Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Eldre og bilkjøring Anne Brækhus Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Ullevål sykehus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Eldre og bilkjøring Anne Brækhus Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Ullevål sykehus."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Eldre og bilkjøring Anne Brækhus Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Ullevål sykehus

2 2 Eldre og bilkjøring over 65 år har førerkort, antallet vil øke. Personer over 65 år kjører mindre enn andre aldersgrupper Eldre vil antakelig kjøre mer i gjennomsnitt enn de gjør i dag.

3 3 Eldre og bilkjøring, ulykkesrisiko Bilførere i alderen 75 år + er innblandet i flere trafikkulykker enn noen andre aldersgrupper (bortsett fra bilførere år) Eldre førere er oftere skyldig part i ulykker de er innblandet i. De er overrepresentert i kryssulykker og ulykker ved feltskifte. Vil lengre kjøreerfaring påvirke ulykkesrisiko i positiv retning?

4 4 Eldre og bilkjøring Transportbehov- Uavhengighet - Autonomi Mange ser på bilkjøring som en rett, færre ser på det som et privilegium Alle alternative måter ses på som underlegne i forhold til å kjøre selv Tap av førerkort = tap av autonom livsstil ”The automobile is a potent symbol of our freedom” (Odenheimer, 1993)

5 5 Aldersrelaterte forandringer med potensiell effekt på kjøring Kognitiv funksjon Psykomotorisk tempo reduseres Reaksjonstid forlenges Hukommelse svekkes Fysisk funksjon Motorisk styrke avtar Reduksjon i koordinasjon Reduksjon i fleksibilitet Reduksjon i hurtighet

6 6 Aldersrelaterte forandringer med potensiell effekt på kjøring Synsfunksjon Nedgang i synsskarphet (statisk og dynamisk) Perifert synsfelt avtar Det totale horisontale synsfelt avtar fra 170 til 140 grader ved 50-års alder Motstand mot blending avtar pga forandringer i linsen. Økt restitusjonstid etter blending. Nedsatt synsskarphet ved lav belysning Nedsatt mørkeadaptasjon

7 7 § 34 Opplysninger i forbindelse med førerkort eller sertifikat Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet *. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlig myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift. * til myndighetene som har utstedt førerkortet eller til politiet

8 8 Gjeldende forskrifter §48 med forskrifter Dersom legen finner at innehaver av førerkort har en varig helsesvekkelse som gjør det uforsvarlig at han fortsetter å kjøre motorvogn i de(n) klasse(r) førerkortet gjelder for, eller han har en midlertidig helsesvekkelse som medfører dette for en periode av 6 måneder eller mer, skal legen gi skriftlig advarsel til innehaveren om forholdet. Melding om at slik advarsel er gitt skal samtidig gis fylkeslegen, med vurdering av om førerkortet bør inndras helt eller delvis og med eventuelle andre opplysninger som kan belyse forholdet.

9 9 Legeattest for førere over 70 år Synsstyrken er < 0.5 når begge øyne undersøkes samtidig, evt. med korreksjon. Synsfeltet er normalt på minst ett øye Det må ikke vært anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser/synkoper av annen eller usikker årsak) i løpet av de siste 12 mnd. Det er ikke mental reduksjon, personlighetsavvik eller sinnslidelse som kan være farlig i trafikken

10 10 Legeattest for førere over 70 år Det er ikke misbruk av alkohol eller andre rusmidler Det er ikke bruk av legemidler i doser som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne (sedativa, hypnotika, antipsykotika og analgetika) Det er ikke andre sykdomstilstander som kan gjøre føreren usikket til å føre motorvogn Melding til fylkeslegen Henvist til spesialist Attesten er gyldig til

11 11 Regler for helseattest Varighet: Helt friske personer mellom 70 og 75 år, bør kunne få attest med gyldighet inntil fem år. Dersom det er sykdom eller svekkelse som kan få konsekvenser for kjøreevnen, må gyldigheten gjøres kortere, f. eks. ett år. For personer over 75 år, vil det ofte være rimelig å gi attesten gyldighet i ett år.

12 12 Saksgang for førerkort Pasient  Lege  Fylkeslegen   Politiet Justisdepartementet

13 13 Retningslinjer for førerkort Legens oppgave er å vurdere de faktiske medisinske forhold. Avveiningen mot sosiale forhold bør overlates til Fylkeslegen. Meldeplikten gjelder i prinsippet enhver lege som har befatning med pasientens aktuelle tilstand. Melding kan ikke unnlates med begrunnelse at pasienten er henvist til spesialist. Det er politiet som fatter vedtak om inndragning av førerkort. Avtale om praktisk prøve kan avtales direkte mellom pasient og trafikkstasjon (tidligere biltilsynet), dersom det ikke lykkes har politiet anledning til å kreve førerprøve. Pårørende eller andre som bekymrer seg for kjøreferdigheten, må kunne gjøre politiet oppmerksom på forholdet, uten å nødvendigvis informere legen.

14 14 Veiledning for utfylling av helseattest m.v IK-2562 Pkt 2Anfallsvis opptredende Karenstid 12 mnd hjernefunksjonsforstyrrelser Pkt 3Sinnslidelser/psykisk utvik-”Skjønn” /MMS linshemming /demens Pkt 5Bruk og misbruk av medikamenterbenzodiazepiner og narkotiske stoffer: maks dose Pkt 6Diabetes mellitusvelregulert: ok Pkt 7 og 8Hjerte- og karsykdommerok Pkt 9Hørselssvekkelseikke spes. krav

15 15 Veiledning for utfylling av helseattest m.v IK-2562 Pkt 10 og 11FørlighetssvekkelseStasjonær Pkt 12Andre tilstander som gjørApoplexi føreren usikketTIA Generell helsesvekkelse Kronisk lungesykdom Pkt 13 og 14Visus og optisk korreksjonVisus 0,5 begge øyne Pkt 15 og 16SynsfeltKontraind ved homonym hemianopsi Pkt 17Ensidig visusreduksjonKarenstid 6 mnd

16 16 Veileder for utfylling av helseattest Punkt 2. Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser - bevissthetsforstyrrelser Epilepsi Alkoholutløste krampeanfall Abstinenskramper Vasodepressive, eller carotis sinus syncoper Narkoleptiske innsovningsanfall Katapleksier Syncoper ved hjertelidelser Migraine accompaigne TIA anfall

17 17 Punkt 2. Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser - bevissthetsforstyrrelser Karenstid er 12 mnd for kl. B(E) I utgangspunktet vil ethvert anfall med bevissthetstap omfattes av førerkortforskriften. Det må likevel utøves medisinsk skjønn Åpenbare banale besvimelser, for eksempel i forbindelse med blodprøvetaking, blodgivning, harde fysiske anstrengelser i ekstrem varme, annen akutt sykdom er som regel ikke trafikkmessig risikable, og hindrer vanligvis ikke at førerkortforskriftens helsekrav anses oppfylt.

18 18 Hjerneslag, TIA-anfall Pkt 12. Andre tilstander som kan gjøre føreren usikket Forskriftens helsekrav kan ikke gjøres så detaljerte at de dekker enhver tilstand som kan være farlig i trafikken. Apoplexi, hemiplegi, halvsidig neglekt Lammelser omfattes av bestemmelser om førlighet jf. pkt 11. I enkelte tilfelle går f. eks en hemiplegi tilbake uten motoriske eller sensoriske utfall. Halvsidig uoppmerksomhet (neglekt) kan imidlertid bestå, og medfører helt uakseptabel trafikkrisiko. TIA Dersom risikoen for nye attakk ikke anses som liten, bør førerkortforskriftens helsekrav anses ikke oppfylt.

19 19 Parkinsons sykdom Ingen eksplisitte krav/kriterier i forskriftene Legeattest NA 0202: Pkt 10: Har søkeren nedsatt kraft eller koordinasjon i ben eller armer, eller mangler han/hun naturlig grep i en eller begge hender? Pkt 11 Har søkeren førlighetsnedsettelse som ikke er stasjonær? Legeattest NA 0202 og NA 0202c: Det er ikke bruk av legemidler i doser som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne (sedativa, hypnotika, antipsykotika og analgetika) Legeattest NA 0202c: Det er ikke mental reduksjon, personlighetsavvik eller sinnslidelse som kan være farlig i trafikken

20 20 Parkinson og bilkjøring Heikilla et al, Decreased driving ability in people with Parkinson’s disease J Neurol Neurosurg Psychiatry pasienter (gj. alder 59) med mild til moderat grad av idiopatisk Parkinson sykdom (Hoehn og Yahr stadium 1-3) 20 matchede kontroller Nevrologen overestimerte pasientene i forhold til sensor og psykologens vurdering Åpenbare trafikale vanskeligheter hos Parkinsonpasienter selv i et mildt og moderat stadium av sykdommen

21 21 Hvor stort er problemet? Hvor mange personer med demens kjører bil? Ukjent nye demenstilfeller pr. år i Norge 20-30% av personer med demens fortsetter å kjøre???

22 22 Demens og bilkjøring Friedland 1988: 4,7 ganger flere ulykker i demensgruppen Waller 1967: ”Senile oldsters” Carr 1990: 23% av bilførerne trengte hjelp til å kle på seg eller å bade Toukko 1995: 2,5 ganger høyere ulykkesfrekvens hos pasienter med demens Trobe 1996: Ingen forskjell i ulykkesfrekvens

23 23 Problemer personer med demens kan ha i trafikken Kjører seg vill i (tidligere) kjente omgivelser Kjører saktere for å kompensere for usikkerhet Klarer ikke å følge skilting Kjører feil vei i rundkjøringer Velger feil kjørefelt Klarer ikke å skifte felt Kjører på rødt lys Problemer i kryss

24 24 Symptomer ved demens som kan vanskeliggjøre bilkjøring Rom-retningsproblemer Nedsatt oppmerksomhetsfunksjon Redusert intellektuell funksjon (eks. dømmekraft, planlegging) Hukommelsesreduksjon Redusert sykdomsinnsikt

25 25 Demens og bilkjøring Hunt og medarbeidere JAGS )13 friske kontroller 2)12 pas. med mulig demens av Alzheimers type 3)13 pasienter med mild demens av Alzheimers type Vanlig legeundersøkelse, nevropsykologisk undersøkelse, pasient og pårørendes vurdering av kjøreferdigheter, praktisk kjøretest

26 26 Demens og bilkjøring Hunt og medarbeidere JAGS 1993, forts. Resultater: 40% av pasienten i gruppe 3 strøk på den praktiske prøven Faktorer som viste størst sammenheng med den praktiske prøven: nedsatt rom-retningssans nedsatt språkfunksjon nedsatt oppmerksomhetsfunksjon Evne til å følge instruksjon, til å bedømme, og forstå trafikkskilt var sterkest korrelert med den praktiske kjøringen

27 27 Demens og bilkjøring Hvordan skal man avgjøre når en person med en demenssykdom ikke lenger er i stand til å kjøre? Tenk på problemet! Retningslinjer fra Statens Helsetilsyn Ingen ”fasit”, bruk skjønn Avgjørelsen bygger på kombinasjon av ulike opplysninger

28 28 Vurdering mht. skikkethet Medikamenter Pårørende Nevropsykolog Legeundersøkelse primær/spesialist Vurdering av pasienten Samtale og Praktiske somatisk statuskjøreferdigheter

29 29 MMS: Oftest tilstrekkelig til kjøring, med mindre andre forhold taler i mot MMS: Ofte uforenlig med kjøring Videre utredning? Praktisk prøve? MMS: < 20Diskvalifiserer for kjøring dersom fylkeslegen ikke finner meget gode holdepunkter for det motsatte

30 30 Nevropsykologisk undersøkelse Opplysninger om spesifikke utfall ”Second opinion” Ikke nødvendig hos alle Ingen fullgod overensstemmelse med praktisk kjøreprøve

31 31 Vurdering av praktiske kjøreferdigheter Vurdering av praktiske kjøreferdigheter: Ofte nyttig i tillegg til ”kontorvurdering” Ulemper: Ikke pasientens egen bil Ikke akutte situasjoner Variasjon i pasientens tilstand / kjøremiljøet Ressurskrevende Krav til: Varighet Kjente og ukjente områder Kompliserte situasjoner Gullstandard eller subjektiv avgjørelse? Ingen standardisert vurdering

32 32 Hvis pasienten ikke lenger skal kjøre Fokuser på fare for andre Eget ansvar (Vegtrafikkloven) Bruk tid. Ta det, hvis mulig, opp i løpet av flere konsultasjoner. Vurder/informer om alternative transportmuligheter Opplys om klagemuligheter Bekreftelse av tapet

33 33 Studie: bilkjøring og demens Vurdering av praktiske kjøreferdigheter Bestått Ikke bestått Alder70 år77 år Varighet1,7 år3,45 år MMS26,327,1 OLT27,521,4 Trail A64 (47-75)102 (45-150) Trail B

34 34 Er leger flinke nok til advare pasientene? Syncope:driving advice is frequently overlooked (art 226) MacMahon et al, Postgraduate Med J 1996 N=64 alder (gj. snittsalder 72 år) henvist til synkopeklinikk Gjennomsnittlig 16 episoder (1-100 episoder). Bare 13% hadde blitt forespurt om de kjørte bil Alle pasientene hadde blitt undersøkt av GP, 60 stykker hadde også blitt undersøkt en eller flere ganger av spesialist

35 35 Er leger flinke til å advare pasientene? The prevalence of drivers in acute geriatric wards Morgan et al, pasienter henvist til en akutt geriatrisk avdeling 19% kjørte fremdeles 79% av dem hadde signifikante symptomer som kunne affisere kjøring diabetes type 2 (3 pas), syncoper (5 pas) TIA (2 pas), angina under bilkjøring (3 pas), artrose i kne, hofte eller nakke (18 pas) Ingen hadde blitt advart av lege


Laste ned ppt "1 Eldre og bilkjøring Anne Brækhus Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens Ullevål sykehus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google