Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1. 2 Framtidig kommunal eierstruktur - organisering Holdt første gang Aust-Agder 23.04.02 Rolv Rynning Hanssen Plan- og utredningskontoret.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1. 2 Framtidig kommunal eierstruktur - organisering Holdt første gang Aust-Agder 23.04.02 Rolv Rynning Hanssen Plan- og utredningskontoret."— Utskrift av presentasjonen:

1 1

2 2 Framtidig kommunal eierstruktur - organisering Holdt første gang Aust-Agder Rolv Rynning Hanssen Plan- og utredningskontoret

3 3 Disposisjon Mulige organiseringsformer Gjennomgang av: Kommunalt eller fylkeskommunalt foretak Kommunal bedrift Interkommunalt selskap Aksjeselskap Stiftelse Ikke helseforetak Felles styre kommuneloven §

4 4 Kommuneloven Kommuneloven fastsetter hvilke organ kommunene skal ha. Dersom ikke annet er bestemt i særlov, kan kommunen velge organisasjonsform innen lovens rammer. Kan delegere myndighet, men må kunne instruere underliggende organ.

5 5 Kommuneloven Kommunen er økonomisk fullt ut ansvarlig for virksomheter som drives som en del av kommunen. Kommunen eller del av kommunen kan ikke gå konkurs. For virksomheter utafor kommunen, er det kun begrensa ansvar

6 6 Overgangsbestemmelser Kommunale bedrifter med eget styre (kommunelovens §11) må innen 4 år være omorganisert til kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Uten omorganisering gjøres styret automatisk om til fast utvalg (kommunelovens §10). Ingen hast: Innen 2004.

7 Kommunale foretak KF (fylkeskommunale foretak FKF)

8 8 KF - kommunalt foretak Loven i kraft fra Kommunene kan organisere virksomhet som kommunalt foretak (KF) eller fylkeskommunalt foretak (FKF)

9 9 Kommuneloven § 11 Reglene om kommunale og fylkeskommunale foretak står i kommunelovens §11 NKF har vært positiv til opprettelsen av KF. Alternativ til AS Enkelte ulemper dere må være kjent med

10 10 Hovedinnhold KF Utgangspunkt selskapsloven Gir ledelsen større forretningsmessig handlingsfrihet enn for kommunale bedrifter. Beholder samtidig kommunal styring og forblir en del av kommunen. Mulig med politisk innflytelse

11 11 KF - opprettelse Kommunestyret vedtar opprettelse Vedtar vedtekter Velger styre Fastsetter hva som krever spesiell godkjenning av kommunestyret

12 12 KF - vedtekter Vedtas av kommunestyret Endringer må også vedtas av kommuenstyret Skal innholde: –firma –formål –hvor forretningskontor –antall styremedlemmer –annet som kreves etter lov §

13 13 KF - ledelse Daglig leder Styre –minst 3 medlemmer –et flertall av de ansatte kan kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer velges blant de ansatte –styreleder/nestleder velges av kommunestyret –valgperiode 2 år, om ikke annet vedtektsfestes (maks 4 år).

14 14 KF - ansattes styrerepresentasjon Dersom de ansatte krever representasjon, må styret bestå av minst 5 personer Begrensning på ansattes medvirkning –ikke forberedelse til forhandlinger, arbeids- konflikter, rettstvister og oppsigelse av tariffavtale –ikke enkeltvedtak eller vedtak om forskrifter –forskrifter kan komme

15 15 KF - ansettelser Ansettelse er enkeltvedtak Ikke medvirkning i styret i KF Må opprettholde medvirkning KF er en del av kommunen, dvs. må opprettholde medvirkning gjennom administrasjonsutvalget i kommunen Reise krav og avklare hvordan fagforeninga skal ha medinnflytelse på ansettelser før oppretting av KF

16 16 KF - organisasjon KF ledes av et styre –påse at KF drives i samsvar med formål, vedtekter, budsjett og andre retningslinjer –kan opprette og nedlegge stillinger og fatte avgjørelser i personalsaker Daglig leder –ansettes av styret (ev. annet, jfr Vedtekter) –kan ikke sitte i styret –daglig ledelse, men underordnet styret (dvs styret kan gi pålegg

17 17 KF - kommunal kontroll Administrasjonssjefen (rådmannen) har ikke instruksjonsmyndighet. Kan likevel instruere om utsettelse til saken har vært behandlet i kommunestyret Sterk offentlig styring - god innsikt Offentlighetsloven gjelder –Lukkete møter om ikke annet i vedtektene Forvaltningsloven gjelder

18 18 KF - arbeidstakerne KF er en del av kommunen Ikke eget rettssubjekt Kan ikke avtalemessig gjøre noe annet enn kommunen Vårt utgangspunkt er at tariffavtaler og hovedavtale gjelder som i kommunen Vil være en del av KS-systemet

19 Interkommunale selskap IKS

20 20 Interkommunale selskap (IKS) Alle deltakere er –kommuner –fylkeskommuner –interkommunale selskap Omfatter ikke selskap hvor samtlige deltakere har begrenset ansvar Hefter ubegrenset for en brøkdel av selskapets forpliktelser. Eget rettssubjekt

21 21 IKS - selskapsavtale Skriftlig selskapsavtale Hver enkelt deltaker (ev. kommune- styre) skal vedta avtalen. Krever tilslutning fra samtlige medlemmer i representantskapet for eventuelle interkommunale selskap Endringer i avtalen må skje på samme måte Avtale

22 22 Selskapsavtalen skal inneholde –firma –hvem er deltakere –formål –hvilken kommune hovedkontoret ligger i –antall styremedlemmer –innskuddsplikten, eierandelen og ansvarsandelen –representantskapets fordeling –eventuelt annet som kreves etter lov IKS - selskapsavtale

23 23 IKS - representantskap Alle deltakere har minst et medlem Kommunestyret velger sine egne representanter Kan skje med forholdsvalg eller flertallsvalg Velges for 4 år representantskapet er selskapets øverst myndighet

24 24 IKS - styret Minst tre medlemmer, dersom de ansatte er representert: minst fem. Styremedlemmene (unntatt de ansatte) velges av representantskapet Daglig leder eller medlem av representantskapet kan ikke være styremedlem Velges normalt for to år

25 25 IKS - styret I selskap med 30 eller færre ansatt, møterett i styret etter kommunelovens §26 nr. 1 I selskap med flere enn 30 ansatte, kan de ansatte kreve valg av et styremedlem og en observatør I selskap med flere enn 50 ansatte kan de ansatte kreve inntil 1/3, men minst to styremedlemmer velges blant ansatte

26 26 IKS - styret Over 200 ansatte, så skal de ansatte velge en representant mer enn for foregående Kan komme forskrift Dersom styret fatter enkeltvedtak eller vedtar forskrifter, kan ikke de ansatte delta i behandlingen.

27 27 IKS - daglig leder Ansatt av styret (om ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen) Følge retningslinjer og pålegg fra styret Sterk makt Ikke ansvarlig direkte ovenfor kommunene

28 28 IKS - budsjett økonomi Representantskapet vedtar årlig økonomiplan for neste 4 år Realistisk Grunnlag for budsjettet som også vedtas av representantskapet. Forutsetter vedtak i deltakernes budsjett dersom IKS får tilskudd. Styret plikter straks å rapportere avvik

29 29 IKS - låneopptak IKS kan ikke ta opp lån uten at det særskilt står i selskapsavtalen I hovedsak kun til kapitalformål, refinansiering av gammel gjeld og kortsiktig likviditet. Kan ikke stille garanti eller pansette eiendeler Kan ikke åpne konkurs/ gjeldsforhandling

30 30 IKS - andre ting Alle deltakere må samtykke i eierskifte En enkelte deltaker kan med 1 års varsel si opp deltakerforholdet og kreve seg utløst av dette. IKS fra før 2000 (som ikke er AS) må omorganiseres innen 4 år til rene AS eller til å gå inn under loven Selvstendig juridisk person

31 31 IKS - tariffavtaler IKS er en egen juridisk person Kan dermed vedta en annen tarifftilknytning enn KS Endring gir stor økonomisk konsekvens Viktig å få inn i selskapsavtalen Egen arbeidsgiver - ikke ansatt i kommunen. Hva da med nedlegging? Sikre arbeidsgiverrollen hos deltakerne

32 Aksjeselskap AS

33 33 Aksjeselskap Med aksjeselskap forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.

34 34 Aksjeselskap Hensikt: forvalte den innskutte kapital på en best mulig måte. Selskapet kan kreve at styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder, aksjeeiere, eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt det under utførelsen av sin oppgave.

35 35 Aksjeselskap Er en privat organisasjonsform skreddersydd for private firma Aksjeselskap kan brukes av kommunene dersom –den reelt sett har behov for å begrense ansvar –ønsker å samarbeide med private firma og organisasjoner Bakenforliggende hensikter

36 36 Aksjeselskap Beslutninger flyttes fra åpne politiske fora til lukkede styrerom –forvaltningsloven forsvinner –offentlighetsloven forsvinner –unntak finnes for heleide offentlige AS, men også her er det problem, jfr bompengeringen i Oslo Godt egnet til å fatte reelle beslutninger uten brukernes innsyn

37 37 Aksjeselskap Selvstendig juridisk enhet Ingen forbindelse til kommunen Ingen automatikk i omplassering tilbake til kommunen, ingen plikt Ingen sjølsagt ting at man blir i det offentlige tariffområdet Forberedelse på konkurranse Tjen penger - pengeorientert

38 38 Aksjeselskap Eiere (aksjonærer) Generalforsamling Bedriftsforsamling Styret Daglig leder (adm. Direktør) Revisor

39 39 Aksjeselskap Aksjonærene deltar på Generalforsamlingen (GF) GF velger styret, eller om selskapet har bedriftsforsamling velger GF bedriftsforsamling. Kun aksjonærer deltar på GF Selskapets høyeste organ Normalt lukket

40 40 Aksjeselskap Selskapet skal ha Bedriftsforsamling (BF) dersom det er flere enn 200 ansatte. Består av 2/3 aksjonærvalgte og 1/3 ansattvalgte Kan forhandles bort av fagforeninger Velger styret

41 41 Aksjeselskap Overr 30 ansatte, de ansatte kan kreve representasjon i styret (ikke BF) Over 50 ansatte, de ansatte kan kreve 1/3 representasjon i styret (ikke BF) Over 200 ansatte, uten BF, kan de ansatte kreve 1 ekstra representant i styret. I tillegg observatører Ikke sitt aleine!!

42 42 Aksjeselskap Daglig leder står for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Har selskapet ikke daglig leder, står styrelederen for den daglige ledelse, med mindre det bestemmes at det er styret som skal stå for den daglige ledelse. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

43 43 Aksjeselskap Styr unna! Privat organisasjonsform Lite innsyn Politikere blir bedriftsadministratorer Formål: spare penger, som oftest på de ansattes bekostning Kutter trådene til kommunen

44 Stiftelse

45 45 Stiftelse Stiftelser er eget rettssubjekt med egne rettigheter og plikter. Selveiende Ingen utenforstående eier eller har ansvar eller kan utøve styringsrett over stiftelsen Må ha et formål Ikke styre i kraft av å være kommune

46 46 Stiftelse Styring må utøves gjennom for eksempel å vedtektsfeste styresammensetning, hvem som oppnevner Kommunen kan ikke kreve tilbakeført midler fra en stiftelse Mindre styring med stiftelse enn med både AS og KF.

47 47 Hvorfor selskap? Større frihet for ledelsen Raskere beslutninger Ikke politisk behandling Lettere med nedskjæringer Få i gang prosesser som er vanskelig å stoppe - dominoeffekten Begrense risiko

48 48 Hvorfor selskap Selskapsloven §1-1 avskjærer kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskap fra å delta i ansvarlig selskap eller komandittselskap. Dvs. AS er den eneste selskapsformen en kommune kan delta i sammen med private

49 49 Hvorfor selskap? Vis en skepsis – hva konkret er galt i dag Hva forventer politikerne å oppnå Er det et skritt på veien mot utskilling? Hva med innsyn – åpenhet og forvalting

50 50 Hvordan finne oppdaterte lover? Ajourførte lover §


Laste ned ppt "1. 2 Framtidig kommunal eierstruktur - organisering Holdt første gang Aust-Agder 23.04.02 Rolv Rynning Hanssen Plan- og utredningskontoret."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google