitt å skifte dronning, behandles på samme måten som bifolk med eggleggende dronning) - Bifolket har dronningceller (svært vanskelig å tilføre ny dronning, men går greitt å sette inn krypeferdige dronningceller)

10 Klargjøring for overvintring

11 Bifolket forbereder seg til vinter Bifolket går gradvis inn i ”hvilemodus” Biologisk hensikt: 1. Ressurssparing 2. Overvintringsdyktige bier i kuben

12 Birøkteren forbereder bifolkene for vinteren Hensikt: God overvintring og vårutvikling Kubesjekk før innfòringen i september (Dronningsituasjonen, styrkevurdering: Dronningskifte, sammenslåing av bifolk ?) Dronningskifte i september (Biologisk gunstig tidspunkt) Plassregulering i september (Innsetting av pakkvegg. Før eller etter innfòring? Normalt sterke kuber: 8 tavler.

13 Birøkteren forbereder bifolkene for vinteren Vinterfòring (Minst 16 kilo fòr i rammene på normalt sterke bifolk, ferdig før utgangen av september. Ferdigfòr eller sukkerlake ? Alt fòret på en gang. Hva gjør vi hvis kuber trekker ned dårlig? Oppbevaring av fòrtavler. Varroabehandling (Se eget tema) Regulering av inneklimaet (Nye plassregulering? Isolasjon. Lufttilgang. Regulering av flyhullet) Vern mot ytre forstyrrelser (Mus: Ingen åpning større enn mm, kjøttmeis: Netting foran flyhullet, trafikk og vind: Kubeplassering)

14 Varroa og -behandling

15 Varroa: utfordringer for birøkten Stort globalt problem (trolig viktig medvirkende årsak til ”biedøden” og store vintertap av bifolk) Problemet er under rimelig kontroll i Norge (spredt biebestand, god organisering, og gode, enkle og billige behandlingsmetoder) Generell usikkerhet og utfordring: Utvikling og smitte av mer aggressive virus som spres med varroamidden Det er i praksis ikke mulig å utrydde midden hvis en først har fått infeksjon i bigården

16 Skadebildet 1.Generelt: Stort svinn av bier om vinteren / våren med tap av bifolk, eller unormalt svake kuber / sammenbrudd av bifolk i mai 2.Direkte fysiske skader av middangrep -Forkorta livslengde hos voksne bier (spesielt hos vinterbier) 3. Indirekte skader som følge av virusspredning -Missdanna vinger og bakkropp -Felter med død yngel (spesielt om høsten)

17 Behandlingsmetoder NB !! Hensikten med behandlingen er å holde middbestanden i bifolket ned på et akseptabelt nivå (ikke å utrydde midden) 1 Pesticider (ikke anbefalt / lovlig i Norge p.g.a. resistens- og restproblemer) 2. Organiske syrer (maursyre, oksalsyre, mjølkesyre) 3. Driftstekniske metoder (droneutskjæring, yngelfrie perioder, hindring av reinfeksjon om høsten) (4) Resistensavl

18 Aktuelle behandlingsmetoder De fleste større birøkterne i Norge har lagt inn varroabehandling som en standardisert del av driftsopplegget Det brukes flere forskjellige metoder og teknikker Valg av metode avhenger bl.a. av kostnad (arbeidsforbruk), og varroasituasjonen i bigården 1.Droneutskjering + oksalsyre i oktober 2.Oksalsyre i oktober 3.Droneutskjering + maursyre i september 4.Maursyre etter høsting av sommerhonning + oksalsyre i oktober 1 og 2 er de mest vanlige metodene i dag, og har i stor grad erstattet 3. Metode 4 aktuell ved svært høgt middtrykk i bifolket

19 Hvor stort er varroatrykket ? Hvor mange varroa tåler et bifolk før det får merkbare skader ? -Avhenger av bifolkets styrke -Avhenger av virussituasjonen -Hvis en oppdager midder på flere bier hvis en leter i kuben, er det faktisk antallet høgt, ofte over 1000

20 Slynging og kasselagring

21 Slynging Slynging De mest ressurskrevende operasjonene i honningproduksjonen - Investeringer i transportmidler, rom og slyngelinje - Stort arbeidsforbruk - Tungt / ubekvemt arbeid Svært store variasjoner i investeringer, teknologi og arbeidsopplegg

22 Det handler om logistikk Høsting og slynging handler om å flytte ting Utfordringen er, uansett størrelse og teknologi, å gjøre dette så ressurseffektivt som mulig: Velge gode teknologiske løsning Organisere arbeidsplassen og utstyret Organisere arbeidsoperasjonene

23 Fire sentrale operasjonpunkter 1.Plass til tørking og lagring av uslynga skattekasser (tett, oppvarmet) 2.Plass til skrelling og slynging (konsentrert, oppvarmet, hygienisk) 3.Plass til honningbehandling og – lagring (kjølig, tørt, hygienisk) 4.Plass til lagring av ferdigslynga kasser (kaldt, luftig, tørt og bitett) Husk: små avstander, lett tilgjengelig, og arbeidsmessig logisk plassering i forhold til hverandre

24

25 Honningbehandling

26 Honning som råvare eller ferdigvare Birøkterens behandling av honningen avhenger av om den skal selges som: Råvare til videreforedling i industrien (f.eks honningcentalen) Ferdigprodukt til konsument eller detaljist Uansett bør birøkteren ha grundig kunnskap om produktet sitt

27 Honning er ”levende” Det foregår kontinuerlig fysiske og kjemiske prosesser i honningen, fra biene henter den som nektar, til den er konsumert Prosessene påvirkes både av honningens egen naturlige sammensetning og innhold, og av temperatur, luftfuktighet, sollys og mekanisk behandling den utsettes for Den behandlingen honningen får under og etter slynging vil i sterk grad påvirke honningens kvalitative egenskaper Vi kan bevisst påvirke honningens ”modningsprosess” for å fremme bestemte egenskaper

28 Honningkvalitet - subjektivt spørsmål - Honningkvalitet - subjektivt spørsmål - Kvalitet har å gjøre med etterspurte egenskaper: Konsistens (krystallstruktur, fasthet osv) Smak (aroma, søthet osv) Farge Fysisk og kjemisk innhold (kalorier, sukkersammensetning, ensymer, proteiner, mikronæringsstoffer, forurensninger ) Opplevelsesverdier (naturprodukt, renhet, produksjonsmåte, trygghet, nærhet o.l) Kvalitetvurderinger er i sterk grad subjektive: basert på vaner, tro, antakelser, og vil variere mellom individer og kulturer

29 Honningkvalitet - Objektive målinger Objektive kvalitetsmålinger: Dokumentere bestemte kvalitetsegenskaper, eller forhold knyttet til slike egenskaper Vanninnhold Polleninnhold og sammensetning Innhold av kjemiske reststoffer Varmeskade (HMF som indikator) Innhold av mikroorganismer (eks. gjærceller) Sukkersammensetning Osv.

30 Honningens kvalitet og egenskaper Honningens kvalitet og egenskaper bestemmes av: 1.Råvaren (Nektarkilde, vanninnhold, sukkersammensetning, polleninnhold osv) 2.Miljøpåvirkninger etter høsting (Temperatur, luftfuktighet, lys, og mekanisk behandling)

31 Viktige praktiske forhold RÅVAREN: Nektarkilden: Påvirker sterkt farge, smak, vanninnhold, sukkersammensetning, konsistens Vanninnhold: Varierer i området 15-25%, påvirker sterkt krystallisering og gjæring Gjærceller: All honning inneholder gjærceller. Antallet sammen med temperatur og vanninnhold er avgjørende for om honningen gjærer Sukkersammensetning: Består av mer enn 20 ulike sukkerarter. Mengdeforholdet mellom druesukker og fruktsukker er avgjørende for krystalliseringsprosessen Enzymer: Tåler dårlig høg temperatur over lengre tid. Bryter ned sukker, og endrer honningens konsistens over tid

32 Viktige praktiske forhold Miljø etter slynging: Temperatur: temperatur og varighet er avgjørende for krystalliseringsprosessen, gjæring, og varmeskader Luftfuktighet: honning tar opp vann fra lufta hvis den relative luftfuktigheten er over 60%, avgir når den er lågere Lys: mange av ensymene skades av sollys Mekanisk behandling: røring påvirker sterkt krystalliseringsprosessen og honningens konsistens

33 Noen konklusjoner Birøkteren påvirker honningkvaliteten sterkt gjennom: Valg av hovedtrekkplanter (nektarkilde) Høstetidspunkt (vanninnhold) Behandling av skattekassene før slynging (temperatur, luftfuktighet, avfukting, slyngetidspunkt) Slynging (temperatur og luftfuktighet) Siling, røring og tapping (temperatur, mekanisk handtering Lagring (temperatur)

34 Honningcentralens krav og betingelser Honningcentralen mottar, foredler, lagrer og selger medlemmenes honning.


Laste ned ppt "Del 10 Høstoperasjoner (september – november) Operasjoner: Dronninginnføring, overvintring, slynging og honningbehandling 1800- 1815 Spørretime 1815- 1900."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google