Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Perspektiv på skolebasert kompetanseutvikling Suksessfaktorer og fallgruver.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Perspektiv på skolebasert kompetanseutvikling Suksessfaktorer og fallgruver."— Utskrift av presentasjonen:

1 Perspektiv på skolebasert kompetanseutvikling Suksessfaktorer og fallgruver

2 Aure Kommune Eva BergEnhetsleder skole Mille Aarvåg Rektor Aure barne- og ungdomsskole Enhet skole: Aure barne- og ungdomsskole (ABUS): elever Leira skole: elever Nordlandet skole: elever Straumsvik skole: elever Sør-Tustna skole: elever Aure voksenopplæring (AVOKS): 35 elever

3 Innramming Vi vil dele våre erfaringer med dere når det gjelder kommunens og skolens deltakelse i UiU med hovedvekt på hva vi mener vi har lært gjennom dette prosjektet som vi har tatt med oss videre i vårt utviklingsarbeid.

4 Bakgrunn for deltakelse  Ønske om utviklingsarbeid – UiU kom beleilig  Ønske om å få ei felles satsing – alle skal dra i samme retning – utvikle Aureskole  Faglig utvikling – forbedre resultatene

5 De ulike rollene i UiU Utviklingsveileder Skoleeier Rektor Ressurslærer

6 Organisering i kommunen Læringsglede Rektorgruppa og enhetsleder styringsgruppe Avgiverskoler og mottaksskoler koblet sammen med felles satsingsområder og felles ressurslærer Vårt kompetansemiljø: Høgskolen i Volda

7 Organisering i kommunen forts. Dialogsamlinger for alle ansatte med bistand fra eksternt kompetansemiljø Lederstøtte for rektorene mellom dialogsamlingene med bistand fra eksternt kompetansemiljø Felles samlinger for skoleledere og ressurslærere

8 Arbeidsmåter og verktøy Dialogkonferansemodellen: Lærende nettverk Aksjonslæring Observasjon IGP Skriftliggjøring

9 Organisering av UiU, Aure barne- og ungdomsskole, Oppstart og motivering våren -13 JA – dette vil vi vere med på, alle var positive og forventningsfulle! Satsingsområder: Klasseleiing Rekning i alle fag

10 Forventningar til satsinga: Ei jamn stigning mot målet …

11 Realistisk framstilling av arbeidet…

12 Metode/reiskap: Kompetanseheving vha. HIVO Dialogseminar, skriftleggjering på fleire nivå, mentorfunksjon. Aksjonslæring: Planlegging, gjennomføring, observasjon, refleksjon, evaluering/endring: REFLEKSJON og skriftleggjering. IGP Individuelt Gruppe Plenum, med tenkeskriving/logg Faste periodeplaner. når kva, kven, korleis,.. forpliktande og tydelege Tidsressurs Framforhandla med ATV og lagt inn i arbeidstidsavtalane. Ressurslærar: Kompetanseheving, motivert, tid til arbeidet, samarb. m/ rektor og tilsette

13 Eks. på periodeplan, Abus: «Læringsglede 3.semester, hausten 2014» Veke/datoAksjonAnsvar V 33 15/8Kursdag. GROW-modellen for kollegaobservasjon, tilpassa ved Siv Sødal Sodin skole. Arbeid i grupper Mille Alle gjennomfører v. 36 1/9Felles info om arbeidsplana m/tid og innhaldMille V 36 5/9Gruppene bestemmer observasjonsøktene, lever oversikt over datoar til rektor innan 5/9 Observasjonsgruppene V 37I eller G. Arbeid med planlegging observasjon. Gjer klar til førsamtale for observasjon Observasjonsgruppene V 37 10/9Leiarmøte med R A Andreassen frå HIVOMille V 38 15/9Arbeid på observasjonsgrupper. Planlegg/observer Observasjonsgrupper V 38Arbeid på observasjonsgrupper. Planlegg/observer Observasjonsgrupper V 39 22/9Felles erfaringsdeling frå observasjonsgrupperMille avtaler med 3 grupper V 39Arbeid på observasjonsgrupper. Planlegg/observer Observasjonsgrupper V 40Arbeid på observasjonsgrupper. Planlegg/observer Observasjonsgrupper V 41HaustferieAlle V 42 13/10Arbeid gruppevis med rapporten, frist 24/10Observasjonsgrupper V 42Arbeid på observasjonsgrupper. Planlegg/observer. Rapportskriving Observasjonsgrupper V 43 20/10Felles erfaringsdeling frå observasjonsgrupper. IGP, speeddate Mille + alle V 43Arbeid gruppevis med rapporten, frist 24/10Observasjonsgrupper V 44Rektor samanfattar fellesrapport frå Abus. Leverer til HI Volda seinast 31/10 Mille V 45 3/11Dialogseminar AureAure + HIVO V /11 Leiarsamling, 1.pulje ungdomsskolesatsingaMille Nov.-des.Vegen vidare – kva/korleisEiningsleiar +Rektorar Arbeidsplan for Abus MÅL: Utvikle kompetanse i læringsleiing hos alle  Automatisering av innlærte ferdigheiter  Auka openheit mellom kollegaer  Utvikle delingskulturen ved skolen  Erfare kollegaobservasjon satt i system  Bli tryggare i rolla som læringsleiar  Auka kompetanse hos lærarar skal gi auka kompetanse hos elevane TIDSBRUK: Annakvar måndag i fellesplanleggingstida 1 lagsmøte i veka Observasjonstid i skoledagen, undervisning

14 Observasjon som metodikk 1.Eigenobservasjon, vår 14 2.Kollegaobservasjon, haust 14 3.Open observasjon, vår 15

15 Eigenobservasjon, vår 14 Ta tak i eigen undervisningspraksis Før logg på godt planlagt timar Elevane brukar evalueringsskjema m tilbakemld. (kva lærte dei, kva var bra/kunne vore bedre, kva gjorde lærar bra, kva gjorde elev bra, gode råd, …) Refleksjon på lagsmøter. + og –. To stjerner og eit spørsmål

16 Vurderingsverkty, elev Kor ofte? Kor godt lærer eg Svært ofte Ganske ofte Av og til Sjeldan/ aldri Undervisningsaktivitet/ måteMykjeNokoLite Ingen ting Tavleundervisning/ høyrer på lærar Høgtlesing saman av lærestoff (frå boka) Stillelesing frå læreboka, samtale Svarar på spørsmål frå lærar Arbeider på PC Arbeider saman med ein medelev (par) Arbeider i gruppe Gjer oppgåver åleine Praktiske oppgåver (lagar ting) Videoundervisning Spel Dramatisering Presentasjonar/framføring for klassen Klassesamtale Vurderingsverkty

17 Observasjon, elevskjema 1.Har du lært noko denne timen? Dersom ja: Skriv ned maks fire ting du har lært: Kvifor lærte du noko: Dersom nei: Kvifor ikkje: Kva kunne ha vore gjort annleis? Av læraren: Av deg: Mista du fokus på noko tidspunkt? Kva var det som fungerte bra denne timen?  LÆRAR: Spørsmål til eigen logg: Kva arbeidsmåte brukte du denne timen? Kva var målsetjinga med timen? Kva trur du elevane fekk med seg? Følte du at elevane nokon gong mista fokus? Evt anna

18 Kollegaobservasjon, haust 14 GROW-modellen. (H.Fjørtoft NTNU og Sodin skole). (Goal, Reality, Obstacles/Options, Way forward ) Fast metodikk med skjema for ulike fasar: førearbeid, gjennomføring og refleksjon/etterarbeid. Skriftleggjering. Alle tilsette var med Faste observasjonsgrupper. 3 lærarar + 1 adm + 1 assistent Gruppa avtalte datoar for gjennomføring innan 2mnd periode. Observasjonsfokus: Læringsleiing: Oppbygging, leiing og samanheng i undervisningsøkta.

19 Kollegarettleiingsskjema som vi bruka: A)MÅL A)FUNGERTE GODTA)SPØRSMÅL Mål for elevane Mål for undervisninga mi A)VERKELEGHEIT A)VAL (TIPS)A)VEGEN VIDARE For elevane For undervisninga mi Rekkeframlegg: Kva fungerte godt? 2.Spørsmål til læraren 3.Lærar svara på sp.mål 4.Drøft, kva er summen av alle observasjonane? (verkelegheita) 5.Tips til vidareutvikling, kva bør vere med vidare? 6.Kva vil lærar ta med seg vidare? Nyttig for framtida.

20 Open observasjon, vår 15 Alle opnar for at ein kollega stikk innom og observerer. Alle gjer avtale om minst 1 observasjon. Mål for timen sendast observatøren. Tilbakmelding munnleg eller skriftleg med: 2 * og 1 ? Observasjonsforma var veldig naturleg, også på tvers av hovudtrinna – greier vi å vidareføre dette utan «tvang»?

21 Observasjon = Skarpare fokus/bevisstgjering! Systematisk gjennomgang av ei undervisningsøkt, bevisstgjering og auka kunnskap om seg sjølv/andre. Utviklingspotensiale Kva lærer den som blir observert? Kva lærer dei som observerer? Tips – kva kan vi endre?/ vidareutvikle? Det treng ikkje vere noko gale! Korleis tek vi det? Ris – ros Sjå etter forskjellane på ulike klassetrinn, vi har ulik kvardag for. Læringsfokuset endrar seg på ulike alderstrinn (også krav og kapasitet)

22 Refleksjon i 10 min PÅSTAND: På min skole/kommune har vi strukturer for læring, deling og refleksjon som forplikter alle lærere 1. Individuelt: alle tenker gjennom påstanden ca. 1 min 2. Hver enkelt av deltakerne sier seg ENIG – DELVIS ENIG –UENIG i påstanden 3. Åpent for refleksjon/ argumentasjon. Gi eksempel og en kort begrunnelse, ca 8 min Enig Delvis enig Uenig

23 Vurdering for læring Prosjektperioden UiU ble avsluttet nov/des 2014 Pulje 5 i Vurdering for læring startet høsten 2014 Alle skolelederne ønsket å fortsette med utviklingsarbeid, men utfordringa var å se sammenhengen mellom satsingene og å holde trykket oppe.

24 Vurdering for læring Alle skolene med Alle kommunene på Nordmøre med – felles koordinator En kommunal ressursperson Kommunal nettverksgruppe – minst to fra hver skole Lederopplæring for alle skolelederne (IMTEC)

25 VFL, Abus Metode vidareført frå UiU Tidsressurs, kompetanseheving, periodeplan… Undervegs i UiU har vi fokusert på vurderingsforskrifta og praktisk vurderingsarbeid Dette har ført til at tilsette har, på eige initiativ, tatt fatt i vurdering for læring på ein positiv måte. Behov for å arbeide i faggrupper for å sikre gode lokale læreplaner Behov for kompetanseheving: udir.no, fylkesnettverk, kommunenettverk VFL metode og teorikompetanse. utgangspunkt i dei 4 prinsippa «The paperless change» Gordon Stobart. Dokumentasjon – med måte! 25

26 Kollegalæring, bevisst bruka som metode Gode eksempel frå praksis: «Stjernestund» og kollegalæring, eks. frå praksis. «Slik gjer vi det» Formidla til alle kollegaer =>Refleksjon og evaluering på arbeidslaga Kva kan eg/vi ta med vidare? Utprøving og implementering i undervisning.

27

28 Positive erfaringer Gode Udirsamlinger for de kommunale ressurspersonene God oppfølging av fylkesmannen – fylkesnettverk Positivt at to fra hver kommune får delta på disse samlingene

29 Hva har vi lært sett fra kommunenivået? Viktig med felles satsinger for å løfte alle skolene Større fokus på organisasjonsutvikling Skolebasert kompetanseutvikling med bistand fra eksternt kompetansemiljø oppleves som en god, men krevende strategi. Viktig å få til et godt samarbeid med UH, der forventninger og krav til hverandre er avklart. Aksjonslæring er et viktig redskap for skoleutvikling framover Skolelederne er blitt pedagogiske ledere for sitt personale Skoleeier mer aktiv i skoleutvikling Kompetanseutvikling for alle – skoleeier – skoleleder-lærer-elev

30 Hva har vi lært? (utdrag fra sluttrapportene til barneskolerektorene) Vi er på veg mot ein enda betre læringskultur her ved skolen. Observasjon og kollegaveiledning har gitt oss eit grunnlag for å vere sparringspartnarar i arbeidet i klasserommet. Det er lettare å drive skoleutvikling når ein er med i eit større nettverk. Med felles satsingsområde for heile kommunen, blir vi ikkje så sårbare, sjølv om vår skole er liten.

31 Kva har vi lært ved Abus? Felles kompetanseheving med utgangspunkt i nasjonale satsingar gir oss fagleg tryggheit – profesjonalitet. Vi treng innspel og støtte frå UH-sektoren til leiar og tilsette for å vere profesjonelle. Vi må ha kunnskap for å gjere val og styre mot mål. Vi har lært gode arbeidsmetodar for samhandling. Må arbeide målretta, systematisk og forpliktande over lang tid. Leiar må styre mot felles mål og halde fast på målet med milepålar for evaluering undervegs. Leiar må vere aktivt med i arbeidet sammen med tilsette. Involvering. Stor fordel å ha med ressurslærar(ar?) for forankring og tettare oppfølging. Må avklare tidsressurs til utviklingsarbeid m ATV. Følg plana – gjennomfør!

32 Kva har vi lært ved Abus? Målet er å inkludere alle i ein felles kultur: «Slik gjer vi det ved Abus»: felles grunnprinsipp og visjonar. Kontinuerlig fokus - krevande! Viktig at heile skolen er med , men kan differensiere vegval undervegs til målet. Skolebasert kompetanseutvikling gjer oss til ein meir profesjonell organisasjon. Skolebasert kompetanseutvikling må prioriterast!  Det har vore spennande, utfordrande og lærerikt å vere leiar av utviklingsarbeidet.  Det har vore spennande å sjå det gode samarbeidet mellom kollegaer med utveksling av undervisningsmetodikk, gode tips og refleksjonar kring kva som fungerer for enkeltelevar og klassar. Kva som gir best læringsutbytte for eleven!

33 Utfordringer sett fra kommunenivået Organiseringen med å koble avgiverskoler og mottaksskoler var ikke så heldig for den kollektive utviklingen – blande kulturer Bedre forankring av UiU I VFL mangler vi et fast kompetansemiljø som kan gi kontinuitet i oppfølgingen av skolene. Mindre eksterne ressurser i VFL enn i UiU Holde trykket oppe etter 2,5 år med prosjekt

34 Utfordringer (Utdrag fra sluttrapporter til barneskolerektorene) Første semester var mest krevjande der det var vanskeleg å finne forma, finne vår innfallsvinkel. I starten av prosjektet var arbeidet ved skolen for ustrukturert, det vart ikkje laga ei god plan som dei tilsette kunne ha som rettesnor. I tillegg var nok forventningane til kvar enkelt litt for diffuse.

35 Utfordringar, Abus:  Tidsressursen. TTT, ting tek tid…  Felles forankring for alle tilsette. Deltid, nytilsette, snart ferdig…  Utvikle erfaringar til varig praksisendring Har arbeidet fått varig effekt – kor er vi ? Fasar i utviklingsarbeid: Initiering, Implementering, Institusjonalisering  Kommunikasjon, felles forståing  Mindre ressursar til VFL enn UiU. Kompetanseheving, «sparing»  Halde på trykket og gnisten oppe hos alle!

36 Refleksjon i 10 min PÅSTAND: Min skole er en lærende organisasjon. Vi har mange tegn som viser det. 1.Individuelt: alle tenker gjennom påstanden ca.1 min 2.Hver enkelt av deltakerne sier seg ENIG –DELVIS ENIG –UENIG i påstanden. 1.Åpent for refleksjon/ argumentasjon. Gi eksempel på praksis som viser en lærende organisasjon, ca 8 min Enig Delvis enig Uenig

37 Takk for oss


Laste ned ppt "Perspektiv på skolebasert kompetanseutvikling Suksessfaktorer og fallgruver."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google