Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016.

Presentasjon om: "Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016

2 Problemstilling PolitikkRettenSamfunn Forholdet mellom politikk, retten og samfunn

3 Oversikt Politikk, retten og samfunn –Begrepene «politikk» og «retten» –Teoretiske forståelser av rett og politikk –Grensene mellom politikk og rett –Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Rettsliggjøring Lovers virkning

4 Begrepet «politikk» «… et kompleks av verdier, idealer eller ideologier (av økonomisk, sosial eller moralsk natur), samt den rekken av prosesser for disse verdiene blir implementert av offentlige autoritative apparat for å gjelde hele samfunnet, via skapelsen av rettsregler.» Cotterrell 1997, fra Hammerslev 2013

5 Begrepet «retten» «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner som i siste instans har ansvaret for utøvelsen av disse reglene eller kontrollen med at de blir fulgt, og ikke-formelt vedtatte regler basert på såkalt sedvanerett» Mathiesen 2011

6 Grensen og skillet mellom rett og politikk Rettens rolle i politikken Politikkens rolle i retten

7 Rett og politikk som system RettØkonomiPolitikkReligionKunstTeknologi Masse- media Kjærlighet

8 Systemteori Samfunnssystemer med funksjonell differensiering –Systemer avsondret fra samfunnet –Systemer som kommunikasjon –Systemets programmer og binære kode –Systemer som autopoiesiske og selv- reproduserende –Kognitivt åpne og operasjonelt lukkede –Interaksjon mellom system: irritasjon, ikke-kausalt –Forholdet mellom systemene: strukturelle koblinger og systemets ytelser

9 Habermas Politikken «innleiret» i retten –Tette bånd mellom rett og politikk –Vanskelig å skille rett og politikk fra hverandre –Dog: rettslig autonomi, som særpreger retten Skiller den fra politiske diskurser Rett som integrert del av maktutøvelse Rett som et maktspørsmål Rettens påvirkning av politikken Legitimitet og rett

10 Grensen og skillet mellom rett og politikk Politikkens rolle i retten –Rett som uttrykk for makt –Skjønn ved tolkning og rettsanvendelse –Rettens fleksibilitet overfor politikk –Utydelige skiller mellom politiske lovgivningsprosesser og retten Rettens rolle i politikken –Rettens rolle i politikken –Rettslige aktørers rolle i politikken –Rettsutvikling som politikk

11 Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Forutsetninger for hverandre Funksjonsforskjeller Interagerer I et spenningsforhold med hverandre

12 Rettsliggjøring Om Makt- og demokratiutredningen Begrepet «rettsliggjøring» Beskrivelsen av rettsliggjøring i Makt- og demokratiutredningen Kritikken av maktutredningen fra Kristian Andenæs –Faktiske beskrivelse –Normativ og teoretisk forståelse

13 Makt- og demokratiutredningen Mandat: «(…) vilkårene for det norske folkestyret og endringene i disse.» Maktforståelse Demokratiforståelse «Folkestyrets forvitring»

14 Demokratiforståelse Demokrati som statsform Demokrati som rettigheter og rettsstatlige garantier Demokrati som samtale og deltagelse Demokrati som verdigrunnlag

15 Om Makt- og demokratiutredningen Minskende deltagelse i og interesse for politiske prosesser Endring i partistrukturen Mindretallsparlamentarisme Fragmentering av statlig sektor – statskapitalisme Forfeilet likestillingsarbeid Rettsliggjøring

16 Begrepet «rettsliggjøring» i MDU Stadig flere områder i samfunnet blir regulert gjennom lover. Domstolers og andre rettsorganer får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet. –Internasjonaliseringen binder Norge til overnasjonalt regelverk og overnasjonale domstolers fortolkning –Nasjonal rettighetsfesting –Politiske interesser blir formulert som rettskrav Rettsliggjøring fører til maktforskyvning.

17 Internasjonalisering Internasjonale handelsavtaler og EU-/EØS- rett –Utvikling av regler – «lex mercantoria» –Internasjonal lovgivnings- og avgjørelseskompetanse Internasjonale menneskerettigheter –Internasjonal avgjørelseskompetanse –Utvidet rettighetsvern

18 Nasjonal rettighetslovgivning Rettighetslovgivning –Eksempelvis helserettigheter, rett til utdannelse, rett til barnehageplass Grupperettigheter –Eksempelvis urfolksrettigheter, likestillingsrettigheter og rettigheter for kulturelle minoriteter

19 Interesser som rettskrav Avveininger mellom rettigheter foretas av domstoler Interessekamp som rettskrav

20 Virkning av rettsliggjøring Maktforsyvning fra politikk til retten –Innskrenkning av politisk handlingsrom –Båndleggelse av lokalt selvstyre –Utilsiktede former for ulikhet –Økt etterspørsel etter advokattjenester –Avgjørelser i «lukkede rettsrom»

21 Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese Kritikk av det empiriske grunnlaget –Domstolenes virksomhet har ikke økt –Juristene har mindre innflytelsesrike stillinger innen forvaltningen, og mer i næringslivet –Rettsliggjøring i form av rettighetslovgivning har lite effekt –Rettsliggjøring innebærer ikke faktisk forflytning av makt fra politikere til retten, men fra profesjoner til politikken

22 Domstolenes virksomhet ÅRSivile dommer i HR pr år 1900 – 1935200-450 1950-tallet90-140 1960-tallet90-110 1970-tallet70-90 1980-tallet60 199297 200261

23 Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese Kritikk av det normative og teoretiske grunnlaget –Normativ forståelse av demokrati –Forståelse av forholdet mellom rett og politikk Teoretisk Faktisk –Praktisk deltagelse i lovgivningsprosesser –Økt kompleksitet i samfunnet –Håndheving av lovgivning

24 Kritikk av kritikken av MDU Forståelsen av maktforskyvelse Betydningen av domstolsprøving Ulikhet ved regelhåndhevelse –Rettighetsfesting –Fragmentering av lovgivningen

25 Alternative forståelser av rettsliggjøring Habermas: rettsliggjøring – rettslig regulering av flere livsområder –stadig mer tett og detaljert utformet lovgivning –Rettsliggjøringens faser –Rettsliggjøringens virkning Hammerslev (bygget på Cotterrell): –Rettsliggjøring som spesialisering –Skiller rett og politikk

26 Oppsummering rettsliggjøring Hva er rettsliggjøring Kritikken av rettsliggjøringstesen Forholdet mellom rettsliggjøring og øvrige teorier om politikk, rett og samfunn

27 Lovers virkning Hvordan virker lover i samfunnet? Historisk bakgrunn Sentrale undersøkelser Konkrete elementer av betydning for lovers virkning

28 Hushjelplovundersøkelsen Hushjelploven av 1948 Representativ intervjuundersøkelse Aubert, Eckhoff, Sveri 1952 Funn –Lite kunnskap om loven –Loven endret i liten grad praksis mellom partene. –Mange kjente reglene, men ikke loven –Svak sammenheng mellom kunnskap om loven og etterlevelse av den

29 Hushjelplovundersøkelsen (forts.) Årsaker til manglende etterlevelse –Fordel ved manglende etterlevelse for begge parter –Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og praktiske forhold –Svake sanksjonsmuligheter –Lovens symbolske funksjon viktigst ved vedtagelsen

30 Rettshjelpsundersøkelser Undersøkelser av «udekket rettshjelpsbehov» Oppsøkende rettshjelpsarbeid, kombinert med forskning –Oslo – Eskeland/Finne Rettshjelp 1971 –Troms – Johnsen Retten til juridisk bistand 1987 –Oslo – Rettshjelp 1991 –Oslo – Rettshjelp 2001

31 Rettshjelpsundersøkelser (forts.) Funn –Stort, udekket rettshjelpsbehov –Størst rettshjelpsbehov hos svakerestilte grupper –Latent behov –Begrenset effekt av juridisk bistand – kunne ikke håndtere underliggende sosiale problemer

32 Om lovers virkning Loven, dens innhold og form Lovens rettslige kontekst Myndigheters håndhevelse Individers holdning til loven Lovprosessen Formidling av loven Strukturelle forhold ved lovers virkning

33 Oppsummering Forhold rett og politikk Rettsliggjøring Lovers virkning