Kan scoringsverktøy brukes som mål på vellykket behandling? Landskonferansen NSFLPS 22. mai 2008 Avd.sjef/avd.overlege Marit Bjartveit Krüger AVDELING.

Presentasjon om: "Kan scoringsverktøy brukes som mål på vellykket behandling? Landskonferansen NSFLPS 22. mai 2008 Avd.sjef/avd.overlege Marit Bjartveit Krüger AVDELING."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Kan scoringsverktøy brukes som mål på vellykket behandling? Landskonferansen NSFLPS 22. mai 2008 Avd.sjef/avd.overlege Marit Bjartveit Krüger AVDELING FOR AKUTTPSYKIATRI

3 WHO: ”… en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære” Prof. Peter Hjort: ”Helse er overskudd til å møte hverdagens krav”

4 Stadsfysikus Fredrik Mellbye

5

6

7 FOKUS: høy faglig standard få skader og bivirkninger god tilgjengelighet og kontinuitet høy brukertilfredshet god ressursutnyttelse

8 Christian Krogh: Kampen for tilværelsen (1888-89)

9 Risikofaktorer for psykisk lidelse  pasient med psykisk lidelse  behov for helsetjenester  aktiv fase/ rest-tilstand Tradisjonell forståelse bruk av (psykiske) helsetjenester Asle Nyman 2006

10 Adferd  lokalsamfunn  tilhørighet/integrasjon  antall i samme bolig Demografiske faktorer Sosioøkonomiske faktorer  inntekt  utdannelse  sosial status  ulykker/vold  rusmisbruk fluktuerende symptom stabile symptom Risikofaktorer epidemiologisk

11 De ulike dimensjoner av psykoselidelse  kronifisert / akutt  defekt-preg / symptomrikdom  primære / sekundære fenomen  rest-tilstand / aktiv fase Tradisjonell forståelse psykologiske tester rating scales Yves Lecrubier 1996

12 Posit i ve symptomer  upassende følelser  tankeforstyrrelser  bisarr adferd Disorganiseringsdimensjon Negative symptomer  neglisjering av egne behov  anhedoni  affektmatthet  hallusinasjoner  vrangforestillinger fluktuerende symptom stabile symptom De ulike dimensjoner av schizofreni

13  depresjon  medikamentbivirkninger  institusjonalisering Sekundære negative symptom kan svekkes eller opphøre spontant De ulike dimensjoner av schizofreni

14  affektmatthet  affektiv tilbaketrekning  svekket sosial tilknytningsevne  redusert engasjement  språkfattigdom  anhedoni Prodromalsyndrom for schizofreni svekker nære relasjoner

15

16 Expert Group: remisjon ved schizofreni  realitetsbrist  disorganisering  initiativløshet/ anhedoni  vrangforestillinger  hallusinasjoner  problem med å komme i gang med aktiviteter  katatoni  dysfori / akatisi negative symptomkriterier for bedring og SAPS, SANS, PANSS, BPRS (+)

17 Hvor skal behandlingen foregå i akuttfasen?  er pasienten til fare for andre?  er pasienten ikke i stand til å ivareta egne behov?  står pasienten i fare for å lide overlast?  er poliklinisk behandling ikke mulig? innleggelse i sykehus minst mulig tvang

18 Behandlingsstrategi ved schizofreni  Verifiser diagnosen  Begynn medikamentell behandling “duration of illness prior to neuroleptic medication may be one of the most important determinants of future relapse” Professor R.M. Murray, University of London

19

20 Respons som behandlingsmål?  Pasienten har klar symptomlette, men er fortsatt preget av symptomer  > 50% reduksjon i i symptomenes alvorlighetsgrad feks HAM-D/MADRS ved alvorlig depresjon Frank & al. Arch Gen Psychiatry 1991 MB Keller JAMA 2003

21 Remisjon ved schizofreni  symptomatisk remisjon: lite uttalte symptomer > 6 mndr til forskjell fra normalbefolkningen  syndromal remisjon: fravær av grense psykotiske symptomer > 6 mndr og ikke avvikende ihht til normalbefolkningen John Kane & al. 2005

22 Å måle remisjon ved schizofreni:  Forventninger om behandlingsresultat: ut over akutte krise?  GAF-F/GAF-S?  klinikerens erfaringer ihht psykososiale intervensjoner

23 Å måle remisjon ved schizofreni:  Forbedringer ved psykofarmakologisk behandling: remisjon som behandlingsmål  Behov for klinisk og forskningsbasert definisjon av remisjon

24 Hvorfor vektlegge remisjon?  Respons er ikke optimalt: sannsynlighet for tilbakefall videre utvikling av behandlingsresultat varig funksjonssvikt  økende vektlegging av langtids effekt psykososialt funksjonsnivå QoL

25